Kjære Posten, hva pokker holder du på med?

For oss som bor langt fra nærmeste post i butikk, er landpostbudet en viktig del av hverdagslogistikken. Vi er rett og slett avhengig av landpostbudet, og vi er svært fornøyde med de utrolig hyggelige og serviceinnstilte menneskene som har denne jobben her. Fram til 1. mars ytet Posten den service at de tok med postpakker som kom til oss som bor langt unna pakkeutleveringspunkt, I vårt tilfelle 4,5 mil. En ordning i hvert fall jeg var veldig fornøyd med. Å kjøre 9 mil ens ærend for å hente en pakke synes jeg er drøyt. Men fra 1. mars bestemte Posten sentralt at dette var en ordning vi ikke lenger kunne få ha. Nå får vi en hentelapp i postkassen, og hvis vi vil ha pakken hjemkjørt, må vi melde fra om dette på nett eller telefon. 

21. mars fikk jeg hentelapp i postkassen, og samme dag ba jeg via Postens nettsider om å få pakken hjemkjørt. Jeg fikk raskt svar fra Posten, min henvendelse var tildelt et saksnummer, og ville bli behandlet så snart en saksbehandler var ledig. Dagene gikk, påsken kom og gikk, og tirsdag 29. mars fikk jeg mail fra Posten igjen, da hadde tydeligvis en saksbehandler blitt ledig. Beskjeden var at pakken ble levert dagen etter. Samtidig fikk jeg også en mail med “takk for din bestilling”, der det framgikk at pakken ikke ble levert neste dag, men ytterligere en dag senere, altså i dag. Jeg ringte da kundeservice hos Posten for å få klarhet i hvilken av dagene de forespeilet hjemkjøring, den egentlig ville komme. Etter å ha hørt meg gjennom en eviglang meny, ringte det endelig. Men da var det ingen hos Posten som tok telefonen. Pakken kom i dag, på den femte arbeidsdagen etter at jeg bestilte levering av pakken. 

Etter min mening holder dette ikke mål i det hele tatt, og jeg kan heller ikke med min beste vilje forstå hva Posten vil oppnå med dette ekstra byråkratiet og merarbeidet både for dem selv, og for oss som kunder. Jeg vet også at eldre mennesker som ikke har lært seg å bruke internett, og som heller ikke har fått svar hos den såkalte “kundeservice” hos Posten, har måttet vente alt for lenge på f.eks. medisinpakker. 

Kjære Posten, syns du dette er god kundeservice? Syns du 5 dager ekstra leveringstid er greit? Og ikke minst kjære Posten, kan du fortelle meg hva du sparer på dette? Eller kanskje er det ikke besparelse som er viktig, du har bare behov for å vise at vi som fremdeles klorer oss fast langt unna dine utleveringspunkt, egentlig bare er hår i suppa di?


Joda, jeg er glad for å ha fått min lenge etterlengtede pakke i posten. Men jeg er både oppgitt, frustrert og forbannet over at jeg måtte vente fem helt unødvendige ekstradager på å få den. Bare fordi noen høyt opp i Postledelsen fikk en fiks ide uten å vite hvordan virkeligheten er.


Posten var raskt ute med å tildele meg et saksnummer, men jeg vil ikke ha et saksnummer, jeg vil ha pakken min.


Så fikk jeg beskjed om at pakken skulle bli levert “i morgen”, altså 30. mars.
 


Deretter var posten så høflige å “takke for bestillingen”, og informerte om at pakken ble levert den 31. mars.
 

Heftig handledag hos Joker Bogen

Påskeaften er en av årets aller heftigste handledager hos Joker Bogen. Det er smekk fullt fra de åpner til de stenger. Og ikke minst er det god stemning, kundene trives så godt i den hyggelige butikken, og med den hyggelige betjeningen, at det gjør ingenting om det er lang kø for å få betale. I dag var det også tilløp til kø for å få handlevogn eller kurv. Men så langt jeg kunne se var det bare blide fjes. 


Stuvende fullt på butikken i dag, en herlig blanding av fastboende og påskegjester.


Aldri før har jeg sett kassekøa så lang hos Joker Bogen.


Kari Thorsen og Linda Skogseth havnet langt bak i køa, mer er like blid for det. Linda fant ingen ledig handlevogn, men hun er ikke tapt bak en vogn. Butikkens varetralle fikk gjøre nytten som handlevogn i dag.


Sissel Larsen hadde fri i dag, og opptrådte som hyggelig kunde sammen med Jutta og Nicole Stoepel fra Mainz i Tyskland.


Jutta Stoepel er stor fan av Morten Ulrichsen, og blir henrykt når hun får være med Morten på bilde.

Og til slutt kommer Kari og Linda fram til kassen, fremdeles i strålende humør.


På sånne dager blir parkeringsplassen for liten, og hovedvegen tas i bruk.

Genial måte å dele og like påskeegg

I disse dager florerer det av oppfordringer om å dele og like påskeegg. Og da i første rekke på Facebook. Det er ikke måte på hvilket omfang denne markedsføringen har tatt av. Derfor har jeg bestemt meg for å gå tilbake til røttene. Sånn mener jeg at deling og liking av påskeegg egentlig skal foregå.


Så enkelt deler jeg påskeegget mitt, ganske enkelt med en vanlig kniv


Lite utvalg av påskeegg som vi blir bedt om å dele og like, og kanskje kan vi vinne egget.


Nystekte vafler med delt påskeegg.


Hvem kan vel la være å like dette.


Jeg etterlater meg vel ingen tvil om at jeg ikke bare deler egget, jeg liker det også!

International Day of Happiness

I dag er det den internasjonale dagen for glede, eller International Day of Happiness. Dagen ble innstiftet av FNs generalforsamling i 2012, etter forslag fra Bhutan. Dette landet har vært opptatt av brutto nasjonallykke, i motsetning til mange andre land som er mer opptatt av brutto nasjonalprodukt. Ikke en helt idiotisk tanke etter min oppfatning. Jeg har tatt en liten titt i mitt bildearkiv, for å finne bilder som har med glede å gjøre. Og til min GLEDE, fant jeg massevis av bilder i den kategorien. Og her deler jeg et lite utvalg av sånne bilder.


Hilde Kyllo,alias Bondeføken, er selve personifiseringen av glede. Og for meg er det en udelt glede å blitt kjent med denne utrolig blide og morsomme jenta.


Å ta i mot en ny kalv er som oftest en stor glede. Og når du kan dele opplevelsen med barn og barnebarn, er det jo bent fram lykke.


Kinokveldene som vi er med på å arrangere er store hverdagsgleder. Vafler og kaffe er like viktige ingredienser som film, for Mona og Jan-Ove.


Å bli invitert på fest er veldig morsomt. Her har jeg blitt invitert på skoleball av min gode venn, gledessprederen og kinoentusiasten Njål Torgnes Kristensen.


Kaffekroken hos Joker Bogen byr også på mange gledesstunder sammen med folk av ymse slag. Lekaordfører Per Helge Johansen legger ikke akkurat noen demper på stemningen.


Barnebarna gir meg mange gleder, her fryder vi oss over at vi fikk komme på brua på Lekaferga.


Jeg blir veldig glad når jeg får være med på å skape litt liv og røre i bygda. Her fra 50-årsjubileet til Bogen bru. Min svoger Thore Bakken kjørte 50 mil med sin gamle grønne Lada for å bringe meg standsmessig til arrangementet. Det gjorde meg veldig glad.


Små hverdagsgleder skal man ikke kimse av, f.eks. å ta en gammeldansk med Morten Ulrichsen midt på Bogen bru.


Det er ikke så ofte jeg blir glad for regn, men ved denne anledningen hadde det vært tørt så lenge at jeg ble kjempeglad for regnet som kom.


Morten Ulrichsen og jeg er kanskje de som ler mest av det vi finner på, foreløpig har vi ikke tatt nevneverdig skade av det.


Å få ta bilder til bloggen av folk som er så lite selvhøytidelige som Adrian Jørgensens bestefar Magne Vollan, er også en stor glede.


Disse to er også helt opplagt glade. Også bonden blir glad over et sånt syn.


Jeg ser vel egentlig ganske glad ut her også, ikke minst fordi det var Dagfinn Lyngbø som foreslo at vi skulle ta dette bildet.

Endelig tilbake til Lona

Jeg må med skam melde at jeg har forsømt Lona på bloggen lenge nå. Til min skrekk ser jeg at jeg ikke har hatt et eneste innlegg om Lona bru og busskuret der siden i august. Til alle Lona-fans kan jeg bare beklage. Men i dag var jeg altså tilbake ved busskuret som har en så sentral plass i mitt hjerte og i min blogg. Her er de aller ferskeste situasjonsbildene fra Lona.


Her står vi stødig, både busskuret og jeg.


Våren har bare såvidt begynt å gripe om seg ved Lona bru.


Isen har begynt å gå i Lonafloden, eller Kongsmoelva som vittige sjeler kaller den.


I retning Kongsmoen sentrum gir elva et storslagent inntrykk, skitten, men allikevel så uendelig ren.


Og Lona bru står der helt upåvirket av årstidenes stadige skiftninger.

Våren, den vakreste av alle årstider

At våren er den vakreste av alle våre fire årstider kan knapt diskuteres. Jeg tok med meg kamera ut en tur i ettermiddag, og dokumenterte at våren er i anmarsj, og det er bare å nyte bildene. Så kommer nok vårfornemmelsen over deg enten du vil eller ikke.


Å vandre langs en vårlig grøftekant er balsam for sjelen.


Blank og fin is dekker åker og eng, veldig ryddig og fint sånn.


Utsikten mot Bindalen og Heilhorna mangler i dag, men Gud så lei man blir av den utsikten hele tiden.


Dette er vår for meg.


Skogen står der så tett og fin uten alt det irriterende lauvet.


Ingenting skaper vel mer vårfornemmelser enn en sildrende vårbekk gjennom et skamfert betongrør.


Alle burde komme seg ut og nyte en rusletur langs en vårlig landeveg.

Dystert 2-årsminne for Morten

På dagen i dag for to år siden, opplevde Morten Ulrichsen enhver kjøpmanns mareritt. Kjøleanlegget i melkedisken sviktet, og da var gode råd dyre. Til alt hell var utetemperaturen rundt 4 plussgrader, så løsningen ble å etablere et improvisert melkeutsalg utendørs. I dag grøsser Morten når han ser tilbake på de traumatiske marsdagene i 2014. Han skjønner ikke hvor han hentet kreftene fra. Men som han sier. “Det var bare å stå på, og holde maska overfor kundene, de måtte ikke få forståelse av at jeg var helt på felgen. Våre kunder forventer å få kjøpt melk av blid og opplagt betjening. Sur betjening kan fort smitte over på produktet, og ingen vil vel ha sur melk.” Heldigvis ble kjøleproblemene løst ganske fort. “Men dette unner jeg ingen å oppleve”, avslutter en preget Morten Ulrichsen.


I dag kan Morten ta med seg et par melkekartonger ut på plassen han hadde melkeutsalg for to år siden, uten å få alt for sterke reaksjoner. Men han innrømmer at det tok over et år før han klarte å ta med seg melk ut igjen.


Skjermdump av blogginnlegget for to år siden.


På tross av påkjenningene, klarte Morten å holde maska overfor melkekundene.


Her står melka i dag, konstaterer en fornøyd Morten i dag. Riktig lagret og kjølt, som det skal være.


I dag klarer Morten å se framover, og her viser han fram premiene i “flax i uflax”-konkurransen. Her får han kvalifisert hjelp med premievisning av Ann-Helen Øvergård. Alle som kjøper flax-lodd de ikke vinner på, kan være med i trekningen av disse fine premiene.


Her legger du loddet hvis du er så heldig å ikke vinne på det.


Morten vil gjerne være med i trekningen av premiene, og brukte formiddagen i dag til loddskraping. Litt frustrert ble han da mange av loddene ga gevinst, men han ga seg ikke før alle gevinstloddene var byttet inn i lodd uten gevinst.

 

Årssamling i Tine

Den aller første årssamlingen i det nye sammenslåtte produsentlaget for Ytre Namdal i Tine, gikk av stabelen i dag. De fire lagene i Bindal, Leka, Nærøy og Vikna har funnet det hensiktsmessig å slå seg sammen til et lag. Begivenheten fant sted på ungdomshuset Vonheim i Bindal, og jeg fikk faktisk æren av å være toastmaster under den avsluttende festmiddagen. Det ble en riktig så trivelig og interessant dag sammen med melkebønder, tidligere tillitsvalgte samt nåværende tillitsvalgte både lokalt og sentralt. Den aller mest prominente møtedeltageren var styreleder i Tine SA, Trond Reierstad, som holdt et engasjert innlegg, først og fremst om vegen framover for Tine og oss melkeprodusenter. 


To sentrale deltagere på dagens møte, Styreleder i Tine SA, Trond Reierstad og Ytre Namdal produsentlags første leder Lars Kirkeby-Garstad.


Mange ankom møtet med den oppsatte bussen.


Aslaug Vevstad Aune, Tine-rådgiver og sekretær for produsentlaget, gjør her de siste forberedelsene før møtet starter.


Under den innlagte kaffepausen gikk praten livlig i ungdomshusets foaje.


Trond Reierstad fikk toalettmappe med kumotiv i gave fra produsentlagsleder Lars Kirkeby-Garstad etter sitt foredrag. Toalettmappa er designet og sydd av Hanne Reppen fra vårt eget nabolag.


Årssamlingen er også arena for utdeling av utmerkelser til melkeleverandører som har levert melk av elitekvalitet over lange perioder. Her får Knut Inge Finne 20-årsplakett av Trond Reierstad.


Per Helge Johansen fikk blomster for å ha oppnådd Tines høyeste utmerkelse hva melkekvalitet angår, Sølvtina. Selve tina blir utdelt på Tines årsmøte sentralt.


Så var det klart for festmiddag, og det gjør seg ikke selv. Her er sjefskokk Heidi Vollan godt i gang med den fantastiske elggryta vi fikk servert.


Forventningfulle møtedeltagere har benket seg til middagsbordet.


Bindalsordfører Britt Helstad ønsket velkommen til Bindal innlednings under middagen.


Tidligere sentral tillitsvagt i Tinesystemet, Arve Haug fra Leka, fikk avrunde middagen med et historisk tilbakeblikk samt å takke for maten.


Og jaggu ble det ikke blomster på både Arve Haug og meg, for innsatsen under middagen, og da snakker jeg ikke om mengden mat vi la i oss. Det var en fornøyelse for meg å få lov til å være toastmaster under denne middagen.

 

Austra og kommunereformen

Problematikken rundt kommunereformen i distriktet generelt, og Austraproblematikken spesielt, drar seg til nå. Det endelige havariet for sammenslåingstanke og grensejusteringer, er like rundt hjørnet, og ting kommer til å fortsette som før. Eller kanskje ikke, grenser og kommunestruktur kommer etter alle solemerker til å videreføres uendret, men den inngrodde mistroen til hverandre både innad i kommuner og mellom kommuner vil være mer tydelig og merkbar i tiden som kommer. Pressen har ofret saken stor oppmerksomhet i lengre tid nå, og forleden dukket Namdalsavisas kommunalpolitiske reporter Birger Aarmo opp hos Joker Bogen for å lodde stemningen der. Her får dere et unikt innblikk i hvordan en avisreportasje blir til.


Screenshot fra dagens Namdalsavisa. Austras eneste stortingsrepresentant Lisbeth Berg-Hansen har snudd, og er nå tilhenger av å videreføre både kommunestruktur og grenser. Også Lekaordfører Per Helge Johansen og lokalbefolkning rundt Joker Bogen-miljøet uttaler seg.


Fra Joker Bogens kafferom bringer Namdalsavisa dette bildet. Morten Ulrichsen vil ikke uttale seg overhodet om problematikken. Han er så forsiktig at han ikke en gang vil ta stilling til om jorda er flat eller rund. Han har en mistanke om at en av hans kunder tror jorda er flat, og han vil ikke under noen omstendigheter støte kundene sine.


Namdalsavisa tok ikke sjansen på å vise hele Magnor Dolmen i avisa, men det gjør jeg. Namdalsavisas Birger Aarmo til høyre, mens Morten Ulrichsen til venstre i bildet, konsentrerte seg om millimeterrettferdig tildeling av kaffe.


Magnor Dolmen heller til at en kommunesammenslåing er det beste, men er skeptisk til om det kommer til å skje. Birger Aarmo lurer på om ikke en kamp på tørre never hadde vært en god løsning…..


I kassen hos Joker Bogen treffer Aarmo på Austraboer Jon Einar Kristensen. Kristensen er kjent for å være svært tilbakeholden med å uttale seg i kontroversielle spørsmål, men Aarmo klarte til slutt å lokke ham utpå glattisen.


Til slutt lot Kristensen seg også avfotografere, men det er ikke til å stikke under en stol at Aarmo måtte jobbe hardt for å få denne reportasjen i boks.