Storkommune

I lokalpressen dukker stadig temaet kommunesammenslåing opp. Skal kommunene Vikna, Nærøy og Leka slå seg sammen til en kommune. Og skal Bindal være med i denne eventuelle sammenslutningen. Og meningene er like mange som det er innbyggere. Det kom i går fram i avisa Ytringen at til og med bindalingenes “rare” dialekt talte i mot at de kunne få være med. Det var “kvinne 68 år” som hadde denne oppfatningen. Jeg skal ikke her ta stilling til noe som helst vedrørende kommunestruktur. Men jeg våger påstanden om at det kommer til å bli et sabla spetakkel om hvor et eventuelt nytt kommunesenter skal ligge. Dette ønsker jeg å komme i forkjøpet, og lanserer herved Bogen som kommunesenter i en ny storkommune. Bogen har et enormt potensiale i så måte.


Morten Ulrichsen har allerede meldt seg frivillig til å bli rådmann i en ny storkommune. Han har allerede kontor, og mener ordningen kan kalles rådmann i butikk, eller kommunesenter i butikk. Morten har svært allsidig bakrunn, både som sjømann, rørlegger, snekker og kjøpmann. I tillegg har han mastergrad fra livets harde skole.


Det vil bli et tungt løft å etablere nytt kommunesenter, men vi er villige til å ta det løftet. Hvis Brønnøysund vil være med, så er også de hjertelig velkomne. Like oppi bakken her ligger det også en velassortert byggevareforretning. Også et pluss for et nytt kommunesenter.


Alle skiltene i Bogen viser med all tydelighet at dette er det egentlige sentrum og knutepunkt i regionen. Morten har gått på solen sammen med Lekaordfører Per Helge Johansen, og ser på ham som den naturlige ordføreren i en ny storkommune.


Bogen bru kan bli bybroen i det nye kommunesenteret. I bakgrunnen ser vi Bogen havn, og litt av anlegget til Bogen feriehus. Her kan gjester fra departementet osv. innkvarteres.


Med stødige skritt inn i fremtiden. Som bildet viser har Bogen også bensinstasjon og bilverksted.


Renovasjonsordning er allerede på plass, legg merke til at her er det ryddig rundt konteineren. Det kan man ikke si om alle plasser slike konteinere er utplassert.


Ikke alle rådmannskontor kan skilte med kaffebar på forværelset.


Vi skylder å gjøre oppmerksom på at ideen om kommunesenter i butikk i Bogen, opprinnelig kommer fra Hanne Marit Reppen. Med tid og stunder kommer det nok en byste av henne utenfor det nye administrasjonssenteret i Bogen.

Sam(e)drift

I alle år har jeg drevet gården alene, det har aldri vært snakk om samdrift her. Men denne våren har det vært utstrakt sam(e)drift, inne i fjøset har jeg hatt mine dyr, og utenfor fjøset har en stor reinflokk beitet. Men i dag ble sam(e)driften avviklet. Reingjeterne kom med helikopter og drev reinflokken til fjells. Jeg regner med at de drev flokken over fjellet for å laste opp reinen på lastebil. Deretter går nok ferden til mer indre strøk for kalving og sommerbeite. Men helikopter hadde vært fint å ha, tenk dere at jeg tok helikopteret og fløy til Bogen og tok panoramabilder av Morten Ulrichsen, det hadde vært noe det.


Dette har vært et vanlig syn utenfor fjøsdøra i det siste.


Her har reingjeterne fått reinflokken i bevegelse.


Kunne tenkt meg et helikopter til mange oppgaver, ser ganske morsomt ut.


Reinflokken er drevet over fjellkanten, så nå ser jeg dem forhåpentligvis ikke igjen på en stund.

 

Vinner av Frisk hud

På facebooksiden min lovte jeg at en av leserne mine skulle få den nydelige boken “Frisk hud” av meg. Og nå har jeg trukket ut en heldig vinner. Og det ble Kristin Storøy Ramfjord, så da håper jeg bare at hun får glede av boken.


Dette er boken som Kristin snart får i posten.


Her like etter at jeg hadde trukket vinneren.


Jesper ville også gjerne være med på bildet for å hylle vinneren.


Selvfølgelig har jeg skrevet en personlig hilsen til vinneren, det skulle bare mangle!

Frisk hud

Det vil for noen være en kjent sak at bloggere noen ganger får tilsendt ting de kan promotere på bloggen. Det er ikke så ofte det hender meg, men nå har jeg vært heldig å få Dr. Rolah O. Lønnings bok “Frisk hud” tilsendt. Her er det informasjon og tips til alle som har hud. Nå har jo jeg som blogger hatt skarpt fokus på huden, så jeg er vel ikke den som trenger så mye hudtips, for å være ærlig. Men jeg er jo smigret over å ha blitt valgt som promotør for en bok som heter “Perfekt hud”, og velger å ta det som et kompliment.


Det meste av innholdet er jo kjent for meg, men noe nytt får jo også en hudfrik som meg, med meg.


Skikkelig fin bok med stive permer, og den er ikke i salg før 1. mai.


Ingenting å utsette på bloggerens håndflatehud!


Heller ikke knehuden er det noe å utsette på etter min mening.


Ett tips i boken er å unngå å lage grimaser, det ødelegger huden i ansiktet. Så her har jeg litt å gå på.


Bortsett fra et par rynker rund øynene, må vel dette kalles perfekt hud.

 

Mer Lona bru

Jeg merker en stadig økende interesse for busskuret ved Lona bru. Jeg mottar med ujevne mellomrom bilder fra stedet, det har åpenbart blitt et yndet sted for fotoshoots. Og jeg oppfordrer alle som har et kamera, eller kamera på mobilen om å sende bilder til meg. Særlig vil jeg oppfordre brudepar til å legge bryllupsfotograferingen til busskuret ved Lona bru. Her legger jeg ut den siste bildeserien jeg har fått.

Markus

Bare noen dager etter at vi solgte Marius, STN-kalven vår, fikk vi en ny STN-kalv i fjøset. Og han er altså broren til Marius. Og nå har den yngre generasjon funnet ut at han skal hete Markus. Og i dag fikk han sin første luftetur ut i det fri. Og det så absolutt ut som at han satte pris på det.


Det så absolutt ut som at Markus likte å komme ut og løpe.


Markus er nesten helt hvit, bare litt rødt på ørene, mulen og nederst på framføttene.

Barnebarn på påskeferie setter stor pris på å ta med kalver ut.


Ina koser med Markus.

Emma synes også Markus er god å ta på.


Ikke gamle karen, men vital som bare det, og det må vel også sies at han har utseende med seg.

Påskepub

Påsken har også sine tradisjoner i bygd og by. Her i bygda er det fast tradisjon med pubkveld på ungdomshuset Vonheim på påskeaften. Det er en flott møteplass for bygdefolk, hyttefolk og ikke minst skoleungdom og utflyttere som er hjemme på påskeferie. Der møtes de for å ta en pils eller et glass vin, og ikke minst for en svingom på dansegolvet. I år kan de gjøre det til musikk av bygdas egne musikerhelter. Our Generation heter bandet, og dette er musikere av meget godt format. Jeg fikk være med da de startet på med rigging, lydprøver og øving i går kveld. Og det er ingen tvil om at dette kommer til å bli bra på påskeaften. Det er nok flere enn jeg som gleder seg til påskeaften på Vonheim Sørhorsfjord.


Her har gutta i Our Generation kommet godt i gang med øvingen.


Jonas “Basic” Engan på bass.


Andrè “Drumstick” Øvergård på trommer.


Edgar “Guitareagle” Hermanstad Dahl på gitar.


Adrian “Pineapple” Jørgensen på vokal. Lurer på om han har inngått sponsoravtale med Opplysningskontoret for frukt og grønt!?


Adrian har en fortid som trommeslager, og har vanskelig for å holde seg unna trommesettet. Alle som spiller i band er jo egentlig litt sjalu på trommeslageren. Trommeslageren har den kuleste og mest sexy rollen i de fleste band. Men Adrian har innfunnet seg med at han må synge når det kommer til stykket.


En liten collage av de fire meget flinke musikerne.

Til Stamsund med frakk 7

Her kommer de siste bildene og historien om den siste biten på heimturen fra Stamsund. En usedvanlig vellykket tur går mot slutten, inntrykkene er mange. Og aller sterkest inntrykk gjorde nok innseilingen til Stamsund. Det var helt magisk. Og det morsomste, jo det tror jeg også var Stamsund. Vi hadde planlagt å drikke øl på puben, men endte opp med riskrem på fiskarheimen. Og så må jeg ikke glemme alle møtene med hyggelige folk underveis, det gjorde reisen ekstra fin. Jeg er også evig takknemlig for at Morten oppførte seg så bra under hele turen.


Brønnøysund var siste havn før Rørvik, der vår reise både startet og sluttet.


– Hei, jeg heter Morten Ulrichsen og er på hurtigrutetur. Morten la stor vekt på å komme i kontakt med lokalbefolkningen på turen.


Mannen het Arne Hansen, og fortalte villig vekk om Brønnøysund og livet der.


Da vi spurte om hva som var den største severdigheten i Brønnøysund, var ikke Arne i tvil. Det måtte være det kombinerte båt- og busskuret nede på kaia.


Like utenfor Brønnøysund ligger det ødelagte fjellet Torghatten.


Fra Dolmsundet, ved flaggstangen kan dere se vår gode venninne Anne Brit Bøkestad Skillingsås som står og vinker til oss.


På kaia i Rørvik måtte jeg ta farvel med en hyggelig kar som ble et trivelig reisefølge nedover Helgelandskysten. Dessverre har min teflonhjerne glemt fornavnet, men han het Bragstad til etternavn. Og kommer fra Sparbu, men bor på Jessheim.

 

Til Stamsund med frakk 6

Sandnessjøen ligger midt i det mest spektakulære kystlandskapet på Helgelandskysten, og er kjent for skikkelser som Thorolf Kveldulfson, Petter Dass, Bjørn Jens og Jon Åge Rønning. Alle har satt sitt preg på området. Denne dagen lå hurtigruta en halvtime ekstra ved kai i denne sjarmerende kystbyen, så vi fikk litt ekstra tid til å rusle rundt i havnekvarteret.


Helgelandsbrua ved innseilingen til Sandnessjøen.


Selvfølgelig måtte vi hilse på Petter Dass. Han tilbragte jo sine barneår på Nærøya, i samme kommune som vi bor i. Morten hevder også at han er etterkommer etter Petter Dass. Og det finner jeg helt sannsynlig, da Petter Dass og Morten Ulrichsen har samme kroppsbygning. For øvrig er Morten og jeg femmenninger, så kanskje jeg også stammer fra Petter Dass.


Sandnessjøen kino er, eh….. flott, legg merke til søylen på fronten av bygget, den skaper assosiasjoner til filmpalass, kinopalè og lignende begreper. Det er også nylig gjort vedlikeholdsarbeider under vinduet.


Dessverre ble det ikke tid til lunsj i Sandnessjøen, men kjøt kake med blant annet tyteberg kunne ha gjort godt.


Morten er svært kunstinteressert, men jeg er usikker på om han er i slekt med denne skikkelsen.


Sandnessjøen ligger midt i et øyrike, så her har man ambulanse på kjøl.


Her vinker vi farvel til Sandnessjøen, og setter kursen for Brønnøysund.

 

Til Stamsund med frakk 5

På hjemturen sørover Nordlandskysten hadde vi et fantastisk vær hele tiden. Og uansett hvor vi vendte blikket var det storslagen natur å se. Vi heiv oss også med på trandrikking sammen med tyske og nederlandske pensjonister. Apropos tyske pensjonister, en av de sterkeste opplevelsene vi hadde på turen handler om en eldre tysk kvinne. Til frokosten på søndagsmorgenen ble det servert speilegg lekker dandert med stekte baconskiver oppå hvert egg. Men denne tyske kvinnen syntes ikke det var nok med en skive bacon til egget sitt. Så hun plukket like godt baconet av alle eggene som lå der, med tysk grundighet. Tusen takk til henne, for vi ble jo et minne rikere. Neste stopp på turen blir Sandnessjøen, en kjempemorsom liten by, skulle det vise seg!


De nordnorske fjellene er noe helt eget.


Mange idylliske plasser langs kysten.


Hele nordlandskysten er overstrødd med spektakulære fjell.


Uendelig vakker kyst vi har.


Vi oppførte oss som ordentlige turister, og deltok i polarsirkelseremonien. Den gikk ut på å drikke ei skei med tran, og skeia fikk vi beholde som en souvernir.

Vi fikk også en prat med kaptein Einarsen på MS Finnmarken. Som gammel sjømann kunne Morten gi ham noen gode seilingsråd.


Hele tiden noe fint å hvile øynene på fra hurtigrutedekket.


Ved anløp Nesna, bet vi oss spesielt merke i Nesna innkjøpslag B/A.