Publiners på Kolvereiddagene

Konsertsommeren 2020 ble noe helt annet enn vi så for oss for bare noen måneder siden. Det aller meste av planlagte konserter og festivaler ble avlyst på grunn av et visst virus. Noen få unntak finnes heldigvis. Lørdagskvelden fikk et veldig begrenset publikum oppleve Publiners live på Kolvereid. Et publikum som var plassert i trygg avstand til hverandre rundt store bord som var plassert utover den flotte konsertarenaen Kolvereid torg. En uvant setting for både publikum og band. Publiners er jo vant til at publikum flokker seg foran scenen, danser og er med fra første stund. Dette var bandets andre og sannsynligvis siste opptreden denne sommeren. -Vi har nesten følt oss stengt inne i et bur, sa bandets vokalist Ronny Bertelsen fra scenen. Denne sommeren skulle de ha reist land og strand for å spille gamle slagere, og ikke minst låter fra sitt nye album Fri, som de slapp tidligere i sommer.

Og de som var så heldige å få billett på lørdagskvelden, fikk virkelig valuta for pengene. Ingen tvil om at bandet var spillesugne, og klassikerne fra bandets katalog kom som perler på en snor, og ikke minst nye sterke sanger fra nyutgivelsen. Der er det mange sanger med potensial for evig liv. For meg står Morten Horns “De aller beste”, som et høydepunkt på et sterkt og jevnt album. Svært allsangvennlig sang, men den har kvaliteter langt utover det. “Ein va opptatt av dæ nære, med andre ord mest av se sjøl”, er en tekstlinje som treffer så presist og som er så elegant ført i pennen, at den ikke etterlater noen som helst tvil om at opphavsmannen kan sitt låtskriverhåndverk. Morten Horn vedgikk etter konserten at hadde en helt konkret person i tankene da han skrev linjen. Sangen handler om å ta vare på de som gjør deg godt, de andre kan og bør du bare la vandre videre. Ta vare på “de aller beste”. Og det er jo nettopp det Publiners er, de er blant de aller beste. Et utrolig sympatisk band, samspilte og med god publikumskontakt. Konsertene er blottet for jåleri og tull og tøys. Men når musikerne er så gode og låtmaterialet så sterkt, er det heller ikke behov for å gjemme seg bak tull og tøys. Vi fikk en god porsjon med folk`nroll, på lørdagskvelden. Kanskje enda litt mer folk enn på lenge. Og det kler Publiners godt. Det gjorde godt for både kropp og sjel å få med seg i hvertfall èn skikkelig konsert denne sommeren.

Publiners på den permanente scenen på Kolvereid torg.
Gitarist Morten Horn er en svært sentral skikkelse i Publiners, både som eminent gitarist og som låtskriver.
Vokalist, fløytespiller og frontfigur Ronny Bertelsen. Han synger så bra, helt uten jåleri. Og så har han et utrolig godt lag med publikum.
Bertil Bertelsen og Vidar Tilrem er helt essensielle når det gjelder å tilføre musikken folk-preget. Bertelsen på en rekke strengeinstrumenter, og Tilrem på fele.
Morten Ragnar Horn!
Denne fine buketten med ungdom fra Årsetfjorden, koste seg stort med Publinerskonsert.

Nærøysund Arbeiderparti (Swingersparti)

Nærøysund Arbeiderparti er virkelig ikke som andre arbeiderparti. I går slo partiet, ved sin leder Merete Lervaag, til med forslag om å plassere ut rosa plastflamingoer ved museumsbygningen Berggården på Rørvik. Som om det ikke var nok fugler der fra før. Tanken bak var angivelig forskjønning, og å vise annerledeshet. Jeg tror nok heller det var et politisk statement. Som mange vil vite, så er jo det å sette ut en rosa flamingo, en invitasjon til partnerbytte, et internasjonalt swingers-symbol. Det er man selvfølgelig godt kjent med på Rørvik også. Og når det kommer fra Nærøysund Arbeiderparti og Merete Lervaag, så er jo tegninga klar. Sånn rent politisk har jo Nærøysund Arbeiderparti vist at de kan gå til sengs med hvem som helt. Det samme kan nok sies om Merete Lervaag, hun ville som SV-politiker, i likhet med Nærøysund Ap, gå til sengs med Fremskrittspartiet. Det gikk riktignok ikke så bra for Lervaag, den slags politisk utroskap gjorde resten av SV opprør mot. Så Lervaag gjorde et omgående partnerbytte, hun meldte overgang til Ap. Og ikke nok med det, bare noen måneder senere hadde hun fått hånd om ledervervet i Nærøysund Arbeiderparti. Og nå må vi bare regne med nye partnerbytter, annerledes kan vi ikke tolke flamingoutspillet. Hva kan vi vente oss? vil Nærøysund Ap vrake Frp som politisk sengepartner? Kanskje, men mitt dristigste tips er at Merete Lervaag melder overgang til Frp, og i løpet av kort tid manøvrerer seg inn i ledervervet der, for så å prøve å komme i buksene på Nærøysund Sv, sånn i overført betydning altså. Da vil jo ringen være sluttet. Pass opp, Terje Settenøy, for i Nærøysund swinger det fort. For ingen tror vel på at det var ment som forskjønning av omgivelsene rundt Berggården? At rosa plastflamingoer skal forskjønne Berggården? SÆRLIG!

Mange satte nok både det ene og andre fast i halsen da de så dette utspillet i Namdalsavisa i går.
Jeg er faktisk den lykkelige eier av ei skjorte med rosa flamingoer.
Nå vet jeg ikke om jeg tør å bruke den mer. Den kan fort bli misoppfattet. Tenk om noen skulle tro at jeg tilhører Nærøysund Arbeiderparti….
Men det er veldig fine flamingoer altså, litt synd hvis noen får feil assosiasjoner ved synet av rosa flamingoer.

Nærøysunds nye kultursjef på plass

Det er en velkjent skikkelse i kulturlivet i Ytre Namdal, som om kort tid tiltrer som Nærøysunds nye kultursjef. Om stillingsbetegnelsen er kultursjef eller enhetsleder for kultur, er fremdeles litt uklart for undertegnede, men uansett vil Tom Antonsen være øverste leder for kultursektoren i Nærøysund kommune. Antonsen kommer nå fra stillingen som kulturskolerektor i Hammerfest, før det hadde han tilsvarende stilling i Stryn.

Og før det, hadde han lang fartstid som kulturskolerektor og musikklærer i både Bindal og Leka. Mange vil også kjenne ham igjen som dirigent for Rørvik musikkforening, og ikke minst som saxofonist i det som den gangen het Kolvereid Storband, og også som trommeslager og saxofonist i flere bandkonstellasjoner i distriktet. Også som lydtekniker gjorde han seg bemerket i flere sammenhenger.

Tom Antonsen sier at han helt siden han forlot distriktet for noen år siden, har visst at han skulle tilbake hit. Og når denne jobben dukket opp nå, var han ikke i tvil om at han skulle søke. Og heller ikke i tvil om at han skulle takke ja, da han fikk tilbud om jobben. Særlig spennende syns han det er å få lov til å utforme sin egen rolle i en helt ny kommune, og understreker at et levende kulturliv og et bredt kulturtilbud er svært viktig, både for bolyst og blilyst.

Antonsen vil ha kontorsted både på Kolvereid og Rørvik, men vil ikke bosette seg på noen av de stedene. Foreløpig bor han i leid krypinn, men manglende internett og dårlig mobildekning, gjør at dette ikke er noen varig løsning. Og setter med det søkelyset på et problem som mange grender lider under. Han er derfor på boligjakt, og regner med å kjøpe seg egen bolig i nærmeste framtid. Gjerne et sted med jaktrett, da jakt også hører med til hans brede spekter av interesser.

Det er bare å ønske Tom Antonsen velkommen tilbake til Ytre Namdal. Hans brede erfaring fra musikk- og kulturliv, både som utøver og leder, hans joviale vesen, men også klare retningssans, gjør ham godt egnet til oppgaven han snart tar fatt på.

Tom Antonsen blir nok å se på ytternamdalske veier med sin Harley Davidson.
Om dette er kultursjefsstolen, skal være usagt.
Tom Antonsen er bokstavelig talt en mann å se opp til.

Godvær på Bakkelydagen, bestandig

For fjerde året på rad, ble Bakkelydagen på Nord-Horsfjord arrangert på lørdag. Ryggraden i dette arrangementet er leken i den lange vannsklia i lia ovenfor småbruket som er heimen til Karoline og Lars Berg-Hansen. Men også tubekjøring og vannscooterkjøring i sundet nedenfor småbruket, sto på programmet. Og som seg hør og bør, været viste seg fra sin beste side denne lørdagen, i likhet med alle tidligere år dagen har vært arrangert. -Vi bestiller godvær hvert år, spøkte Lars, og det blir levert som bestilt. Lars understreket at i år var det Karoline som var den sterkeste pådriveren for at de skulle arrangere dagen. -Jeg holder visst på å bli gammel og satt, men forsikret om også at han syntes det hadde vært en kjempemorsom dag. Etter at alle hadde sklidd fra seg, fortsatte det med grilling og sosialt samvær, og for noen også en liten fest utover kvelden. Alt med betryggende smitteverntiltak, velsignet av kommuneoverlegen.

Ola Kjølstad, er tross sin unge alder, veteran og konge av vannsklia.
Sklie-eier Lars Berg-Hansen mønstret på som kaptein for et ungt mannskap. Litt problemer med å holde tunga rett i munnen, men det skjemmet ikke seilasen.
Etter at aktivitetene nede i sundet var over, ønsket Lars alle velkommen til Bakkely, og vannskliemoro.
Mange stilarter var representert i sklia.
Stilrent løp.
Akkurat der vannsklia nå ligger, lå John Brynjar Lysfjords barndoms akebakke. Han klarte med nød å neppe å klamre seg fast til enhjørningen, mens dattera måtte gi tapt i denne omgangen.
Krokodiller viste seg å være et veldig effektivt fartøy i vannsklia.
Også voksne kastet seg utfor den lange vannsklia. Her representert ved Ingvild Helstad, og en noe skjult Tom Rune Skjevelnes.
Vertskapet på Bakkely, Karoline og Lars, og lille Helen, var strålende fornøyd med at så mange ville komme og være med på moroa også i år.