Skitarbeid

Den lange perioden med iskald og sterk vind har ført til diverse problemer for mange. Det er nok å nevne at det knusktørre terrenget har ført til stor brannfare, og også branner av katastrofalt omfang. For meg har det ført til at korttidslageret for husdyrgjødsel har frosset. Ikke hele lageret da, men rundt pumpa var det godt tilfrosset. Jeg er avhengig av å regelmessig pumpe over gjødsla fra denne kjelleren til en større gjødselkumme, og nå nærmer det seg fullt. Så da er det bare å begynne å tine og hakke is. Kom ikke helt i mål med jobben i dag, men regner med å få tint resten i morgen. Så da blir det forhåpentligvis skitpumping.


Spettet er et nyttig redskap også i denne sammenhengen.


En kalvedrikkvarmer er overraskende effektiv når det har frosset i gjødselkjelleren.


Mye er tint opp her, men ikke nok til å få svingt tilstrekkelig på pumpa.


Kuskitslush.

Nødhjelp til Flatanger

I dag melder flere medier at Lærdal kommune tilbyr seg å videresende innholdet i semitraileren som de fikk i nødhjelp etter katastrofebrannen for kort tid siden. Etter det jeg har forstått var innholdet mye brukte klær, leker og bøker. Det er ikke overraskende at Lærdal ikke hadde bruk for innholdet i traileren. Når slike ulykker rammer, er jo forsikringsselskapene raskt ute med økonomisk hjelp til de rammede. Og tilgangen til å få kjøpt seg nye klær og mat til livets opphold er som kjent veldig god i vårt overflodssamfunn. Jeg vil faktisk tro at de fleste som mistet hjemmet sitt i den omfattende brannen vil benytte seg av forsikringspengene til å kjøpe seg nye klær og annet de trenger. Fremfor å nytte seg av “nødhjelp” fra Bergen som lærdølenene ikke ville ha. Derfor er det veldig overraskende at Lærdal i det hele tatt tenker tanken på å sende lasset med brukte klær til Flatanger. Et uhyggelig stort antall bygninger gikk med i brannen, men tross alt var det bare fire bolighus som brant ned. Jeg antar at det bare er høflighet som ligger bak, når Flatangers ordfører ikke vil avvise tilbudet om “hjelp”. For det er tross alt ikke sånn at de rammede står halvnakne rundt ruinene av sine hjem og fryser og sulter. Og det har jo vært ganske imponerende å se hvor velfungerende samfunnet har vært i disse krisetider, såvidt jeg kan se har alle blitt tatt godt hånd om også i Flatanger. Og det hersker ingen tvil om at hele Flatangersamfunnet trenger hjelp og støtte framover, men ikke i form av avlagte klær fra Bergen. Det har jeg ingen tro på.


Faksimile fra Namdalsavisa.


Som dette oppslaget fra Namdalsavisas nettutgave viser, kommer det penger fra forsikringsselskapene raskt.
    

Skyting

I kveld har jeg vært på miniatyrskyting i nabogrenda Gutvik. Jeg er ikke særlig til skytter, det er skjelden jeg treffer blinken, så jeg drar først og fremst for å treffe folk. Den lille grenda Gutvik har bestandig hatt et godt og aktivt skyttermiljø, og har et flott anlegg både for baneskyting og innendørsskyting. I kveld var det innvielse av lagets nye elektroniske skiveanlegg, det gjør det enda et hakk morsommere å skyte når du får opp treffene dine på en egen skjerm. Så nå blir det nok Gutvikturer på tirsdagskveldene framover.


Her teller Gutvik skytterlags leder Jens Karsten Kjærstad opp luftgeværkuler til meg, han fikk det nesten helt rett.

Jeg valgte bevisst å legge meg på et moderat nivå i kveld, sånn at det skal være godt forbedringspotensiale de kommende tirsdagskveldene.


Kult å ha sin egen skjerm når en skyter.


Jan Tiller ser bare mellomfornøyd ut, det har han ingen grunn til, for kaffen og kakene smakte helt fortreffelig. Så og si en innertier!


Her poserer storskytteren Paul Guttvik og leder Jens Karsten Kjærstad stolt foran de nye elektroniske skivene. Paul Guttvik vil mange gjenkjenne som en levende legende i skyttermiljøet, ikke bare er han en glimrende skytter, men også en enestående drivkraft i skyttermiljøet. Han har også et behagelig og vinnende vesen, og er på alle måter en hedersmann. Nå i helga vant han sin klasse i Viknastevnet, en av utallige triumfer har har hatt med børsa i hånda.

Ubaydullah Hussain

Islamisten Ubaydullah Hussain står i disse dager tiltalt ved Oslo tingrett for å ha framsatt trusler mot journalister, han har kommet med hatefulle ytringer mot jøder, og han har oppfordret til steining av en homofil forfatter. Dette er noen av punktene påtalemyndighetene mener rammes av straffelovens bestemmelser. Og det er jo ingen tvil om at Hussains ytringer er svært krenkende og tildels hårreisende. De aller fleste tar sterk avstand fra dette avskyelige oppgulpet. Det som imidlertid provoserer meg aller mest, er at denne ytterliggående ekstremisten prøver å dekke seg bak vårt liberale samfunns ytringsfrihet. Selv ytringsfriheten har noen grenser. Og de grensene er langt videre enn disse islamistene liker. Selv en uskyldig tegning eller annen “krenkelse” av deres profet mener de skal straffes med døden. På denne bakgrunnen blir det utrolig hult når han sier at han “kun har forholdt seg til den ytringsfriheten deres land er så stolt av”, og mener også at han ikke “har brutt deres menneskelagde lover”.

Ytringsfriheten skal ha færrest mulige begrensninger, den er selve bærebjelken i et liberalt og demokratisk samfunn. Disse menneskene må gjerne få si at vi er et skittent, syndig og ekkelt samfunn. Men trusler som frambringer frykt, og ytringer som sterkt krenker andre mennesker må vi aldri godta. Så blir det opp til domstolen å avgjøre om islamistens utsagn er straffbare. Men som samfunn må vi aldri tillate at slike mennesker får innflytelse eller blir tatt hensyn til. Og hva Ubaydullah Hussain selv angår, så viser han at ekstremister er ekstremister uansett om de kaller seg Hitler, Pol Pot eller Ubaydullah Hussain.


Dette er altså fanatikeren Ubaydullah Hussain som som prøver å få beskyttelse av den samme ytringsfriheten som han så inderlig hater.


Den danske tegneren Kurt Westergaard som fikk sitt liv på det nærmeste ødelagt av Hussain meningsfeller for å ha benyttet seg av sin ytringsfrihet.


Her tenkte jeg å legge ut den mest kjente av Muhammedkarikaturene, men så kjenner jeg at jeg til mitt store ubehag at jeg ikke kan gjøre det likevel, ihvertfall ikke usladdet. Det har disse ekstremistene klart å gjøre med meg………

Katter uten moral

Jeg har hele tiden mens jeg har blogget vært nokså tilbakeholden med å bli sponset. Jeg har innbilt meg at jeg er et mer moralsk menneske når jeg sier nei til sponsortilbud fra aktører innen nettpoker og andre som jeg i liten grad identifiserer meg med. Og så hender det jo at jeg sier ja til ting jeg står 100% inne for. Men så har det seg sånn at de virkelige sjefene i huset, ikke mine døtre altså, men kattene fikk et tilbud om å være sponsorobjekter for en nettbutikk som selger kattemat og hundemat og sånne ting. Og våre katter er riktignok veldig koslige og vennlige, men moral eier de ikke. Og det passer jo godt med den gamle påstanden om at katten er en eneste stor opportunist. Så nå har vi fått en stor forsendelse av kattemat og kattesand fra Zoopartner, og bloggen har fått en klikkbar logo for kattemat i sidemenyen. Men som sagt, det er kattene som har latt seg kjøpe, selv kunne jeg ikke ha drømt om å la meg kjøpe på denne måten, jeg liker jo ikke engang kattemat.


Dette er kattemat som stirrer på deg.


Siri, som er eldst, mener at hun har førsteretten når mat blir servert. Også denne gangen var hun først frampå.


Siri vet råd når maten blir satt fram på denne måten.


Hun klarer lett å hente mer mat ut av posen også, dette vil hun ha mer av.


Når Siri har spist seg mett, er det endelig Jespers tur. Han venter respektfullt til Siri er ferdig.


Selv kattesanden stirrer på deg, men så er den jo eksklusiv også da.

 

Menn for sin frakk

Etter at jeg la ut bildene av min nye frakk, fikk jeg melding fra Morten om at han også hadde frakk. Men at han nesten hadde glemt hvordan man bruker en frakk. Men nå har vi gjennoppfrisket gammel frakkekunnskap, og Morten er igjen å betrakte som mann for sin frakk.


Pene ben er nesten en forutsetning hvis man skal bære frakk med en viss stil.


Fruene ser i feil retning begge to……


Men hvorfor det er nødvendig å le i alle sammenhenger er meg en gåte…..

Som dere ser har jeg valgt å publisere dette under kategorien “hot or not?”. Det ville dog forundre meg hvis ikke dette er hot!

 

Vanskelig fotoshoot

I dag skulle jeg ha en lenge planlagt fotoshoot med Morten Ulrichsen. Men det skulle vise seg å bli en vanskeligere oppgave enn vi hadde forestilt oss. Mortens populæritet har etterhvert nådd slike høyder at det har blitt vanskelig å få tatt bilder uten at Mortens fans trenger seg på. Men Morten ser ut til å nyte populariteten, så for ham er det ikke noe problem.


Det begynte bra, en av Mortens betrodde oppgaver er å presse pappesker. Derfor liker han godt å posere sammen med pappesker.


Men det skulle ikke vare lenge før fansen dukket opp. Til min store overraskelse var det mitt søskenbarn, som bor like ved Lona bru, som insisterte på å få være med på bildet.


Jeg måtte også ta bilde av henne med Matkrokenposer.


Og så måtte jeg også ta et fint nærbilde av henne før hun sa seg fornøyd.


Vi fant at vi skulle prøve å ta bildene inne i butikken, uten at det gikk bedre. Der var det en langt yngre Mortenfan som måtte ha fanbilde med Morten.

Mesta har fått opp dampen

Sist jeg blogget om været var det så mildt og fint at både blomster og ugress hadde tatt sjansen på å starte vekstsesongen. Det kan de angre på nå. Nå har det vært en lengre periode med bitende kald østavind og ikke antydning til snø. Så i stedet for brøyting og høvling av veier, er det tining av gjenfrosne stikkrenner som Mestas folk beskjeftiger seg med. Neste gang jeg blogger om været og konsekvensene av det, blir det kanskje om snø og besværlighetene med den. Det eneste som er sikkert med været, er at ingenting er sikkert.


Det ryker godt når gutta fra Mesta steamer opp gjenfrosne stikkrenner.

Dette synet er vanlig her omkring nå om dagen.


Disse to karene fra Mesta er fulltidsbeskjeftiget med å steame opp frosne stikkrenner for tiden.


Grøfta er fullfrosset av is, snart må det skrapes for at ikke veien skal bli en eneste stor issvull.


Dette er ikke vanndamp. Det kalde og tørre været har gjort grusveien knusktørr, noe støvskyen vitner om.

Gårsdagens innkjøp

Under mitt Namsosopphold i går, skjedde det noe som ganske skjelden skjer med meg. Jeg gikk spontant til innkjøp av et klesplagg, jeg kan faktisk ikke huske sist det skjedde. Muligens kan det ha med å gjøre at manns minne er omtrent 14 dager. Men jeg tror ikke det er grunnen.


Oppi denne VIC-posen ligger mitt nye klesplagg. Veldig fin pose forresten.


Går fint an å bruke den utenpå vanlige klær, men blir kanskje litt rart med hettegenser under.


Min kone var litt lei av den gamle frakken jeg har brukt til nå, hun har muligens et poeng.


Dette ble vel et lite hakk bedre, eller hva syns dere?


Kanskje den mest klassiske anvendelsen av en frakk.

Namsostur

I dag har jeg vært på langtur, helt til Namsos faktisk. Og her kommer en liten fotodokumentar av dagens reise. Vanligvis blir ikke en Namsostur oppfattet som så veldig spennende. Men her vil jeg vise at det avhenger mye av hva man gjør det til. Var faktisk på shopping også, det kommer jeg tilbake til i et innlegg under kategorien “Dagens innkjøp”.


Kaldt og forblåst ved Lona bru i dag, men hva er det som ligger på golvet der?


Etter at jeg antydet, på facebook, at jeg tenkte å ta kaffepause i busskuret ved Lona bru i dag, hadde faktisk en vennligsinnet kongsmobygg vært og lagt ut en lue til meg. Det var veldig omtenksomt, så slapp jeg ihvertfall å fryse på ørene. Takk for lånet. Bare så det ikke skal bli noen misforståelser, alle kongsmobygg er vennligsinnede.

Neste stopp var YX-stasjonen på Høylandet. Der fikk jeg fylt opp YX-koppen min, YX har ikke gått i designfella som Statoil har gjort. Alle har vel fått med seg det gryende folkeopprøret mot den nye Statoilkoppen. Det ligner på en skandale av nasjonale dimensjoner. I tillegg kjøpte jeg også sjokoladeboller av min faste ekspeditør Ingrid, også kalt Høylandets smilende rose!


Namsos er fullt av landemerker, blant de ypperste finner vi denne biten av en båt, utrolig smakfull dekorasjon.(NT antar jeg står for NOKSÅ TEIT, F til slutt kan jeg ikke skrive betydningen av her.) I bakgrunnen det nye rockehotellet.


“Alle” som besøker Namsos vil ha et bilde av seg foran “båten”.


Oppholdet i Namsos ble avsluttet med middag på byens beste kinarestaurant.