Da var tiden kommet der jeg også skulle si farvel på bloggen. Det hele har vært helt sykt, og noe jeg vil ta med meg videre i livet. Husker enda da vi startet opp med blogginga som en liten spøk. Skolen jeg har gått på fra 1 til 10?ende klasse var det bare rundt 40 stk på det siste året. Vennene mine satt å leste på bloggen og syntes det var sykt kult, og helt rått at lesertallet var oppe i 400 enkelte dager. Etter hvert begynte lærerne også å lese bloggen, og selvsagt måtte de også kommentere den. Tror kontaktlæreren min syntes innlegget om spettet var utrolig bra, for det var noe han måtte spøke med mange ganger. Utover i sommerferien ble det bare flere og flere lesere, og plutselig tok det helt av. Hele familien var i familieparken i dag, men pappa var ute å kjørte en tur for å handle mens vi var der. Plutselig ringer han meg og sier at VG og Dagbladet hadde ringt han og ville skrive om bloggen. Jeg syntes det var utrolig kult, og greide nesten ikke å vente til vi kom hjem så jeg kunne sjekke ut nettavisene. Den kvelden satt vi alle å oppdaterte statistikken på bloggen og sa sånn til hverandre: ?70.000 unike lesere, det er jo helt sykt!? osv. Endte på 93.000 den dagen. Vi snakket om det hele tiden.
Så gikk statistikken nedover igjen, og lå på rundt 20.000 unike lesere daglig en god stund. Vi syntes fortsatt det var helt fantastisk, men trodde det store var over. Det viste seg nesten å bare være starten på et fantastisk eventyr. De ringte fra dagsrevyen og ville lage en reportasje om bloggen og hverdagslivet vårt til lørdagsrevyen. Jeg var veldig skeptisk til å vises på tv, og var ganske nervøse dagene før de kom. Det gikk faktisk helt fint, og folkene var veldig trivelige.
Da vi ikke trodde noe kunne toppe det, ringte de fra Sommeråpent og ville ha oss med der. Direktesendt tv, det var skummelt. Heldigvis takket vi ja til det, og fikk to helt utrolige dager i Oslo med hotellovernatting, shopping og ikke minst kvelden på Sommeråpent var ubeskrivelig. For noen hyggelige mennesker som jobbet i NRK og ikke minst Dagfinn Lyngbø og manageren hans ? hadde aldri sett for meg at jeg ville møte så herlige mennesker der. Ble kjent igjen av SÅ mange, både på Operaen, på gata og på Gardermoen. Jeg tok bilder av pappa sammen med mange fans.
Måneden etter vi var på Sommeråpent kom det flere sponsorhenvendelser, ikke at vi takket ja til så mange av dem, for pappa er veldig for det at han ikke vil reklamere for noe han ikke står for. Vi opplevde også flere ganger at det kom fans hjem på gården til oss, både for å få autografen og ta bilder. Vi hadde egentlig sett for oss at nå var det over når det kom til media, men jammen ble vi ikke invitert til Førkveld på NRK også. Hadde en flott opplevelse der også, trivelige folk som jobbet i NRK ? og ikke minst Mikal Olsen Lerøen. Den mannen var utrolig hyggelig, og gjorde turen vår til Bergen noen hakk bedre.
Vi har hatt det så gøy sammen, når vi har tatt bilder og når vi har vært ute å reist sammen. Må bare få si tusen, tusen takk for alle fine tilbakemeldinger fra kjente og ukjente. Det har betydd så mye, og virkelig løftet denne sommeren høyt opp. Har faktisk blitt kjent med nye personer gjennom bloggen, som har blitt gode venner. Det er heller ikke noe jeg hadde forventet.
Nå er eventyret over, og når jeg sitter her å tenker over det er det enda litt uvirkelig. Det ble så stort at jeg nesten ikke klarer å innse det.
En spesiell takk til NRK, Kjersti som var med oss hele kvelden på Sommeråpent, Dagfinn Lyngbø og manageren som spredde mye glede på operaen, Mikal Olsen Lerøen som gjorde ettermiddagen i Bergen ekstra fin, og familien som har hjulpet til mye og passet gården da vi har vært ute å reist. Og nok en gang, tusen takk til alle som har lest bloggen.
Tusen takk for meg, det har vært en ære å få være med på dette. Ble nesten litt trist å skrive dette, men det er nok på tide å gi seg. Jeg kommer også til å svare på alle kommentarer som kommer på dette innlegget. Og sist men ikke minst, tusen takk for opplevelsen pappa. Det har vært så bra, og hadde aldri trodd vi to skulle finne på annet sammen enn å holde på med dyrene og dra på fisketurer. Veldig glad i deg!!
– – Frida Isadåra Årseth, også kjent som fotografen på bloggen.