Også i andre halvår skjedde det mye i bloggsammenheng. Jeg har her plukket ut en sak fra hver måned fra juli til desember, saker som fikk god respons og som jeg synes var spesielt minneverdige.
I august drev Morten og jeg og planla det store bruløpet. En kveld øvde vi på langing av drikke på drikkestasjon. Vi langet Gammeldansk og hadde det riktig så trivelig. Men det varte kun til vår respektive koner oppdaget hva vi holdt på med. http://terjeaa.blogg.no/1409323061_drikkestasjon_under_b.html
I september står brujubileet og bruløpet som den store begivenheten. I all beskjedenhet må jeg si at dette ble en stor suksess, 213 deltakere i løpet, stor pressedekning, fornøyde deltakere og mye moro for store og små. http://terjeaa.blogg.no/bogen_bru_50_r.html
I november hadde jeg fjøsbesøk av barn og foreldre fra Kjella barnehage. De kjempet med alle midler for å få åpen barnehage fem dager i uka. I ettertid har jeg forstått det slik at dette bildet av Eli Dullum ble utslagsgivende. Hennes barske oppsyn skremte samtlige kommunestyremedlemmer til å stemme for full åpningstid. http://terjeaa.blogg.no/1415736348_barnehage_i_fjset.html
Ved starten av et nytt år, er det naturlig å se tilbake på det året som akkurat har passert. Så også på denne bloggen, mye moro har det vært for meg. Og det har vært vanskelig å plukke ut små glimt. Men jeg har nå gjort et lite utvalg av ting som jeg husker spesielt godt. Et glimt fra hver måned fra januar til juni i denne omgang.
I januar raste debatten om legers ønske om å reservere seg mot å sette inn spiral. Morten Ulrichsen fulgte opp med å reservere seg mot å selge myggspiral i solidaritet med legene. Han avsluttet etter hvert aksjonen, da han omsider forsto at det ikke er myggspiral som blir brukt som prevensjonsmiddel. Les hele saken her http://terjeaa.blogg.no/1389108698_reservasjon_mot_spira.html
I februar lot jeg meg inspirere av bloggkollega Sophieelise som hadde fotoshoot midt på veien. Dette syntes jeg var så genialt, at jeg rett og slett kopierte henne. Hele saken leser du her http://terjeaa.blogg.no/1392135444_inspirert_av_sophieel.html
I april lanserte Morten og jeg ideen om å danne en storkommune i området, med kommunesenter i Bogen. Morten ble tiltenkt rollen som rådmann, da som rådmann i butikk. Mye tyder på at planene våre har fått stor tilslutning i de aktuelle kommunene. Det er vanskelig å tolke det annerledes når både Vikna, Bindal, Nærøy og Leka kommuner har overlevert sine kommunevåpen til Matkroken Bogen. http://terjeaa.blogg.no/1398882404_storkommune.html
I juni stormet det rundt PR-byrået First House. I den anledning lanserte Morten og jeg vårt eget byrå, Second Cabin. Et rådgivningsbyrå med en helt annerledes profil enn First House. Blant annet ville vi kjøre en linje med fullstendig åpenhet. http://terjeaa.blogg.no/1401871869_second_cabin_andre_hy.html
Det er bare å legge seg flat. Etter avsløringene om at Fotballfrue, eller Caroline Berg Eriksen som hun heter nå, har fikset på bildene på bloggen sin, må også jeg innrømme at jeg har fikset på bildene på bloggen min. Også Sopheelise har nå innrømmet at hun har gjort det. Jeg er utrolig lei meg for at jeg har ført mine lesere bak lyset på denne sjofle måten. Men min intensjon har kun vært å IKKE skape kroppspress, derfor hadde jeg ikke samvittighet til å legge ut bilder som viste hvordan jeg ser ut i virkeligheten. Men nå skal sannheten fram i lyset.
Dette bildet er ganske mye retusjert for å ikke skape alt for mye kroppspress.
Da jeg tok inn juletreet på lille julaften, måtte jeg innrømme at dette treet var det stussligste treet jeg noen gang har tatt inn i huset. Men jeg fikk til slutt tilslutning for at det fikk hyre. Treet hentet jeg i egen skog, tok et som sto helt nede ved vegen, så ble det minimalt med gåing og slit for å hente juletre i år. Men det falt ikke helt heldig ut. Men når det fikk lys, litt glitter og kuler hengt på seg, ble det faktisk ikke så aller verst. Så konklusjonen må bli at juletrær og kvinner har noe til felles. Bare de blir pyntet litt, så er det utrolig hva som kan passere. Og hva angår juletreaccesoirer angår, de er ikke av det moderne og fancy slaget, både lys, fot og duken treet står på, er i bruk for 30. gang i år!
Julen står utålmodig og banker på døren, og maser om at nå må vi bli ferdige til jul. Og det blir vi nok denne gangen også. For hvem kan vel definere hva “ferdig” er. I går var vi på siste handlerunde i Namsos, jeg hadde bruk for nye sko til julens dansing. Nå er jeg vel ingen utpreget danseløve, men håper i det miste på at det kan bli èn dans i løpet av julen. Og jeg bruker aldri å spekulere lenge på hva slags sko jeg skal kjøpe, i går kjøpte jeg mitt sjuende par TopMan mokasiner i rekken. Har aldri funnet sko som er bedre, og et av mine livsmotto er “lisser er noe dritt”, så da er disse skoene midt i blinken for meg. Jeg bruker dem omtrent hver dag gjennom året, når jeg har bruk for finsko, får de bare en omgang med skokrem. Med dette skotipset ønsker jeg alle sammen en riktig god jul!
Som alltid, en stopp ved busskuret ved Lona bru hører med. Det hviler en ekstra ro over dette stedet.
Mine desiderte favorittsko, mitt sjuende par på 30 år, just love them! Designet er helt uforandret så lenge jeg har brukt disse skoene.
I dag har vi holdt på med innspurten i revyøvingene foran premièren 4. juledag. Revy og fest 4. juledag har lange tradisjoner her i bygda, dette er uten tvil årets fest. Ungdomshuset bruker å være fylt til trengsel både under revyen og festen. I år er det flere debutanter på revyscenen, og jeg tror ikke jeg tar munnen for full når jeg sier at det blir morsomt for publikum med nye fjes på scenen.
Ruben Øvergård debuterer i revysammenheng i år, men hva er det som står på bordet foran ham?
Siste lørdag før jul er fast dag for den årlige julekonserten ved Matkroken Bogen. I år var også julesnøen på plass, det har ikke vært tilfelle alle årene. Fønix skole- og ungdomskorps ga handlende og musikkinteresserte en halvtimes konsert med noen av de mest kjente julesangene. Og publikum likte det hørte, og fant faktisk ei lita pyntegran i butikkens utvalg. Satte den opp på plassen foran butikken og dannet ring rundt de og sang med så godt de bare kunne. Fin førjulstradisjon i bygda vår, denne lille uhøytydelige konserten.
Eivind Sommerseth er tross sin unge alder å regne som veteran med taktstokken.
Her har noen av Matkrokens kunder funnet ei lita gran som de spontant går rundt, inspirert av korpsets flotte julemusikk.
Flere sluttet seg til, og sang med til kjente julesanger.
Ann Helen Øvergård hos Matkroken Bogen lurte seg til en ørliten pause for å få med seg litt julemusikk. Men det ble ingen lang pause, handelen var livlig i dag.
Neida, jeg er vel ikke en hobbit, men den siste filmen i trilogien om Hobbiten ble jeg virkelig imponert over. I går kveld var Bygdekinoen på ungdomshuset vårt og viste denne filmen. Og de som lot juleforberedelser være juleforberedelser og kom på kino, fikk virkelig valuta for billettpengene. Jeg er ingen filmkritiker, men jeg kan si såpass som at dette var storslått og imponerende underholdning. Som noen kanskje har skjønt, så er kinoen et hjertebarn for min langt bedre halvdel og meg. Kino på et grendehus kan naturligvis ikke by på den samme komfort som på en kino i byen. Det er andre ting vi må satse på, som gratis kaffe og vafler for de som tar seg tid til å komme i god tid før filmen. Og når det er siste forestilling før jul, setter vi også fram klementiner og pepperkaker til publikum. Og jeg tør påstå at det er god stemning når det er kino på Vonheim, utrolig mange hyggelige kinogjengere vi treffer i løpet av et år. Og ikke minst de trivelige kinomaskinstene da!
Vi har bestandig folk innom som drikker kaffe og spiser vafler sammen med oss og kinomaskinisten.
Her selger kinomaskinist Jan Haugen billetter til kveldens forestilling.
Publikum koste seg med filmen, ingen tvil om det.
Siste film i trilogien om Hobbiten imponerte på mange vis. Fenomenal underholdning!
Da filmen var slutt, kastet to av publikummerne seg inn i ryddejobben. Kjell Eivind Grande og Lars Berg Hansen stablet sammen stolene før de dro hjem. På bygda løfter vi i flokk!
Tre fornøyde kinogjengere, disse er stamgjester. Inspirert av filmen; Tom Antonsen i midten som “ork”, Sammen med Jon Einar Kristensen og Njål Kristensen som i denne sammenhengen blir dverger!
Publikum har gått hjem, og kinomaskinist Jan Haugen har fått kinoutstyret på plass i bilen sin.
Og for meg gjenstår det bare å rydde etter kaffegjestene, nok en trivelig kinokveld er over.
For de fleste er det nok ukjent at jeg er en lidenskapelig orkidè-elsker. Men jeg har altså opptil flere orkidèer i mitt eie, og jeg steller med dem seint og tidlig. Nå har ryktene begynt å gå om mitt gode lag med disse vakre blomstene. Så i dag dukket Sturla Nordbøe fra Namdalsavisa opp hjemme hos meg. Han ville ha en reportasje om meg og orkidèene mine til en temautgave av avisa. En orkidè-spesial som kommer om ikke lenge. Og jeg stiller gjerne opp på sånt, når man lykkes med noe, vil man jo gjerne vise det fram for verden.
En synlig imponert, ja nesten rørt journalist, drister seg til forsiktig å ta på en av mine favorittorkidèer.
Jeg er sikker på at Sturla Nordbøes bilder blir bedre enn disse bildene.
For å lykkes med orkidèer, tror jeg det er viktig å snakke med dem. Ikke bare til dem, men med dem. Å være dyretolk har blitt nokså vanlig, selv betrakter jeg meg som orkidètolk. Denne orkidèen forteller meg at den ønsker seg mer lys, og litt mer vann. I tillegg sier den at juleøl ikke var så godt som den hadde håpet på.
