Sunn fornuft-plakaten for bloggere sitt 5. punkt lyder sånn:

Fokuser heller på treningsgleden framfor hvor langt du selv løper og hvor mange repetisjoner du tar. Husk at du ikke trenger å skrive om hver eneste gang du selv trener for å dele treningsinspirasjon. Poster du et treningsopplegg, så presiser hvem det er laget for, og hvem det ikke er laget for.

Her må jeg si at jeg kommer godt ut av min egen uhildede granskning av egen blogging. I utgangspunktet regner jeg ikke meg selv som en treningsblogger, men jeg ble ganske overrasket over at jeg faktisk har blogget så mye om min egen trening. Men til min store glede ser jeg at jeg ikke har skrevet særlig mye om hvor langt jeg løper eller hvor mange repetisjoner jeg tar. Heldigvis har jeg ikke gått i fella og postet noe treningsopplegg. For sikkerhets skyld må jeg understreke at all trening som jeg legger ut, kun passer for meg, og i noen sjeldne tilfeller Morten Ulrichsen. 

Som blogger er det helt naturlig at mye av treningen jeg får, består i å gå den røde løper.

Trampolinehopping er en flott treningsform, men jeg må understreke at dette ikke passer for Morten Ulrichsen.

Staurgang er vanlig treningsform hos bønder, og passer bare for bønder, ikke kjøpmenn, aksjemeglere og sykepleiere etc.

Å stå på hendene er fin trening, men passer bare for de som er myke nok.

Motbakkeløp passer for alle, men pass på at bakken ikke er for bratt og lang, ellers går det kraftig utover treningsgleden.

En gang var jeg så godt trent at jeg deltok med startnummer på brystet, her blir jeg intervjuet av Hallgeir Martin Lundemo. Han er så godt trent at han løper terrengløp i flere døgn. Det passer bare for ham.

Her trener Morten Ulrichsen og jeg på løping med høye kneløft. Det passer for alle med pene knær.

Lange gåturer med innlagt akevitt-skåling passer for alle som liker akevitt. Men vær obs på 20-års aldersgrense på akevitt. Og det er lett å ha fokus på treningsgleden her.

Langrenn passer best for astmatikere.

Punkt 4 i bloggernes “Sunn fornuftplakat” lyder som følger:

Del gjerne mat og treningsinspirasjon, men vær flink til å understreke hvem det er ment for, at ikke alle løper like fort, veier like mye eller i det hele tatt trenger å endre noe. Husk at du ikke har noe kontroll på hvem som leser det du poster på nett. Selv om du har en kjernegruppe faste lesere som kommenterer, har du også lesere som er yngre og eldre, friskere og sykere.

Her må jeg nok bare legge meg flat, jeg har delt en god del treningsbilder opp gjennom årene, uten å si noe som helst om hvem de passer for. Her får dere noen eksempler på det.

Dette er fra tidlig i bloggkarrieren, og jeg var den gangen lite oppmerksom på slike problemstillinger. Jeg skulle naturligvis gjort oppmerksom på at dette ikke er trening som passer for utrente nybegynnere. Dette er hardt for både kropp og sjel, og passer bare for de som har mange timer i treningsdagboka!

Her trener jeg på stavsprang med spett. Jeg glemte helt å advare om at dette er nokså risikabelt. Spettet har kun minimal svikt sammenlignet med en stav beregnet på stavsprang. Og det er dermed stor risiko for skader hvis man ikke er oppmerksom på dette faktum.

Her trener jeg på landevegsløping med Muckboots. Det er ikke spesielt skadelig, men nokså tungt. Så det hadde vært på sin plass å advare om at det kan være skadelig for motivasjonen til fortsatt satsing på landevegsløp.

Væsketilførsel under lange løp er anerkjent som både nyttig og viktig. Her står Morten Ulrichsen på drikkestasjon og langer Gammel Dansk til meg. Det jeg glemte å informere om, er at for de som har et par løpeøkter daglig, kan dette på sikt føre til avhengighet av nettopp Gammel Dansk.

Dette bildet er derimot mer i tråd med plakaten. Det vises tydelig her at alle ikke løper like fort. Morten Ulrichsen har en vanvittig toppfart, det har ikke jeg.

Her er et bilde som viser at jeg også får mye trening i hverdagen. Finner ingen grunn til å knytte spesielle advarsler til dette.

Her trener jeg staurgang. Dette anbefaler jeg ikke til folk utenfor landbruk og politikk. Staur er nokså vanskelig å holde styr på, så det kreves lang erfaring med staur før en begynner med staurgang.

Jeg har også den seneste tiden trent en del i Stallsporten hos Hilde Kyllo, men det er ikke så veldig krevende. Så heller ikke her har jeg tråkket over noen strek ved ikke å komme med advarsler.

Konklusjonen på denne gjennomgangen er at jeg har stort forbedringspotensiale med hensyn til å råde mine lesere til å avstå fra mye av treningen jeg driver med.

Slik lyder bloggernes “Sunn fornuft-plakat” sitt tredje punkt:

Bilderedigeringsprogram kan være fint for å justere lys, farger og utsnitt, men unngå å endre kroppsstørrelse eller fasong.

Her har jeg kun i liten grad syndet mot plakaten, men helt skyldfri er jeg nok ikke her heller. Ved et par anledninger har jeg falt for fristelsen til å redigere bilder slik at kroppen framstår annerledes enn virkeligheten. Vel så alvorlig er det kanskje at jeg også har blitt fristet til å holde inn magen under fotografering. Dette er også en form for manipulering av virkeligheten. Morten Ulrichsen bryr seg derimot ikke om å holde inn magen, bortsett fra når han er i nærheten av Bondefrøken. Hvorvidt det kommer i konflikt med plakaten, står noe uklart for meg. Han kan neppe lastes, all den tid han ikke selv står ansvarlig for bloggen. Så det blir nok jeg som må ta den støyten også, når jeg er så lettsindig at jeg publiserer slike bilder.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Konklusjonen blir at jeg på punkt 3 har forbedringspotensiale, uten at jeg vil ta på meg at jeg er noen versting akkurat her!

Bilde som jeg tidligere har publisert på bloggen. Hvorvidt det er manipulert/redigert vil jeg ikke si noe om.

Jeg ønsker heller ikke å si noe om dette er redigert.

Også dette bildet overlater jeg til leserne å avgjøre om det er redigert.

Heller ikke dette bildet ønsker jeg å kommentere nærmere.

Her nøler jeg derimot ikke med å kommentere. Det er helt åpenbart at Morten driver med skamløs egenmanipulering når han opptrer i Bondefrøkens nærhet. Så slank har han ikke vært på 30 år!

I serien der jeg vurderer egen blogging opp mot punktene i den nye “Sunn fornuft-plakaten” for bloggere, har jeg i dag kommet fram til punkt 2. Det lyder som følger:

2. Unngå å være for bastant når du skriver om positive eller negative sider ved en enkelt matvare eller livsstil. Husk at du skriver av egen erfaring og ikke som fagperson. Det som er bra for deg er ikke nødvendigvis bra for alle andre.

Dette er av de punktene jeg ikke har så veldig dårlig samvittighet for. Når det gjelder livsstil, så tror jeg nesten ikke at jeg har det. Jeg klarer i hvert fall ikke å sette min egen livsstil inn i en bestemt bås. Men det kan godt være at jeg på ukritisk vis har omtalt og framstilt enkelte matvarer på litt for positivt vis. Det ser jeg nærmere på i bildene og bildetekstene her.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Gjentatte ganger har jeg latt Morten Ulrichsen få promotere poteter fra Overhalla. Også på dette bildet, som egentlig skulle handle om sunne fiskeretter fra Findus, fikk Morten posere med med en potetsekk. Ikke at poteter er så usunt, men jeg har heller ikke kommet med advarsler mot overdrevent inntak.

Til og med sunnhetsapostelen in persona, Bondefrøken, har blitt med på potetgaleien. Veldig betenkelig, særlig i lavkarbokretser.

Vafler har jeg mange ganger omtalt på bloggen. Her er det Bygdekinomaskinist Jan Ove Brøndbo som lurer min kone til å ta en ekstra vaffel. Vafler er veldig godt, men hvis det blir en vesentlig del av kostholdet, er det veldig usunt. Det sier i hvert fall min venninne Bondefrøken.

På Coop Kongsmoen fikk vi vafler med egg og kaviar. Dette bildet vakte nasjonal oppsikt, sikkert fordi de usunne vaflene var påført sunne egg både fra høne og torsk. Hønseegg er som kjent frikjent for mistanken om å påføre folk usunt kolesterol. Og torskerogn, som kaviar er laget av, inneholder sikkert omega 3. Jeg kan ikke tenke meg annet.

Reker og salat hører absolutt til det sunneste man kan spise. Et lite minus for majones og Gammel Dansk, men det må jo være lov å skeie ut litt også. Jeg tror faktisk det kan være sunt å f.eks. unne seg et glass eller to Gammel Dansk til rekene.

Selv noe så sært som vaktelegg har jeg promotert, men jeg nekter å tro at vaktelegg har potensiale til å bli et folkehelseproblem.

Klippfisk, som er saltet og tørket torsk, har jeg helt uhemmet skrytt av. Og det på tross av det svært høye saltinnholdet. Salt kan som kjent gi høyt blodtrykk og forferdelig tørste. Her har jeg sviktet informasjonsplikten min om å fortelle at klippfisk må vatnes ut og kokes før den spises.

Lutefisk, og her har jeg god samvittighet. Den består for det meste av vann og litt protein. Og jeg viser ikke fram det kaloribombeaktige tilbehøret som mange bruker til lutefisk.

Denne er derimot stygg. Så svartbrent grillmat inneholder acrylamid, og det er på ingen måte sunt å få i seg.

For en stund siden gjorde NRK meg oppmerksom på at det har kommet en “Sunn fornuft-plakat” for bloggere. Og de utfordret meg til å skrive en kronikk over temaet. Jeg tok utfordringen, og kronikken ble publisert på NRK Ytring. Men jeg føler at det ble litt overfladisk, så nå skal jeg punkt for punkt gå gjennom min blogging med selvkritisk lys i tiden framover. 

Punkt 1 i Sunn fornuft-plakaten lyder sånn:

Unngå å skrive hvor mye du veier, BMI, kaloriinntak, midjemål, armmål og lignende tall. Husk at du har unge lesere som sammenligner seg med deg. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

For det første, jeg blir kjempeoverrasket hvis mine unge lesere sammenligner seg med meg. Og jeg vil faktisk påstå at de aller fleste unge leserne mine vil komme usedvanlig godt ut av en sammenligning med meg. Ellers tror jeg ikke at jeg på noe tidspunkt har formidlet detaljer om BMI, midjemål eller de andre tingene det blir advart mot. Men jeg har nok delt bilder der magemål, armmål og kaloriinntak er svært synlig. Jeg er dog en smule i tvil om disse bildene er egnet til å ha skadelig innvirkning på mine lesere. Men det er det faktisk opp til leserne selv å avgjøre.

På dette bildet er både magemål og armmål godt synlig både hos Morten Ulrichsen og meg. Jeg vil så sterkt som jeg bare kan, understreke at dette ikke er noe mål og strekke seg mot for noen som helst.

Jeg innser at jeg mange ganger har hatt et lemfeldig forhold til kaloriinntak på bloggen opp gjennom årene. Potetchips bør kun nytes i begrensede mengder og ved spesielle anledninger.

Cupcakes er mange bloggeres favorittmat. Her har jeg fylt de med grønnsaker og andre sunne ingredienser, så denne har jeg egentlig god samvittighet for.

Dette bildet finnes det nesten ikke unnskyldning for. Nesten helt umotivert har jeg delt et bilde som klart viser både midjemål og armmål. Eneste formildende omstendighet er at jeg ikke har oppgitt eksakte mål.

Dette kalroiinntaket syns jeg er innafor, måsegg og røkelaks er jo veldig sunt. Lite minus for loffskiva, det burde helt klart vært grovbrød.

Her var motivet å promotere arbeidsklær fra et bestemt merke. Men jeg ser klart at det kan oppfattes som fokus på midjemål og desslike. Tvilsomt bilde.

Her er også midjemålet lett å anslå, men for å vise den påbegynte tatoveringen var det ikke noen vei utenom.

Dette kaloriinntaket er det vanskelig å forsvare, men det var altså et forsøk på å illustrere lavkarbonadekosthold.