Juletre har vi hatt så lenge som vi har bodd sammen, og det er 32 år nå. Og lite har forandret seg på juletrefronten på disse 32 årene. Vi finner treet i egen skog, og det er slett ikke bestandig at det akkurat er noe “Disney-tre”. Ikke årets tre heller, det har faktisk to stammer, i likhet med vårt aller første juletre. Og foten det står på, duken under, og lysene er akkurat de samme som for 32 år siden. Mye av pynten også, men der har det jo kommet til noe nytt innimellom. Av og til hører man (røver)historier om folk som kaster alt av juletrepynt når den er brukt en gang, fordi den neppe er trendy nok neste år. Selv om jeg som blogger har naturlige forpliktelser på å holde meg oppdatert på nye trender, kommer det aldri til å skje på juletre-området. Og plastikk-juletre er like sannsynlig i dette huset som at vi skal spise plastikk-ribbe til julemiddag. Husk at treet ikke behøver å være så fint i utgangspunktet, det er akkurat som med kvinner, etter litt pynting blir de aller fleste vakre nok i massevis!
Juletre med to stammer er jo ganske stilig da, og det fine med det, er jo at dette treet ikke hadde blitt til en prima sagstokk om jeg hadde latt det stå.
Denne furukongla fra Halkidiki i det nordlige Hellas, har hengt på juletreet hvert år siden 1986. En eldre gresk taxisjåfør nappet den av en furubusk på kanten av et stup, der han insisterte på å bli fotografert sammen med min kone og meg etter tur. Vi hadde en viss frykt for at han skulle dytte meg utfor stupet, for å få min kone for seg selv. Han var sikkert gift med et gammelt gresk spetakkel, og min kone var ung og blond og pen, hun er forsåvidt fremdeles blond og pen. Sånn sett kunne jeg forstått ham om han hadde kvittet seg med meg, men heldigvis overlevde jeg dette, og det er jeg glad for, det var jo tross alt vår bryllupsreise. Men jeg kan forsikre om at han betraktet min kone som mer enn et transportobjekt!
“Kun en dompap satt og svor, i et julenek som viste seg å være fra i fjor”, heter det i sangen. Dompapen vår sverger ikke, den er sikkert død for den henger jo opp ned. Flagg har vi også på treet, ikke fordi vi vi er spesielt nasjonalistiske, bare for at det er sånn vi bestandig har hatt det.
Juletrefoten og duken er akkurat som det skulle være på 1980-tallet, og det duger også i dag. Pakken som ligger uåpnet, er til en av kattene våre, som ikke har giddet å åpne den ennå.
Og sånn ser treet ut i all sin prakt!