Da var tiden inne for å si farvel

Da var tiden kommet der jeg også skulle si farvel på bloggen. Det hele har vært helt sykt, og noe jeg vil ta med meg videre i livet. Husker enda da vi startet opp med blogginga som en liten spøk. Skolen jeg har gått på fra 1 til 10?ende klasse var det bare rundt 40 stk på det siste året. Vennene mine satt å leste på bloggen og syntes det var sykt kult, og helt rått at lesertallet var oppe i 400 enkelte dager. Etter hvert begynte lærerne også å lese bloggen, og selvsagt måtte de også kommentere den. Tror kontaktlæreren min syntes innlegget om spettet var utrolig bra, for det var noe han måtte spøke med mange ganger. Utover i sommerferien ble det bare flere og flere lesere, og plutselig tok det helt av. Hele familien var i familieparken i dag, men pappa var ute å kjørte en tur for å handle mens vi var der. Plutselig ringer han meg og sier at VG og Dagbladet hadde ringt han og ville skrive om bloggen. Jeg syntes det var utrolig kult, og greide nesten ikke å vente til vi kom hjem så jeg kunne sjekke ut nettavisene. Den kvelden satt vi alle å oppdaterte statistikken på bloggen og sa sånn til hverandre: ?70.000 unike lesere, det er jo helt sykt!? osv. Endte på 93.000 den dagen. Vi snakket om det hele tiden.

Så gikk statistikken nedover igjen, og lå på rundt 20.000 unike lesere daglig en god stund. Vi syntes fortsatt det var helt fantastisk, men trodde det store var over. Det viste seg nesten å bare være starten på et fantastisk eventyr. De ringte fra dagsrevyen og ville lage en reportasje om bloggen og hverdagslivet vårt til lørdagsrevyen. Jeg var veldig skeptisk til å vises på tv, og var ganske nervøse dagene før de kom. Det gikk faktisk helt fint, og folkene var veldig trivelige.

Da vi ikke trodde noe kunne toppe det, ringte de fra Sommeråpent og ville ha oss med der. Direktesendt tv, det var skummelt. Heldigvis takket vi ja til det, og fikk to helt utrolige dager i Oslo med hotellovernatting, shopping og ikke minst kvelden på Sommeråpent var ubeskrivelig. For noen hyggelige mennesker som jobbet i NRK og ikke minst Dagfinn Lyngbø og manageren hans ? hadde aldri sett for meg at jeg ville møte så herlige mennesker der. Ble kjent igjen av SÅ mange, både på Operaen, på gata og på Gardermoen. Jeg tok bilder av pappa sammen med mange fans.

Måneden etter vi var på Sommeråpent kom det flere sponsorhenvendelser, ikke at vi takket ja til så mange av dem, for pappa er veldig for det at han ikke vil reklamere for noe han ikke står for. Vi opplevde også flere ganger at det kom fans hjem på gården til oss, både for å få autografen og ta bilder. Vi hadde egentlig sett for oss at nå var det over når det kom til media, men jammen ble vi ikke invitert til Førkveld på NRK også. Hadde en flott opplevelse der også, trivelige folk som jobbet i NRK ? og ikke minst Mikal Olsen Lerøen. Den mannen var utrolig hyggelig, og gjorde turen vår til Bergen noen hakk bedre.

Vi har hatt det så gøy sammen, når vi har tatt bilder og når vi har vært ute å reist sammen. Må bare få si tusen, tusen takk for alle fine tilbakemeldinger fra kjente og ukjente. Det har betydd så mye, og virkelig løftet denne sommeren høyt opp. Har faktisk blitt kjent med nye personer gjennom bloggen, som har blitt gode venner. Det er heller ikke noe jeg hadde forventet.

Nå er eventyret over, og når jeg sitter her å tenker over det er det enda litt uvirkelig. Det ble så stort at jeg nesten ikke klarer å innse det.

En spesiell takk til NRK, Kjersti som var med oss hele kvelden på Sommeråpent, Dagfinn Lyngbø og manageren som spredde mye glede på operaen, Mikal Olsen Lerøen som gjorde ettermiddagen i Bergen ekstra fin, og familien som har hjulpet til mye og passet gården da vi har vært ute å reist. Og nok en gang, tusen takk til alle som har lest bloggen.

 Tusen takk for meg, det har vært en ære å få være med på dette. Ble nesten litt trist å skrive dette, men det er nok på tide å gi seg. Jeg kommer også til å svare på alle kommentarer som kommer på dette innlegget. Og sist men ikke minst, tusen takk for opplevelsen pappa. Det har vært så bra, og hadde aldri trodd vi to skulle finne på annet sammen enn å holde på med dyrene og dra på fisketurer. Veldig glad i deg!!

   –  Frida Isadåra Årseth, også kjent som fotografen på bloggen.

Takk for meg!

Da er tiden kommet for å si takk for meg her på blogg.no. Denne bloggen ble startet som en spøk, og skulle vare maks i 10 dager. Sånn ble det ikke. Tre og en halv måned ble det, og i løpet av den tiden har jeg og min fotografdatter hatt det utrolig morsomt. Ikke minst har vi opplevd ting som vi umulig kunne forestille oss da vi startet opp 18. mai. Responsen ble etterhvert formidabel, ca. 1,2 millioner sidevisninger har vi hatt. Mer enn 4000 kommentarer, og midt i juli toppet Terjes superblogg listen hos blogg.no. Jeg har truffet mange hyggelige blogglesere, overalt har jeg møtt folk som uten unntak har kommet med hyggelige tilbakemeldinger på bloggen min. Hyggelige journalister fra en lang rekke aviser har ringt og laget saker om oss og bloggen. Og ikke minst NRK har gitt oss stor plass. Først kom Dagsrevyen og laget reportasje til Lørdagsrevyen. Det syntes vi var stort, en morsom opplevelse og erfaring. Stor var overraskelsen da Sommeråpent ringte like etterpå og ville ha oss med på sesongavslutningen like etterpå. Vi tenkte oss om en liten stund, men var vel ikke så veldig i tvil om at vi ville ha med oss en sånn opplevelse. Og hvilken opplevelse det ble, folkene i Sommeråpentredaksjonen var alle som en helt fantastiske mot oss. Spesielt reasercher Kjersti som var sammen med oss hele kvelden, gjorde et uutslettelig inntrykk på oss begge to. Det var så utrolig moro, det ble et minne for livet. Og Dagfinn Lyngbø og Thor Heyerdahl jr. som også var gjester i programmet fikk vi svært hyggelige møter med. Som om ikke dette var nok, ble vi til alt overmål invitert til Bergen på sesongpremieren på Førkveld, vi kunne jo ikke si nei til det. Og vi fikk bekreftet det vi allerede visste. NRK-folk er langt over gjennomsnittet hyggelige. Det gjelder også Mikal Olsen Lerøen som var gjest i samme program. For en fyr, det var en fryd og møte ham også.

Men først og fremst går takken til alle leserne, vi er imponert over at så mange har giddet å lese bloggen. Og alle hyggelige kommentarene fra dere har varmet. Og de få, ikke fullt så hyggelige kommentarene, har vi også kost oss med og ledd godt av. Takk også til alle i lokalmiljøet, ikke en eneste negativ kommentar har det vært. Har hørt snakk om at det finnes et bygdedyr som biter alle som stikker nesen fram, men det har ikke vi merket noe til.






Takk Frida Isadåra for alle bildene du har tatt, takk Bente (min 14-årige datter) for at du har tatt fjøset når vi, har vært ute og reist, og takk til resten av familien som også har backa opp.

Men nå er det altså slutt, men en ting skal jeg love. Jeg skal svare alle som kommenterer på på dette innlegget. Det har jeg nesten ikke gjort tidligere.

P.S. Frida Isadåra kommer også med en oppsummering av sine opplevelser om denne bloggsommeren.

Vinnere av konkurransen

Da er vinnerne av konkurransen der man kunne vinne kilt trukket.  Vinnerne er trukket via random.org så er ikke noe juks her, hvis noen skulle tro det. Vinnerne står listet opp under, og hvis du er en av de må du gjøre følgende: send en mail til [email protected] med navn og adresse så vi får sendt kiltene. (Kan sikkert signeres også hvis det er ønsket. Skriv det på mailen i så fall).

[email protected]

http://singlet.blogg.no/

Fenrik Haaland

http://kuzu.blogg.no/

Dennis Olsen

Ukens ku nr 5

Denne ukens ku er 385 Celine. Hun er oppkalt etter barnebarnet til søskenbarnet mitt. Celine er ei rolig og behagelig ku å ha med å gjøre. Celine er født 7. april 2008, og samme vår hadde min fotografdatter med seg Celine på kalvemønstring. Sin første kalv fikk Celine 31/7 – 2010, en oksekalv. Hun fikk enda en oksekalv 28/6 – 2011, og 21/5 – 2012 fikk hun sin første kukalv. Som det går an å lese ut fra kalvingsdatoene, er Celine ei svært fruktbar ku.

 

Seljelauv er snadder for kua.



Jaggu nådde jeg ikke opp til godsakene.



j

Kjendismøte.

I dag hadde vi møte i den lokale kjendisforeningen. Foreløpig er det bare sangerinnen Ida Øvergård fra 3D og meg som er medlemmer. Vi møtes ca en gang i uka, og da utveksler vi kjendiserfaringer, sladrer litt om andre kjendiser, og ikke minst skriver vi autografer til hverandre. Det gjør vi hver gang. Og i dag hadde Ida med seg det rykende ferske albumet fra 3D. 3D blir omtalt som Brønnøyband, haha, særlig om Ida er fra Brønnøysund, Hun er så høy og slank og pen at alle må jo skjønne at hun er fra Bindal. Bare så det er sagt.

Albumet “Æ sei det en ainna gang” kan faktisk kjøpes ved å sende CD 3D til 2160, og vips så blir 189 kr belastet telefonregningen din, og vips så har du CD i postkassa di. Og naturligvis kan du også kjøpe albumet på MATKROKEN BOGEN. Hvor kult er ikke det da.

Det er en egen stemning når kjendiser møtes, vi forstår hverandre!!!!!

Behind the scenes

(Pappa er stranda på ei øde øy for øyeblikket. Han tok på seg å underholde på et eller annet arrangement med fullt av bankmenn om jeg ikke husker feil. Været slo seg jo vrangt, så tror ikke de kommer seg hjem i kveld sånn som jeg har forstått det. Så derfor fikk jeg beskjed om å publisere dette for han)

I går var vi jo som kjent i Bergen på Førkveld som ble vist på NRK1. Da vi kom fram hos NRK fikk vi en hel sofa for oss selv, mye mat og en tv da. Begynte å lure på om de tenkte at vi to skulle spise all den maten selv, men vi fikk etter hvert litt hjelp til å få den unna av Hanne Sørvaag og Mikal Olsen Lerøen. Med besøket i Bergen fikk vi nok en gang bekreftet at de som jobber i NRK er herlige folk.





Her med Mikal Olsen Lerøen. En utrolig hyggelig fyr – som også kunne å ta bilder. Derfor fikk han oppdraget med å ta bilder av bloggeren og fotografen sammen, noe han utførte på en fin måte:

Bergen i morgen.

I morgen tar min fotograf og jeg turen til Bergen for å kaste glans over sesongpremieren på Førkveld på NRK1. Og ettersom programleder Øyvor Bakke er fra Voss, har vi tenkt å slå til med vossedialekt på direkten. Det kommer til å bli awesome, noe sånt er aldri før hørt på riksdekkende TV. Slenger med et par bilder som viser hvordan det ser ut når jeg går opp flytrappa. Så slipper dere å lure på det ihvertfall.

Førkveld går på NRK1 i morgen kveld klokken 18:00. Noen som skal se på?

Rød løper!

Å gå på den røde løper er ikke gitt for alle å få til sånn helt uten videre. Og særlig ikke for en bondemann fra Trøndelag. Og under Filmfestivalen i Haugesund ble det jo mye rød løpergåing, det ble en lang og kronglete vei for meg. Først prøvde jeg meg på “pompøs høytidelig gange med over middels høye kneløft”. Fikk da tilbakemelding om at det så dumt ut. Deretter prøvde jeg ut “lett subbende gange med litt lut kroppsholdning”. Heller ikke dette falt i smak. Neste gangart jeg prøvde ut var “småmunter lett hoppende gange med bredt glis om munnen og med armene litt forover”. Dette falt heller ikke i smak. Prøvde også “lett labbende gange med irritert kroppsspråk”, samtidig som jeg prøvde å drive de andre publikummerne foran meg som en kuflokk. Det var da ledelsen i Film & Kino tok affære og satte meg på et undervisningsopplegg. Jeg fikk tildelt Jan Ove Brøndbo fra Bygdekinoen som instruktør. Han har rykte på seg som en svært elegant og uanstrengt rød løpergåer. Vi satte av en time hver formiddag etter frokost til å trene på den røde løper. Og etterhvert klarte han å få meg til å slappe av, og også å få til det avslappede, men samtidig feststemte ganglaget, som kreves når man går den røde løper.Så til slutt klarte jeg å gjennomføre hele distansen på den røde løper uten at alle lo av meg.

Her er smilet for bredt og høyrearmen for langt fra kroppen.

Her begynner det å komme seg, men ideelt sett skulle jeg ha putta ene hånda i bukselommen, og knyttet den andre neven. I bakgrunnen ser dere en vakt som stopper en dame som tenkte å sykle den røde løper, makan, men syklister tror jo de eier både veien og til og med den røde løper.

Ukens ku 4

Denne ukens ku er 342 Dokka. Hun er den eldste kua vi har her på gården. Født 5. april i 2005. Dokka har hatt 5 kalver, de fire første kalvene var kukalver, den siste var en oksekalv. Første kalv kom til verden 25. august 2007, og sistemann ble født 27. mars i år. Dokka er forøvrig mor til Wendela som var den første kua som ble presentert her på bloggen. Dokka er ei ku med sterk personlighet, er glad i å bli klødd, og vil gjerne være sjef. Den gangen hun var kvige, var det vanskelig å holde henne innafor gjerdet, men slik er hun ikke lenger nå. For kort tid siden ble hun akutt syk, og var svært nær å krepere. Men heldigvis fant vakthavende dyrlege Berit Brandtzæg behandling som reddet henne. Hun er et typisk matvrak, blir aldri tynnere enn hun er på bildene her.(kua altså, ikke dyrlegen, hennes matvaner kjenner jeg ikke, men jeg antar at hun ikke spiser så veldig mye)



Konkurranse!!!!

Da er jeg tilbake for fullt etter glamorøse dager på Filmfestivalen i Haugesund. Har mye blogging å ta igjen nå. Aller først kjører jeg igang en ny konkurranse, og premiene er helt fantastiske. Det er kilt fra Blåkläder, og ikke bare en. Neida det er hele 5 (fem) stykker, 1 hvit, 1 svart og 3 stk. army green. Dette må dere ikke gå glipp av, dette er fantastiske plagg. Det er ingen begrensninger for hva man kan ha på under, men alle vet jo hva som er regelen………Kiltene passer egentlig for begge kjønn, og vil utvilsomt tilføre nytt liv til de fleste forhold, enten de er av håndtverksmessig karakter, eller mer personlig og mellommenneskelig karakter. Og tenk hvilken lykke en kilt vil gjøre under potetplukking. Ja her er det bare den enkeltes fantasi som legger begrensningene.

Det eneste du trenger å gjøre for å være med i trekningen er å trykke på “liker”-knappen nederst på innlegget her, liker fanpagen HER og kommentere i kommentarfeltet på innlegget her at du er med.

Vi blogges snart, og husk, take care of all you got under your kilt.