Melkebilsjåføren

Blant alle som vi melkebøndene er avhengige av for å kunne eksistere, kommer melkebilsjåføren veldig høyt på lista. Hver tredje dag året rundt, enten det er hverdag, helg, 17. mai eller første juledag, kommer han og henter melka og får den levert på meieriet. I disse dager, da været ikke greier å bestemme seg for om det er høst eller vinter, er det en nokså utfordrende jobb. Det er ofte glatt, av og til dårlig brøyta, og slett ikke enkelt å manøvrere seg fram i mor Norges kronglete vegnett. Men melkebilen kommer fram, jeg tror at melkebilsjåførene må være blant landets aller beste sjåfører. I dag morges var det Bjørnar Solvoll som kom hit og hentet melka. Han kom i snødrev, det var nullføre, og det var slett ikke enkelt å gjøre gårdsvegen kjørbar. Men det gikk bra denne gangen også. Bjørnar er også ekstremt fotogen, så da passet det godt å ta noen bilder av ham og bilen. Så får Bjørnar stå som en god representant for Norges melkebilsjåfører, i dette som er ment som en hyllest til alle som utøver dette yrket.

Melkebilen ankom i snødrev og nullføre denne morgenen.

Bjørnar Solvoll er bestandig i godt humør, selv om han ønsker snøen dit peppern gror. -Hvis noen skriver noe fint om snøen på facebook, skroller jeg fort forbi uten å lese ferdig, sier han med et glis.

Tanken er tømt, og slangen kveiles inn på bilen igjen.

Skriften på veggen, kvittering på levert melk.

Så spyles tanken rein for melk.

Oppdraget utført, og Bjørnar er klar for neste gård på ruta si.

Inni bilen er det t-skjortevær.

Takk for besøket for denne gangen.

Den store pedikyrdagen

Selv om våren til nå har vært både sein og kald, har vi begynt å tenke på beiteslipp. Og da er det godt for de firbeinte å ha gode klauver å gå og løpe på når de skal ut. Da må vi tilkalle klauvskjæreren, og i dag kom, som så mange ganger før, Kjell Østrem med klauvboks og vinkelsliper til gårds. Og jobben gikk radig unna, vi har rimelig tamme og medgjørlige dyr, og både bonde og klauvskjærer var også i det medgjørlige hjørnet. Så da gikk det hele som en lek. Ingen av kyrne hadde nevneverdige skavanker eller plager i klavene heller. De trengte bare en justering. Det er vel også på sin plass å nevne at en dag med klauvskjæring, også blir en dag med gode historier, livsvisdom og betydelige mengder skitprat. I hvert fall når det er Kjell Østrem som er på ferde. På slutten kom vi også inn på kommunereformen, og vi pratet spesielt nedlatende om ett parti. Men det kunne ikke falle meg inn å røpe hvilket parti det er…….


Kjell poserer gjerne med kundene sine, her det Anja som har fått justert klauvene sine.


Iselin har vært gjennom denne prosedyren mange ganger før, og tar det med stoisk ro. Hun skjønner nok at hun må ha gode klauver når hun skal igang med sine velkjente hopp og sprett.


Julie Desember venter kalv når som helst nå, men fikk likevel stelt klauvene sine.


Fotpleiesalong “with a view”.


Hvis Julie Desember mislikte behandlingen, så skjulte hun det i så fall godt.


Kjell noterer i et eget klauvhelsekort for hver ku som får pedikyr, enten alt er normalt, eller om det er noen avvik fra normalen.


Kviga Sofie fikk skåret klauvene for første gang i dag, men hun tok det veldig fint. 


Vinkelsliperen er klauvskjærerens viktigste redskap, raskt og effektivt får klauvene riktig fasong.

High-tech dyrlege

Etter at kyrne er inseminert, er det vanlig å få de drektighetsundersøkt etter en tid. Det er veldig nyttig å få vite om kua har tatt kalv. Tradisjonelt har dette foregått ved at dyrlegen fører hånda inn i endetarmen på kua og kjenner etter om kua er drektig. Dette kan gjøres fra 35 dager etter inseminering. Men i dag hadde jeg besøk av veterinær Jesper Heiberg, og han har investert i ultralydutstyr som kan brukes til å fastslå drektighet enda tidligere enn ved den tradisjonelle metoden. Han kunne med denne metoden sikkert fastslå at Julie Desember var drektig, 29 dager etter inseminering. Jesper føyer seg inn i rekken av ytterst kompetente og svært serviceinnstilte veterinærer vi har hatt i distriktet i en årrekke. Dyra våre har et velfungerende helsvesen!


“Brillene” der veterinæren ser om kua er drektig eller ikke.


Også med denne metoden for drektighetsundersøkelse må kua rektaliseres. Ultralydsonden legges rett over livmora.


Jesper Heiberg føyer seg inn i rekken av unge og meget kompetente veterinærer som har praktisert her i distriktet de siste årene. Det er heller ikke noe minus at de, alle som en, er meget hyggelige og serviceinnstilte mennesker.


I dyp konsentrasjon, og for den som tror dette er plagsomt for kua, de bryr seg fint lite om det.


Selve ultralydapparatet bæres i et belte rundt livet.


Veterinærenes biler er fylt opp av utstyr.


Jesper kunne fastslå at denne kua, Julie Desember, er godt i gang med sin fjerde drektighet. Og hun har aldri vært inseminert mer enn en gang pr. drektighet. Så her snakker vi om fruktbar ku.

Besøk fra Felleskjøpet

I dag fikk jeg besøk av Felleskjøpets tonnvarekonsulent Tone Aune. Hun er forholdsvis ny i jobben, og hun har som mål å besøke alle sine kraftfor- og gjødselkunder så raskt som hun klarer. Og det synes jeg er en god ide. Ikke det at jeg må få besøk for å fortsette mitt kundeforhold til Felleskjøpet. Gjennom mine snart 18 år som bonde, har ikke et eneste kraftforlass vært så mye som en dag forsinket. Og det betyr mye. Men uansett er det hyggelig med besøk, og særlig når det er en så hyggelig og munter gjest som Tone. Det ble en lang og hyggelig prat over opptil flere kaffekopper.


Tone Aune hadde med seg gaver, caps, isskrape og sitteunderlag.


Capsen sitter som støpt.


Dette er eneste muligheten jeg ser for å kombinere bruken av det nye utstyret samtidig. Men jeg må understreke at til vanlig er jeg ikke plaget av is på innsiden av vinduene.


Jeg har vært medlem og kunde hos Felleskjøpet i alle årene jeg har vært bonde, så dette var midt i blinken.


Nærbilde av den stilige logoen på capsen. Formel er navnet på Felleskjøpets kraftfor for drøvtyggere.

Den store pedikyrdagen

I dag var dagen for fotpleie for kyrne på gården. Vi hadde besøk av klauvskjærer Kjell Østrem, som kjapt og effektivt sørget for at kyrne nå har gode og jevne klauver å møte den snart forestående beitesesongen med. Alle kyrne hadde behov for en runde i klauvboksen nå, men heldigvis avslørte ikke dagens runde med pedikyr sykdom eller skader i klauvene. Og alle kyrne oppførte seg eksemplarisk i klauvboksen, kun ei var en smule skeptisk på å gå inn i den. Det er en åpenbar fordel at det er folk som har godt lag med dyr som har sånne jobber. Og det er ingen grunn til å underslå at Kjell har godt lag med både folk og dyr. Så oppsummeringen av dagen blir slik: Kyrne har fått fine klauver, og jeg har fått høre flere historier av ymse kaliber, enn det jeg vanligvis hører i løpet av måneder!


Som bildet viser, tar Iselin fotpleien med stor ro.


Vinkelsliperen er et effektivt redskap når klauvene skal fikses.


Også Julie Desember måtte til pers, hun hadde virkelig behov for litt klauvpleie.


Celine var roligheten selv mens hun sto i boksen.


Nå er du ferdig, sier Kjell til Celine. Og nei, det er ikke snø i ansiktet til kua, det er spon fra klauvene.


Jobben gjort, klauvboksen vaska og klauvskjærer, moromann, poet og livsfilosof Kjell Østrem klar til å kjøre videre til nye oppgaver.

Marius på flyttefot

Da har gårdens kjæledegge Marius Sarius Katarius flyttet fra oss. Og det er nok det beste, i hvertfall for Marius. Han er i skrivende stund snart framme i Malm, der han skal begynne i fast stilling som førsteelsker og avlsokse i ei STN-besetning der. Jeg har fortalt ham om de lekre damene som venter på ham der, det var nok grunnen til at han sprang rett inn på dyrebilen. Uten så mye som et sekunds nøling.


Før Marius reiste fikk han en pose boller som et siste måltid her på gården. Fra nå av blir det andre boller på han.


Marius koser seg med en siste bolle før han reiser.


Uten å nøle sprang Marius inn på dyrebilen.


En fornøyd livdyrbilsjåfør Morten Flågan kan konstatere at dette var en grei kar å få inn på bilen. Morten Flågan er også en usedvanlig grei kar, som har godt lag med dyrene. Han har kjørt livdyr rundt i Nord-Trøndelag en årrekke. Og det har han tenkt å gjøre så lenge det er dyr å kjøre. Med andre ord trives han med jobben, og jeg tar vel ikke for hardt i når jeg sier at det gjør også hans to- og firbente oppdragsgivere.


Et par signaturer og en hyggelig prat må til før ferden kan gå videre.


Og her har Marius startet på reisen til Malm.

Motorsagmannen

På den lille plassen Helstad i Bindal driver Ola Helstad landbruksverksted. Dette er et veldig allsidig verksted, her kan man få fikset det meste. Men gjennom alle år har motorsager fra Husquarna vært en spesialitet for Ola. Det er også den eneste plassen jeg har handlet motorsag, ikke at det har blitt så mange sager da. En ting er at Husquarnasagene har en kvalitet som gjør at de holder sesong etter sesong. Men Ola er også en mester til å reparere sager som ikke virker som de skal. Det er bare å si hva symptomene er, så vet han straks hva som feiler. Og deler har han på lager, om ikke annet har han deler fra “motorsagopphuggeriet” sitt. Det Ola ikke vet om Husquarnasager, og jeg kan vel også tilføye plenklippere fra samme produsent, er knapt verdt å vite. Ola er virkelig et aktivum for bygda, og det er en fryd å være kunde der.


Ola med min velbrukte 254XP, denne gangen var det bare et tett bensinfilter som måtte byttes. Ellers er det ei robust sag som har gått omtrent problemfritt i mer enn ti år.


Ola er skjelden å se uten sin karateristiske hatt, alltid travel, alltid jovial og alltid blid. En hedersmann av de skjeldne.


Motorsagenes svar på bilopphuggeri, mange har blitt hjulpet av deler fra Olas delesager.


Dagens innkjøp, måtte benytte anledningen til å kjøpe sverd og kjeder når jeg først var innom Ola. 150 kr for et kjede, og 460 kr for en pakke med sverd og to kjeder original Husquarna, er virkelig ikke noe å si på.

Bindal Elektro

I dag hadde jeg besøk av elektriker Øivind Alstad fra Bindal Elektro. Det var løpekatten på silotalja som streika, og det er et slit for en gammel mann å dytte og dra silohivet langs skinnegangen. Så jeg er virkelig glad for at Øivind kom og skiftet bryter i styrepanelet, samt kabel. Så nå er alt i sin skjønneste orden igjen. Gutta i Bindal Elektro er solide fagfolk, og i tillegg er de kjempetrivelige karer, så de kan jeg trygt anbefale. På gården er det mye utstyr som en er helt avhengig av å ha i orden, da er det godt å ha sånne som Øivind og Geir Inge å ringe til når noe streiker.


Her monterer Øivind ny bryter i styrepanelet.


Ny kabel kommer på plass oppe i den gamle velbrukte talja.


Her blir alle ledningene i kabelen skrudd fast der de skal være.


Talja er ferdig reparert, og dermed er jobben gjort for denne gang, kan en tilfreds Øivind Alstad konstatere.

Kraftforbilen

I dag kom Felleskjøpbilen med ny forsyning med kraftfor. Felleskjøpet har vært fast leverandør av kraftfor her på gården sålenge det har blitt brukt kraftfor. Og maken til stabil leverandør skal en lete lenge etter. ikke en eneste gang har leveransen vært så mye som en dag forsinket. Mye av æren må nok gå til de stødige sjåførene på bilene. I dag var det Terje Stene som kom med lasset. Han har levert utallige lass til oss, så jeg syntes det var på tide å vise han fram på bloggen nå.


Her har bilen fra Felleskjøpet parkert for å losse kraftforet.


Kraftforet blåses inn gjennom slangen og inn i siloen.


Terje Stene er en trivelig kar å få besøk av på gården, blid og pratsom som han er. Men når kraftforet blåses inn er det ganske støyende, så da er det lurt å bruke hørselvern.


Lasten levert, og nå går turen tilbake til fabrikken i Overhalla for å fylle opp ny last.

Ordførerbesøk

I dag har jeg hatt besøk av ordføreren i nabokommunen Leka. Før han ble ordfører var han den faste inseminøren her, men fremdeles tar han noen vakter i sin gamle jobb. Per Helge Johansen som han heter, er også mannen til dyrlege Tone Rennemo, som glemte igjen favorittfrakken sin her i sommer. Det kan du lese om her: http://terjeaa.blogg.no/1373571043_ny_oksekatalog.html I dag fikk jeg endelig levert tilbake frakken. Tone har trappet ned på jobben som dyrlege for å være mer bonde, men frakken kommer nok godt med likevel. Har forstått det sånn at den har stor affeksjonverdi, da de begge har brukt den mye i embeds medfør.


Per Helge er godt fornøyd med å ha fått tilbake frakken. En blid og trivelig mann som er en utmerket ambassadør for den lille øykommunen Leka som han styrer med fast men vennlig hånd.


I bagasjerommet er det koffert, sæddunk, støvler og nå altså, Tones favorittfrakk. Legg merke til at inseminører bestandig går med ene ermet godt trukket opp.

 

BindalSwag. Per Helge er raus og viser gjerne tegnet for BindalSwag, varemerket til The Voice-deltaker Adrian Jørgensen. Han kommer fra Bindal, som er nabokommunen til både Leka og Nærøy, som er min hjemkommune. Vi ser på hverandre som naboer alle sammen. Lekaordføreren heier på Adrian, og synes det er flott at ungdom kan markere seg i den store sammenhengen, selv om en kommer fra en liten plass. Kanskje er det endog en fordel å komme fra en liten plass.

Det hører også med til historien at Per Helge og Morten Ulrichsen hos Matkroken Bogen er klassekamerater fra gamle dager. Utrolig mye bra som kommer fra Leka.