Det er bare å legge seg flat. Etter avsløringene om at Fotballfrue, eller Caroline Berg Eriksen som hun heter nå, har fikset på bildene på bloggen sin, må også jeg innrømme at jeg har fikset på bildene på bloggen min. Også Sopheelise har nå innrømmet at hun har gjort det. Jeg er utrolig lei meg for at jeg har ført mine lesere bak lyset på denne sjofle måten. Men min intensjon har kun vært å IKKE skape kroppspress, derfor hadde jeg ikke samvittighet til å legge ut bilder som viste hvordan jeg ser ut i virkeligheten. Men nå skal sannheten fram i lyset.

Dette bildet er ganske mye retusjert for å ikke skape alt for mye kroppspress.

Sånn ser det originale uretusjerte bildet ut.

Også dette bildet har jeg pyntet en del på.

Sånn ser originalbildet ut, jeg skammer meg over at jeg ikke hadde guts nok til å legge det tidligere.

I det minste har jeg ikke direkte løyet, jeg har bare skjult sannheten for offentligheten. Men jeg ser nå at selv det er ille nok.

Da jeg tok inn juletreet på lille julaften, måtte jeg innrømme at dette treet var det stussligste treet jeg noen gang har tatt inn i huset. Men jeg fikk til slutt tilslutning for at det fikk hyre. Treet hentet jeg i egen skog, tok et som sto helt nede ved vegen, så ble det minimalt med gåing og slit for å hente juletre i år. Men det falt ikke helt heldig ut. Men når det fikk lys, litt glitter og kuler hengt på seg, ble det faktisk ikke så aller verst. Så konklusjonen må bli at juletrær og kvinner har noe til felles. Bare de blir pyntet litt, så er det utrolig hva som kan passere. Og hva angår juletreaccesoirer angår, de er ikke av det moderne og fancy slaget, både lys, fot og duken treet står på, er i bruk for 30. gang i år!

Uten blitz.

Med blitz.

Annonsørinnhold

Siste sjanse på januarsalget

Julen står utålmodig og banker på døren, og maser om at nå må vi bli ferdige til jul. Og det blir vi nok denne gangen også. For hvem kan vel definere hva “ferdig” er. I går var vi på siste handlerunde i Namsos, jeg hadde bruk for nye sko til julens dansing. Nå er jeg vel ingen utpreget danseløve, men håper i det miste på at det kan bli èn dans i løpet av julen. Og jeg bruker aldri å spekulere lenge på hva slags sko jeg skal kjøpe, i går kjøpte jeg mitt sjuende par TopMan mokasiner i rekken. Har aldri funnet sko som er bedre, og et av mine livsmotto er “lisser er noe dritt”, så da er disse skoene midt i blinken for meg. Jeg bruker dem omtrent hver dag gjennom året, når jeg har bruk for finsko, får de bare en omgang med skokrem. Med dette skotipset ønsker jeg alle sammen en riktig god jul!

Som alltid, en stopp ved busskuret ved Lona bru hører med. Det hviler en ekstra ro over dette stedet.

Mine desiderte favorittsko, mitt sjuende par på 30 år, just love them! Designet er helt uforandret så lenge jeg har brukt disse skoene.

De fleste sko i dag har limt såle, på disse er sålen sydd på i tillegg. Så her løsner aldri sålen!

Også på hjemturen ble det en stopp ved Lona bru, selvfølgelig.

I dag har vi holdt på med innspurten i revyøvingene foran premièren 4. juledag. Revy og fest 4. juledag har lange tradisjoner her i bygda, dette er uten tvil årets fest. Ungdomshuset bruker å være fylt til trengsel både under revyen og festen. I år er det flere debutanter på revyscenen, og jeg tror ikke jeg tar munnen for full når jeg sier at det blir morsomt for publikum med nye fjes på scenen.

Ruben Øvergård debuterer i revysammenheng i år, men hva er det som står på bordet foran ham?

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

John Arne Engan på sin faste plass bak lydmiksebordet.

Revyorkesteret er et kapittel for seg. Her Tom Antonsen, Adrian Jørgensen og Edgar Hermanstad Dahl, alle tre er eminente musikere.

Revysjef Linda Skogseth er rask til å heve pekefingeren hvis det er noe hun er misfornøyd med.

Men hvorfor i all verden tar damene bussen og reiser sin veg?

Lille Oda var med pappa Jonas på øving i dag.

Det kunne ikke falle meg inn å røpe hva som foregår i denne scenen.

Revysjef Linda Skogseth vil ikke røpe særlig mye fra revyen, men sier likevel at makten og kultureliten får sitt. Her kan ingen føle seg trygge!

Siste lørdag før jul er fast dag for den årlige julekonserten ved Matkroken Bogen. I år var også julesnøen på plass, det har ikke vært tilfelle alle årene. Fønix skole- og ungdomskorps ga handlende og musikkinteresserte en halvtimes konsert med noen av de mest kjente julesangene. Og publikum likte det hørte, og fant faktisk ei lita pyntegran i butikkens utvalg. Satte den opp på plassen foran butikken og dannet ring rundt de og sang med så godt de bare kunne. Fin førjulstradisjon i bygda vår, denne lille uhøytydelige konserten.

Jorid og Einar Kristensen klar for julekonsert.

Korpset i aksjon på Matkrokens musikkpaviljong.

Eivind Sommerseth er tross sin unge alder å regne som veteran med taktstokken.

Her har noen av Matkrokens kunder funnet ei lita gran som de spontant går rundt, inspirert av  korpsets flotte julemusikk.

Flere sluttet seg til, og sang med til kjente julesanger.

Ann Helen Øvergård hos Matkroken Bogen lurte seg til en ørliten pause for å få med seg litt julemusikk. Men det ble ingen lang pause, handelen var livlig i dag.

Neida, jeg er vel ikke en hobbit, men den siste filmen i trilogien om Hobbiten ble jeg virkelig imponert over. I går kveld var Bygdekinoen på ungdomshuset vårt og viste denne filmen. Og de som lot juleforberedelser være juleforberedelser og kom på kino, fikk virkelig valuta for billettpengene. Jeg er ingen filmkritiker, men jeg kan si såpass som at dette var storslått og imponerende underholdning. Som noen kanskje har skjønt, så er kinoen et hjertebarn for min langt bedre halvdel og meg. Kino på et grendehus kan naturligvis ikke by på den samme komfort som på en kino i byen. Det er andre ting vi må satse på, som gratis kaffe og vafler for de som tar seg tid til å komme i god tid før filmen. Og når det er siste forestilling før jul, setter vi også fram klementiner og pepperkaker til publikum. Og jeg tør påstå at det er god stemning når det er kino på Vonheim, utrolig mange hyggelige kinogjengere vi treffer i løpet av et år. Og ikke minst de trivelige kinomaskinstene da!

Vi har bestandig folk innom som drikker kaffe og spiser vafler sammen med oss og kinomaskinisten.

Her selger kinomaskinist Jan Haugen billetter til kveldens forestilling.

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

Publikum koste seg med filmen, ingen tvil om det.

Siste film i trilogien om Hobbiten imponerte på mange vis. Fenomenal underholdning!

Da filmen var slutt, kastet to av publikummerne seg inn i ryddejobben. Kjell Eivind Grande og Lars Berg Hansen stablet sammen stolene før de dro hjem. På bygda løfter vi i flokk!

Tre fornøyde kinogjengere, disse er stamgjester. Inspirert av filmen; Tom Antonsen i midten som “ork”, Sammen med Jon Einar Kristensen og Njål Kristensen som i denne sammenhengen blir dverger!

Publikum har gått hjem, og kinomaskinist Jan Haugen har fått kinoutstyret på plass i bilen sin.

Og for meg gjenstår det bare å rydde etter kaffegjestene, nok en trivelig kinokveld er over.

For de fleste er det nok ukjent at jeg er en lidenskapelig orkidè-elsker. Men jeg har altså opptil flere orkidèer i mitt eie, og jeg steller med dem seint og tidlig. Nå har ryktene begynt å gå om mitt gode lag med disse vakre blomstene. Så i dag dukket Sturla Nordbøe fra Namdalsavisa opp hjemme hos meg. Han ville ha en reportasje om meg og orkidèene mine til en temautgave av avisa. En orkidè-spesial som kommer om ikke lenge. Og jeg stiller gjerne opp på sånt, når man lykkes med noe, vil man jo gjerne vise det fram for verden.

En synlig imponert, ja nesten rørt journalist, drister seg til forsiktig å ta på en av mine favorittorkidèer.

Jeg er sikker på at Sturla Nordbøes bilder blir bedre enn disse bildene.

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Er det rart jeg er stolt av orkidèene mine?

For å lykkes med orkidèer, tror jeg det er viktig å snakke med dem. Ikke bare til dem, men med dem. Å være dyretolk har blitt nokså vanlig, selv betrakter jeg meg som orkidètolk. Denne orkidèen forteller meg at den ønsker seg mer lys, og litt mer vann. I tillegg sier den at juleøl ikke var så godt som den hadde håpet på.

Under en høytidelig seremoni ved Matkroken Bogen ble Morten Ulrichsen og undertegnede i dag utnevnt til æresborgere av Leka. Selveste ordfører Per Helge Johansen sto for utnevnelsen. Dette betyr blant annet at vi får rett til tollfri innførsel av alt vi måtte ønske av drikkevarer til Leka. Vi får også diplomatisk immunitet under opphold i øystaten. Det vil si at vi ikke kan anholdes av politi eller annen myndighet hvis vi skulle finne på morsomheter som kan føre til forstyrrelse av offentlig ro og orden. Dette gjelder for øvrig for alle tilreisende og fastboende på Leka. Per Helge Johansen er mannen som vi har tiltenkt rollen som ordfører i en sammenslått kommune i regionen.

Her fester Lekaordføreren pinsen med Lekas kommunevåpen på jakken min, som et synlig bevis på min nye status.

Annonsørinnhold

Siste sjanse på januarsalget

Og her utnevnes Morten Ulrichsen.

Stemningen var meget god under hele seremonien.

Per Helge Johansen benyttet også anledningen til å prøvesitte kontorplassen han må dele med rådmann Morten Ulrichsen hvis våre planer om en ny storkommune blir en realitet. Lekaordføreren ser relativt fornøyd ut.

Ordføreren kan tilfreds konstatere at Lekas kommunevåpen rager høyest av kommunevåpene fra de fire kommunene som han er tiltenkt rollen som ordfører for.

Dette er Johansen reaksjon på spørsmål om det er andre av ordførerne som kan true hans posisjon som ordfører i den nye kommunen.
 

I dag har jeg hatt det utrolige privilegium å få følge Morten Ulrichsen hele dagen. Morten fører et spennende liv, der ingen dager er like. Du vil ikke tro det før du ser det, hva en mann kan rekke over på en dag. I dag har Morten brukt bilen som redskap hele dagen. Og blant gjøremålene kan nevnes levering av frukt til bedrifter, besøk hos Coop Kongsmoen og potethenting hos Ranum Gartneri i Overhalla. I tillegg var vi i Namsos og kjøpte julegaver til våre ektefeller. Og det var Morten som valgte ut gaver til både sin egen kone, og til min. Hvorfor han valgte ut mye dyrere gaver til min kone, sammenlignet med det han kjøpte til sin egen, har jeg faktisk ingen anelse om. Da gavene er strengt hemmelige fra til juleaften, er jeg dessverre avskåret fra å bringe bilder av dette.

Et av dagens første gjøremål var levering av frukt hos Bindalssmolt AS. Vind og regn klarer ikke å stoppe Morten.

Neste stopp var Coop Kongsmoen, der Morten overrakte en julestjerne i forsinket innflyttingsgave for kaffekroken, til en sprudlende opplagt Janne Lona.

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

I kaffekroken fikk vi servert kaffe og vafler, og en hyggelig prat med lokalbefolkningen.

På menyen sto blant annet denne klassikeren, vafler med egg og kaviar.

Coop har kjøpt opp Ica som Matkroken hører til. Derfor benyttet Morten anledningen til å få en rask innføring i Coops kassesystem.

Etter julegavehandlingen i Namsos, flottet vi oss med middag på kinarestauranten.

På tilbaketuren stoppet vi hos Ranum Gartneri og lastet opp poteter.

Noe av potetlasten stoppet vi og losset hos Håvard Skeie ved Joker Foldereid. Morten er sterk motstander av å diskriminere folk på grunn av rase, legning, eller som i dette tilfellet, kjedetilhørighet.