Austra til besvær

Spørsmålet om Austras framtidige tilhørighet har vært et tilbakevendende tema i pressen det siste året. Spørsmålet var også gjenstand for et godt besøkt folkemøte tidligere i år, der fylkesmennene i Nord-Trøndelag og Nordland også var til stede. I dag er denne nokså lille øya med rundt 180 innbyggere delt mellom Bindal, Leka og Nærøy kommuner. Bindal i Nordland og Nærøy og Leka i Nord-Trøndelag. Og det har etter hvert blitt klart at det store flertallet av Austra-beboerne ønsker at hele øya lå i samme kommune. Et syn jeg deler fullt ut. Men hvordan skal det kunne skje?

Leka kommune ønsker sterkt å beholde sin del av Austra, og de er helt avvisende til en kommunesammenslåing. Samtidig føler Gutvikværingene seg glemt av Leka, og ønsker sterkt å bli en del av Nærøy eller Bindal, eller de ønsker å bli en del av en eventuell Ytre Namdal storkommune.

Austra-beboerne som hører til Bindal, den klart største gruppen, heller nok i retning av fortsatt å ville tilhøre Bindal, selv om meningene er delte. Men også de vil ha Austra samlet innenfor en og samme kommune. Politikerne i Bindal, til og med i selve kommunesammenslåingspartiet Høyre, har klart signalisert at de ikke er tilhengere av kommunesammenslåing for eget vedkommende. Samtidig kommer det signaler om at de ser mer nordover mht framtidig tilknytning.

Også den lille rest av befolkning som er igjen på Nærøy sin del av Austra ønsker at hele øya var samlet i en kommune. Uten at jeg vet så mye om det, heller nok de fleste i retning av at de fortsatt vil tilhøre Nærøy. I Nærøy er det to av partiene, Høyre og Arbeiderpartiet, som oppfattes som mest sammenslåingsvillige. Men forhandlingene om posisjoner etter valget, tyder ikke på at spørsmålet har særlig høy prioritet hos dem heller. De fant i hvert fall ikke sammen.

På denne bakgrunn har jeg svært liten tro på at det kommer til å skje noe med de vanvittige grensene på Austra. Det eneste som kunne løst grensespørsmålet på Austra er en sammenslåing av Bindal, Leka, Nærøy og Vikna til en kommune. Og hva er sannsynligheten for det? Leka og Bindal vil ikke, Nærøy er usikker og Vikna vil kanskje. Men her kommer det nok sikkert til å skjære seg mht hvor rådhuset skal ligge. Og jeg skal være den første til å innrømme at en kommunesammenslåing har både negative og positive sider. Men for oss som bor på Austra hadde det i det minste ført til at vi hadde tilhørt samme kommune. Og jeg ser ikke bort fra at det kunne vært positivt for hele regionen, hvis alle kunne vært rause med hverandre, og ikke latt det hele dreie seg om den norske nasjonalsporten, nemlig lokaliseringsdebatt. Men hvor stor er sannsynligheten for en sånn raushet?

Så til de som tror at den pågående debatten om Austras framtid kommer til å munne ut i at vi blir samlet i en kommune, jeg tror dessverre ikke at det kommer til å skje i vår tid. Det eneste måtte være at sentrale myndigheter overstyrer prosessen.


“Alle vil ha Austra” skrev Brønnøysunds avis i går. Bredt anlagt og grundig reportasje om Austra-problematikken.


Små bilder av ordførerne, og et stort bilde av Morten og meg sammen med fylkesmann Inge Ryan. Morten og jeg, har som mange vet, gått inn for storkommune med kommunesenter i Bogen. Vi synes fortsatt det er en god ide.


Trond Hiller i Gutvik arbeider aktivt for å samle Austra i en kommune.


Jan Tiller og Steinar Tørriseng i Gutvik føler seg glemt av Leka kommune. Det er nok noe av bakgrunnen for at Gutvikværingene ønsker seg inn i en annen kommune.

Flere bilder fra lørdagskvelden

Her kommer det noen flere bilder fra den strålende lørdagskvelden da Publiners besøkte ungdomshuset vårt med sin fantastiske konsert. Det hører også med til historien at det var et annet band som overtok scenen etter Publiners. Fastlandsfanden, som er et lokalt band, med tre medlemmer fra Gutvik og et medlem fra Horsfjord, spilte også sitt repertoar på utmerket vis. De kan best beskrives som et countryrockband, hver for seg er dette svært kompetente musikere, og sammen er de dynamitt. Det ble en meget hyggelig kveld, takket være Publiners, Fastlandsfanden og ikke minst en svært kompetent arrangørstab.


UL Fønix sin leder, og sjef for arrangementet, Bjørn Øvergård, var godt fornøyd med alt denne kvelden, bortsett fra at han hadde ønsket seg et litt større publikum.


I foajeen var det hektisk aktivitet med salg og signering av plater og annet stæsj.


Publiners vokalist Ronny Bertelsen og superfelespiller Vidar Tilrem var fulle av lovord om kveldens publikum.


Publikummer Njål Torgnes Kristensen og Kristine Kjeldsand fra arrangøren ville gjerne stille opp på bilde. De var begge veldig fornøyd med kvelden.


Fastlandsfanden i aksjon på lørdagskvelden.


Kristine Kjeldsand strakk seg langt for å få Magnor Dolmen til å trives på festen.


Linn Anita Øvergård var en av kveldens hyggelige bartendere.


Jeg har lenge prøvd å få et godt bilde av John Arne Engan, og endelig lyktes jeg. Det ser ut som at han også var godt fornøyd med konsert og fest.

 

 

 

Publiners in concert

Lørdagskvelden fikk vi oppleve en fantastisk flott konsert med Publiners på ungdomshuset Vonheim. En og en halv time helt uten dødpunkter, med stoff fra det nye albumet “VI”, og det beste fra bandets tidligere utgivelser. Og Publiners innfridde til de grader forventningene. Musikken deres, som er en herlig miks av rock`n roll, irsk og norsk folkemusikk, country og nordnorsk visetradisjon, (i hvert fall opplever jeg det sånn) gikk rett hjem hos publikum. Bandets utadvendte vokalist og frontfigur Ronny Bertelsen kommuniserer svært godt med publikum både under og mellom sangene, noe som er en viktig del av konsertopplevelsen. Men viktigst av alt er at Publiners er utrolig godt samspilte, og etter min ringe forstand holder samtlige seks musikere et utrolig høyt nivå. Dette var en strålende opplevelse, jeg er sikker på at de som var tilstede har blitt enda større Publinersfans etter dette. Og så til det som ikke var så bra, det var alt for få til stede. Selv om det var langt over 100 som løste billett, burde det vært mange flere. UL Fønix fortjener virkelig anerkjennelse for at de ga oss denne enestående muligheten til å oppleve et stort band her i bygda. Da syns jeg det er oppriktig leit at det ikke var stuvende fullt på Vonheim denne kvelden. For dette var virkelig bra!


Publiners festet grepet på publikum fra første tone.


Ronny Bertelsen og Morten Horn, henholdsvis vokalist og gitarist i Publiners.


Camilla Brevik var gjestevokalist på storhiten (Kj)ærlighet, en oppgave hun utførte med glans.


Utrolig bra band, så enkelt er det.


Ronny Bertelsen er i tillegg til å være vokalist, også mannen som trakterer diverse fløyter. Et av Publiners varemerker.


Publikum var strålende fornøyd med det de fikk høre og se under konserten.


Ekstranummer var ikke til å unngå, heldigvis.


Etter konserten var det platesignering og fotografering som sto på programmet. Min kone og jeg måtte selvfølgelig benytte anledningen til å få et bilde med Ronny Bertelsen.


Min kone syntes også det var kjempehyggelig å treffe igjen sin gamle korpsdirigent Morten Horn. Han dirigerte Fønix skole- og ungdomskorps i en årrekke.


Ronny Bertelsen utmerker seg ikke først og fremst med sin hårpryd, men han satte stor pris på å få låne en flott hentesveis av min fotografdatter.

 

Vil spille med Publiners

I dag slipper Publiners nytt album, og i morgen spiller de på Vonheim Sørhorsfjord. Vårt eget ungdomshus, og jeg tar vel ikke for hardt i når jeg sier at dette er det største bandet som har spilt der. Kristine Enora Kjeldsand er stor fan av Publiners, og har lenge drømt om å spille med dem. Kristine er multiinstrumentalist, og øver nå intenst på flere instrumenter. Dette i håp om å overbevise gutta i Publiners om at hun bør få slippe til i hvert fall på et par melodier. Jeg fikk overvære gårsdagens intense øvingssession, og jeg må si at Kristine overbeviser med sin allsidighet. Flere ganger var jeg også i stand til å identifisere hvilken sang hun spilte.


Kristine mener at kontrabass tar seg veldig godt ut på scenen, og håper at Publiners er av samme oppfatning.


Gitar og sang behersker Kristine godt, enda bedre blir det når hun får enda en streng på gitaren.


Kristine har godt drag i belgen på sitt Zero Sette-trekkspill. Hun ser ikke bort fra at det også kunne passe inn på noen Publiners-sanger.


En liten ukulele passer inn overalt, også i Publiners.


Fløyter har vært med Publiners hele tiden, så her treffer nok Kristine blink.


Fela er nok å betrakte som Kristines hovedinstrument, og jeg er sikker på at Kristine vil tilføre Publiners en helt ny dimensjon med sitt felespill.


Hadde det ikke vært for at pianoet er litt tungt å flytte på, hadde nok Kristine tatt det med seg konserten.


Hvis Publiners trenger å styrke rytmeseksjonen, har Kristine blant annet denne hendige trommen å bidra med.


Munnspill passer inn i de fleste band, også i Publiners, mener Kristine.


Flere eksempler fra Kristines rike utvalg av rytmeinstrumenter.


Kristine håper at Publiners stiller sånn når hun forhåpentligvis skal spille med dem i morgen kveld.

Flere bilder fra Hjem-premieren

Har så mange bilder fra premieren på Hjem, at jeg må bare dele dem med dere. Mange som bidrar ved en slik anledning, og her får dere se noen av dem.


Tom Antonsen fyller glassene med sprudlevann, og Trond Hiller serverer til premieregjestene.


Velibor Bradasevic hadde full kontroll i baren.


Ching og Tor Bjørknes hadde full kontroll på kjøkkenet.


Salen i ferd med å fylles opp.


Godt med frisk luft mellom slagene.


Gjengen fra Tidevann film framførte sin hyllestsang til Gutvik, med Jarle Mogård på sin gitar, nesten like slitt som Willie Nelson sin.


Torlaug og Morten Ulrichsen fikk blomster for sin bistand med billettsalg ved denne og mange andre anledninger, vel fortjent.


Kakebordet holdt sedvanlig høy Gutvikstandard.


Eldbjørg Øvergård ble ønsket velkommen tilbake til Gutvik med blomster, overrakt av Jan Tiller.


Selveste Frida Strand lot seg overtale til å signere DVD-coveret.


Tilbake til der festen startet for vårt vedkommende. Tre forventningsfulle statister skåler i prosecco. Som vanlig er det litt klasse når det foregår festligheter i det Ulrichsenske hjem.

Festpremiere på Hjem

I går kveld var Gutvik grendehus fylt til randen med forventningsfulle mennesker som var samlet for å overvære premieren på Jarle Mogårds film Hjem. Både lokalbefolkning og tilreisende fra Trondheim og andre steder var med på begivenheten. De bærende rollene i filmen bekles av skuespillere i kretsen rundt filmskaper Jarle Mogård, men også mange lokale størrelser har mindre roller og statistroller i denne svært hyggelige filmen. Mogård og hans crew har lagt ned en kolossal jobb med å lage denne filmen. Og da må det være svært hyggelig å oppleve at resultatet blir så bra, og ikke minst godt mottatt. Ingen tvil om at det feststemte publikummet likte det de fikk se. Og mange syntes nok det var litt stas å se seg selv på stort lerret. I hvertfall syntes jeg det, som tidligere nevnt, har jeg en liten rolle i filmen. Det er i seg selv veldig morsomt, men den største bonusen er at jeg har fått lov til å bli kjent med fantastiske Jarle Mogård, og mange andre av de utrolig hyggelige folkene som står bak Hjem.


Arrangørstaben linjet opp foran festlyden på lørdagskvelden. Flinke folk som vet hva de holder på med.


Jeg startet premierekvelden med å hjelpe Morten Ulrichsen med påkledningen.


Som seg hør og bør fortsatte vi med proseccoforspiel i Ulrichsens kjøpmannsresidens.


Aksel Arnt Holand, som er den fødte gentleman, geleider her Eldbjørg Øvergård inn til filmpremiere.


Jarle Mogård, Per Blomstrøm og resten av filmteamet ankommer lokalet til applaus fra blant andre Anne Lise Hiller i Gutvik grendelag.


Som vanlig var Bjørg Tiller et par hakk mer glamorøs enn de andre. Blant annet hadde hun kledd på seg noe som skulle illustrere den røde løper, for anledningen.


Jan Tiller, her som Cowboy-Laila, ønsket velkommen, og presenterte Jarle Mogård og Per Blomstrøm for publikum.


Jeg innrømmer glatt, og uten blygsel, at det var stas å se navnet mitt på rulleteksten.


Et samlet pressekorps var til stede, Andreas Øvergård fra Namdalsavisa og Morten Wengstad fra Ytringen. Øvergård i det morsomme antrekket.


Steiner Hellesø var kveldens musiker, og han fikk svært kompetent hjelp av Frida Strand som sang countryklassikere som om hun aldri skulle gjort annet.


Filmens lydmann Tom Antonsen har brått og uventet fått et kollossalt drag på damene.


Fredrik Skillingsås, som gjorde stor suksess som prest i filmen, har nylig gjort slutt på sin kroniske ungkarstilværelse. Noe han på ingen måte klarte å legge skjul på. Det så faktisk ut som om det var på tide.


Jeg syntes det var veldig hyggelig å treffe igjen Frida Strand, som jeg spilte mot (eller med) i filmen. Sprudlende jente med stort sangtalent, i tillegg til skuespillertalentet.

Da Hurtigruta skaket opp hyttefolket

I kveld er det festpremiere på Jarle Mogårds spillefilm “Hjem”, på Gutvik grendehus. Et stort arbeid som har gått over to år blir presentert for publikum. Alle som er så heldige at de har sikret seg billett til premieren og festen, har virkelig noe å se fram til. Selv var jeg så heldig å få være med under en av innspillingsdagene i sommer, jeg fikk til og med en liten, men veldig morsom rolle i filmen. Hurtigruteskipet Kong Harald står også på rollelisten, og gjorde furore i offentligheten allerede på innspillingsdagen. Hyttefolk i nærheten ble så oppskaket over den uvanlige kursen hurtigruta holdt denne dagen, at de ikke så annen utveg enn å ringe til avisene. Men jeg har ikke hørt noe om at de ringte til myndighetene. Men det er jo viktigst at avisene får vite det når noe skjer. Det hele var svært udramatisk, men jeg antar at det ble spektakulære scener til filmen. Nå ser vi bare fram til en magisk aften i Gutvik, med en film som for en stor del er innspilt nettopp i Gutvik.


Skjermdump fra Namdalsavisa, tipseren mente at Kong Harald hadde alvorlige vansker med å manøvrere, men det hadde den jo slett ikke.


Også Trønderavisa fikk tips om at hurtigruteskipet Kong Harald hadde store problemer, og angivelig hadde den tutet i nød.


Filmcrewet sto klar med flere kamera og ventet spent på Kong Harald, og her dukker den opp.


Majesteten ankommer “Finneset”.


Morsomt at Hurtigruten ville bidra i innspillingen av Hjem.


Fra dette falleferdige naustet knipset jeg bildene av Kong Harald. Tone Evelyn Vedvang hadde ansvaret for et av flere kamera .


Her har hurtigruteskipet spilt ferdig sin rolle i filmen, og setter kursen mot Rørvik. Der klappet de til kai uten problemer en time senere, kunne pressen melde.


Fra scenen som jeg var så heldig å få være med å spille inn. Det var både drikking og det som langt verre er.


Filmskaper Jarle Mogård og hovedrolleinnehaver og instruktør Per Blomstrøm var strålende fornøyd etter filmopptakene denne dagen.

Oppskriften på valgseier

Det har slått meg at mange av ordførerkandidatene som har vært avbildet på bloggen det siste året har oppnådd oppsiktsvekkende gode valgresultater i det nylig avviklede kommunevalget. Jeg er usikker på om det har en sammenheng, men indisiene er såpass sterke, at jeg tror det vil være dumt å se bort fra det. For fremtiden vil jeg stille meg til rådighet for for alle sympatiske kandidater som som stiller til hvilke som helst valg. Det kan være alt fra presidentkandidater (når monarkiet blir avskaffet) til revisorer i velforeninger. Ingen verv vil være for store eller for små. Her følger noen bildebevis på min teori.


Arnhild Holstad stilte til valg som Arbeiderpartiets ordførerkandidat i Namsos. Her er hun fotografert under revyfestivalen i sommer. Hun gjorde et brakvalg, og blir nå Namsos nye ordfører.


Ordfører Hege Nordheim Viken på Høylandet solgte ølbonger under revyfestivalen, og det måtte jo komme på bloggen. Sikkert en medvirkende årsak til at hun feide all motstand til side i valget.


Arnhild Holstad igjen, men legg merke til den blide karen i bakgrunnen. Det er Stian Brekkvassmo, ordfører på Namsskogan, også han gjorde rent bord under valget.


Lekaordfører Per Helge Johansen slo latterdøra på vidt gap hos Matkroken Bogen like før jul i fjor. Ved valget nå styrket han sitt allerede rene flertall i kommunestyret.


Og så har vi Trond Sverre Horn fra Brønnøy Senterparti da. Også han gjorde et meget godt valg, han økte fra forrige kommunevalg. Og sammenlignet med siste Stortingsvalg fikk hans parti dobbelt så stor oppslutning.


Britt Helstad stilte til valg som Bindal Arbeiderpartis ordførerkandidat, og det må sies å ha vært vellykket. Hun seilte inn med rent flertall. Dog må det innrømmes at det nok ikke bare skyldes at hun har figurert på Terjes Superblogg. Bindal Venstres mildt sagt oppsiktsvekkende valgkampstrategi, ga nok også mye vind i seilene for Britt.

Kantarellturen

Denne fine septemberdagen bestemte Ina, mitt eldste barnebarn, og jeg oss for å gå til skogs og lete etter kantareller. Utstyrt med ei soddspann og et gammelt pocketkamera la vi i veg. Men kantareller skulle vise seg vanskelig å finne. Vi fant bare noen få medtatte eksemplarer. Men hva gjør vel det, når det var så mye annet, stort og smått og se på. Med barnets øyne kan det aller meste være interessant, og det kan spinnes historier og stilles gode spørsmål om nesten alt. Og Ina hadde et veldig godt blikk for hvordan hun kunne ta fine bilder av bestefar, med bestemors gamle pocketkamera. Og det gjorde slett ingen ting om kantarellfangsten ble dårlig, bestemor hadde jo kjøpt inn sjampinjonger før helga, så det jo sopp til søndagsmiddagen likevel.


Det første som fanget Inas interesse var ei bjørk som vokte rett opp fra en gammel granstubbe.


Et hjerteformet blad syntes Ina var kjempefint.


Når jeg tok bilder av Ina, mente hun at det var helt på sin plass at hun tok bilder av meg også.


“Vess du bestefar sitt der, og så klatra æ oppå der, så bli det et kult bilde”. Og jammen ble det ikke et kult bilde som Ina tok av meg.


Oppå der sto Ina og tok bilde av bestefar.


Selv om det etter hvert ikke ble så nøye om vi fant kantareller, var det litt gøy å finne litt til slutt.


“Æ trur æ såg en rev som gjømt seg under der bestefar”.


Det blir aldri kjedelig på tur sammen med Ina, hun har hele tiden noe å fortelle, eller å spørre om.


“Kan du sette deg under det treet, bestefar?”

Bogen i sentrum

På valgkampen aller siste dag, hadde samtlige partier i Bindal satt inn sitt tyngste skyts på plassen foran Joker Bogen. Dog var Venstre kun representert med en vimpel, men alle de andre var representert med mennesker. At nettopp Bogen var valgt som arena for valgkampavslutningen, tolker jeg dit hen at alle innser at Morten og mitt forslag om å gjøre Bogen til et framtidig kommunesenter, holder på å få gjennomslag. Ingen vil foreløpig si det høyt, men innerst inne innser nok samtlige partier at slik må det bli. Ellers er det hyggelig å legge merke til at det er en mye bedre tone mellom politikerne når de møtes ansikt til ansikt, enn når man ytrer seg skriftlig i aviser og på some(sosiale medier). Det kan jo være at Senterpartiets ordførerkandidat Dag Christer Brønmo har rett. Han sa følgende i sin sluttappell under debatten på Vonheim nylig: “Vi er jo egentlig venner alle sammen”. Morten Ulrichsen holdt en lav profil i dag, han er så politisk nøytral, at jeg regner med at han kun stemmer ved kirkevalget.


Arbeiderpartiets ordførerkandidat kom innom Høyres stand og spanderte marsipankake på sittende Høyreordfører Petter Bjørnli. Ingen av dem var avvisende til mitt forslag om at de kunne stemme på hverandre på mandagen. Og jeg syns da virkelig det ser ut som stemningen er god her.


Arbeiderpartiets listekandidat Lars Berg Hansen tok gladelig i mot Høyre-sjokoladekake av Heidi Vollan.


SV tar kampen for et varmt samfunn, på tross av at de er skeptisk til global oppvarming. Nina Lauritzen og Gunnhild Gutvik bød på nystekte vafler i dag.


Irene Bøkestad fikk æren av å sprette marsipankaka som Britt Helstad bød på.


Her rigger Kurt Anders Brønmo opp Senterpartiets stand.


Jaggu klarte jeg også å lære Petter Bjørnli å posere på en litt statsmannsaktig måte. Til Heidi Vollans synlige begeistring.


Godt vær, livlig handel og velassortert partiflora preget Bogen i dag.