Morten imponerer Bondefrøken

Her kommer andre del av fortellingen om Morten og undertegnedes besøk hos kostholds- og treningsekspert Bondefrøken på torsdag. Eller Hilde Kyllo som noen også kaller henne. Ikke nok med at vi lærte oss et sunt kosthold, vi fikk også lære oss øvelser som potensielt kan gi oss et bedre og betydelig forlenget liv. Som vanlig når det handler om fysisk aktivitet, utmerket Morten seg. Hilde har mer enn en gang gitt uttrykk for at hun beundrer hans grasiøsitet og uforbeholdne innsats. Hun er mer reservert når hun beskriver meg i så måte. Jeg trøster meg med at det viktigste ikke er å delta, men å se på. Men jeg deltok da litt også, og føler meg allerede både sterkere og mer i balanse. 


Første øvelse tror jeg var for å få finere rumpe, eller så var det for å styrke skuldrene. Jeg husker ikke helt, men Morten var helt med i hvertfall.


Hilde er superfornøyd med Mortens innsats. Hun er helt klokkeklar på at hun syns at Morten er den suverent mest grasiøse av oss to.


Hvis det hadde handlet om innsats, så hadde Morten tatt gullmedalje.


Hilde kan knapt få fullrost Morten nok.


Ettersom jeg var fotograf under treningsøkta, måtte jeg stjele en snap fra Hilde for å kunne dokumentere at jeg også deltok. Dette var en spesiell øvelse for bønder, jeg tror den skulle bedre balansen og forebygge lyskebrokk. Og jeg tror det virker, for jeg har hverken vært i ubalanse eller pådratt meg lyskebrokk siden torsdag.


Etter endt treningsøkt ga Morten sin tillatelse til at Hilde kunne fjerne plasten rundt tulipanene. Hilde stoler blindt på Morten hva gartnerspørsmål angår.


Da vi motvillig dro fra Hilde, kjørte vi ikke langt før vi ble stoppet i kontroll, men vi er så ryddige og korrekte i alle livets faser, at det bød ikke på noen problemer.


Neste stopp var hos Hans Olav Ranum i Overhalla der vi lastet opp poteter. Her forteller Morten om treningsøkta hos Bondefrøken, og det er vel ikke til å stikke under en stol at ham smurte litt tykt på.


På heimturen måtte vi selvfølgelig ha en obligatorisk stopp ved busskuret ved Lona bru. Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

Ny eventyrlig dag med Bondefrøken

Årets hittil største begivenhet for Morten Ulrichsen og meg, fant sted i dag, på Høylandet hos den uforlignelige og helt fantastiske Hilde Kyllo, alias http://bondefroken.no/. Hilde var sent i fjor i finaleheatet i konkurransen om å bli “Årets unge bonde”, og til Morten og min store overraskelse og dype fortvilelse vant hun ikke kåringen. Derfor stakk vi innom i dag, og personlig utnevnte henne til vår “årets unge bonde”. Hun ble utrolig glad over utnevnelsen, som kom fullstendig overraskende på henne. Hilde kvitterte med et grunnkurs i å lage sunne lapper, og det er kun et understatement når jeg sier at vi storkoste oss i Hildes selskap. Etterhvert gikk vi også over til en treningsøkt som Hilde mente passet bra for to så forfalte kropper som våre. Men det må jeg ta i et eget blogginnlegg noe senere. Men jeg kan allerede love oppsiktsvekkende bilder.


Morten og jeg utnevnte Hilde til vår “årets unge bonde”. Vi kjenner ingen bønder som er yngre enn henne.


Med utnevnelsen fulgte det en bukett tulipaner, og ettersom Morten er tulipanekspert, fikk han oppgaven med å snitte stilkene på korrekt vis.


Jeg fikk oppgaven med å hjelpe Hilde med å lage sunne lapper, eller sunn klappatøtt, som vi ville sagt.


Hilde viser stolt fram en av ingrediensene i røren. Hjemmelaget yoghurt naturell laget av melk fra eget fjøs. Her snakker vi ikke om kortreist mat, men om UREIST mat.


Her er den uforlignelige Bondefrøken i gang med å steike lapper til oss.


Forsøk på foodporn, her lar Hilde stabelen med lapper få et dekke av sukkerfri sirup.


Gjett om det er to fornøyde middelaldrende herrer som koser seg her.


Hildes favorittpålegg, meierismør rett fra kjøleskapet. Da er det perfekt å høvle gode skiver med ostehøvel.


Jeg har bestandig visst at meierismør er sunt, og nå ble jeg ytterligere styrket i min tro.

Husquarna motorsag

Jeg må med skam melde at jeg som blogger totalt har sviktet. Det er snart et år siden jeg har lagt ut et innlegg under kategorien “innkjøp”. Og det er såpass skandaløst at jeg knapt kan kalles blogger lenger. Men nå skal jeg skjerpe meg. Og i dag har jeg gjort et skikkelig bra innkjøp. Jeg har kjøpt meg ny motorsag, forsåvidt har jeg motorsag fra før, men jeg kjøpte meg ny sag i dag fordi jeg syntes at jeg fortjente det. Når andre bloggere shopper sko eller vesker, slår jeg heller til med ny motorsag. Og selvfølgelig ble innkjøpet gjort hos Ola Helstad hos Helstad Landbruksverksted. Ola er kjent som selve motorsagmannen, og det er bestandig en fryd å gjøre business med ham. 


Her er handelen gjort, og saga klargjort og overlevert til en meget tilfreds kjøper.


Før jeg fikk saga i hende, ble den finjustert av Ola, og han har ekstrem kompetanse på Husquarnasagene. Sjelden gjør man tryggere handel enn når man kjøper sag av Ola.


Litt instruksjon får jeg også.


Ny Husquarnasag er et meget vakkert syn.


Jeg prøver her å imponere min kone med nysaga mi. Men hun blir ikke veldig imponert, hun mener at det bare er ei helt vanlig motorsag.


Jeg påpeker at det slett ikke bare er “just another saw”. Det er en Husquarna, kjøpt hos Ola, og det en helt uslåelig kombinasjon!


Ettersom min kone mer eller mindre ga katten i min nye motorsag, prøvde jeg å imponere katten. Men han ble bare lettere skremt. Men sag og t-skjorte matcher i hvertfall, og det syns jeg er viktig. Sånne ting må vi bloggere tenke over hele tiden, hvis vi vil bli tatt seriøst.

Austra og omegn akevittidrettslag

I strålende vintervær med måneskinn og nordlys, ble Austra akevittidrettslag stiftet i kveld. Bakgrunnen er at Morten Ulrichsen og jeg har bestemt oss for å starte et nytt og bedre liv. Og da må vi mosjonere. Vi bor nokså langt fra hverandre, men hvis vi går hverandre i møte, blir det en overkommelig distanse for våre tilårskomne og nokså forfalte legemer. Men vi trenger også motivasjon, og da falt valget helt naturlig på akevitt. Hver gang vi møtes på denne måten, bevilger vi oss en akevittdram, I hvertfall er det planen. Vi kommer etterhvert til å sette opp en trimboks, ikke med skrytebok der vi skriver navnet vårt. Derimot vil boksen inneholde akevitt og glass. vi mener at dette vil styrke både vår fysiske og mentale helse, en såkalt vinn vinn-situasjon. Og våre bedre halvdeler har sluttet seg til vårt idrettslag. Vi har dog en mistanke om at det kun er for å kontrollere at vi kun tar ett glass akevitt per trimtur.


Et høytidelig øyeblikk, de første drammene i Austra og omegn akevittidrettslag blir her skjenket opp.


Også min slitesterke kone fikk fylt opp glasset.


Vegstrekningen mellom Ulrichsens og min bopel er kun middels trafikkert, men midt under akevittseansen kom strøbilen og forstyrret høytideligheten.


Torlaug Ulrichsen ble så forfjamset da strøbilen kom, at hun slengte seg over rekkverket og forsvant til skogs. Her drister hun seg tilbake igjen.


Det ble også tid til å føre politiske samtaler, med hovedvekt på Austra-problematikken i sammenheng med kommunereformen.


Her skåler vi for et sunt liv med sterke sunne kropper og et muntert og lyst sinn.

Jeg – en idrettsmann

Når det først har kommet så mye snø som det har nå, er det jo litt fint å bruke den til noe morsomt. Etter to snøfattige vintre der jeg ikke har hatt ski på beina, redebuterte jeg i kveld som skiløper. Forholdene i lysløypa her var helt glimrende, og det var også skiformen min. Ok, det er å overdrive, men jeg overlevde to rolige runder, før jeg utfordret min yngste datter til duell i en avsluttende runde. Hun med nypreparerte skøyteski og karbonstaver, og jeg med fjellski med stålkanter. Og da er det jaggu ikke verst å være bare 15 sekunder bak 17-åringen. Jeg skulle nok ha satset på ski den gangen jeg var i 40-årene, men nå er det nok for sent. Men de som måtte ha trodd at jeg ikke var en sportstype, fikk nok noe å tenke på nå.


I overtrekksdress fra Bjørn Dæhlie, men jeg følte meg mer som Harald Grønningen, der jeg langet ut i lange seige fraspark. Men når jeg ser på bildene så langet jeg nesten ikke ut i det hele tatt.


Her ser det litt bedre ut, ene skituppen er i det minste litt foran den andre.


Dette bildet er bare for å posere for kamera, selv om jeg egentlig ikke liker å gjøre det.


Mine forsøk på å skøyte kan knapt kalles vellykket. Jeg innser at jeg forblir en klassiskspesialist.


Min yngste datter som var med meg i lysløypa, er derimot en skøytespesialist. Hun kan ikke tenke seg å gå klassisk.

Puppestunt

Så har den herostratisk berømte blogger, og en av mine store inspirasjonskilder, Sophie Elise, fått førstesideoppslag igjen. Da hun mottok en pris under Vixen Blog Awards i helga, valgte hun å blotte sitt ene av sine velfylte bryst. Ikke for å få oppmerksomhet, men tvert i mot for å få mindre oppmerksomhet rundt kvinnekroppen ved sånne store anledninger. Sophie Elise bruker å ha stor suksess med det hun foretar seg, men det aner meg at hvis målet var mindre oppmerksomhet, så var dette kun en begrenset suksess. Men jeg skjønner henne, det må være fryktelig irriterende for henne å få oppmerksomhet for kroppen sin, det har aldri vært hennes intensjon. Jeg derimot, kunne godt tenkt meg langt større oppmerksomhet rundt min kropp, noe jeg prøver på i bildene under. Men det aner meg at min suksess også blir av det begrensede slaget.


Sophie Elise har så uendelig mye mer å fare med enn meg.


Slik ville jeg kanskje framstått på Vixen Blogg Awards……


Sophie Elise er fortørnet over fokuset på kvinnekroppen, jeg prøver tvert i mot å skape større fokus på mannekroppen.


Prøver også med den unike Traktorpikene-t-skjorta mi, men uten at jeg kan si at interessen for min mannekropp ble påtakelig…..


Dette er Sophie Elises metode for å få bort fokuset på kvinnekroppen……

Bleking av skjemmende kroppshår

I vår kontinuerlige streben etter å oppnå perfekt utseende, har Morten Ulrichsen og jeg testet ut bleking av skjemmende kroppshår. Voksing eller barbering av leggene anser vi som uaktuelt i den sprengkulda som råder for tiden. Så da framstår bleking av de skjemmende hårene på leggene som det eneste brukbare alternativet. Og i hyllene til Joker Bogen fant vi vi et egnet middel til formålet. 


Forventningsfullt viser vi fram blekemiddelet fra Opilca.


Leggene mine er dekket av nokså mørke og delvis krøllete hår.


Også Ulrichsens muskuløse legger er delvis dekket av mørke hår, derimot er de ikke så krøllete.


Dessverre for de som ønsker å prøve dette produktet, dette var den siste pakningen Joker Bogen hadde.


Dette er et såkalt to-komponentprodukt, bestående av et pulver som må blandes inn i en gel.


Her får jeg påført blandingen på leggen.


Her påfører min kone blandingen på Ulrichsens legg, noe han ikke ser ut til å ha noe i mot.


Så er det bare å la stoffet virke.


Etter ønsket behandlingstid, skylles stoffet av med kaldt vatn.


Ulrichsens legg framstår som langt mer tiltalende etter behandlingen, selv huden har blitt lysere, og en tanke rosa.


Også jeg fikk god virkning, lysere og mykere behåring på enda blekere hud. Hvis ikke dette kan omtales som en suksess, vet ikke jeg……..

Bloggåret 2015

Ved starten på et nytt år er det vanlig å ta et lite tilbakeblikk på året som har gått. I denne sammenhengen blir det mitt år på bloggen. Det har vært et veldig morsomt år i bloggsammenheng. Jeg har blitt spurt om å bidra med diverse former for underholdning i mange forskjellige sammenhenger, og noe har jeg sagt ja til. Og det fører med seg at jeg treffer folk jeg ellers aldri ville truffet. Det er noe av det som gjør det morsomt å blogge. Ellers har Morten Ulrichsen også dette året hatt en sentral rolle, uten ham hadde det ikke blitt det samme. Jeg har plukket ut et bilde fra hver av de 12 månedene et år består av, et vanskelig valg. Det er så mye mer jeg ville hatt med, men slik ble det denne gangen. Og hvem vet, plutselig dukker det opp nye historier her på bloggen.


I januar viste Morten Ulrichsen fra sitt utvalg av bredbånd, hos det som enda var Matkroken Bogen.


I februar fortalte jeg om svært hyggelig besøk av Felleskjøpets tonnvareselger Tone Aune.


I mars fikk jeg muligheten til å underholde på meierifest på Steinkjer. Og måtte selvfølgelig ha bilde sammen med disse fremtredende tillitsvalgte i norsk landbruk, Asbjørn Helland, Lars Petter Bartnes og Inger Hovde.


I april kom nyheten om at Nord-Koreas leder Kim Jung Un hadde besteget landets høyeste fjell i frakk. Morten og jeg kunne ikke være dårligere, og besteg vårt høyeste fjell, Heilhornet, iført frakk. Vi var i tillegg barføtt. Dette vakte berettiget oppsikt, og ble til og med omtalt i NRK Trøndelag.


I mai handlet det blant annet om kuslipp.


I juni oppsto det akutt mangel på splitterter hos Joker Bogen, Morten og jeg tok på oss å splitte erter manuelt.


I juli testet Morten og jeg ut hvordan det var å være døvstumme selgere av treleker. det var morsommere enn vi hadde forestilt oss.


I ausust fikk jeg muligheten til å være konferansier under Kolvereiddagene i tre hele dager. Her tar jeg siste brief før åpningsshowet sammen med Idolvinner Ingvard Olsen.


I september fikk vi besøk av Anita Bøygard og Trond Sverre Horn som ville ha meg med i en liten valgkampvideo for Brønnøy Senterparti. Sjelden har noen gjort så stort inntrykk på meg, på så kort tid, som disse to.


I oktober dokumenterte jeg at jeg kan posere som Andrea Badendyck. 


I november kunne Morten stolt vise fram Joker Bogens nye vare, nemlig fyrstikker for venstrehendte.


I desember fikk jeg kjemperespons på bildene der jeg viser hvordan jeg jukser med bildene på beste Sophieelise-vis.