I morgen åpner et nytt tilbud hos Matkroken Bogen. Det er Vinmonopolets nye forsøksordning med minipol som kommer i gang. Dette er nærmest “vin i butikk” å regne, og er et av den nye regjeringens valgløfter som nå blir realisert. I første omgang er det et svært begrenset vareutvalg som blir å finne i hyllene, men Morten forteller at det bare er å bestille fra hele polets utvalg. Han håper at salget av polvarer etter hvert tar såpass av at de kan kvitte seg med strikkegarnet. Slik at polvarene kan få hylleplassen alene i den delen av butikken.
Den nye ordningen med minipol har vært planlagt lenge.
Her viser Morten fornøyd fram noen av vinflaskene han kan by sine kunder i morgen.
Jeg fikk lov til å se på varene i dag, men Morten er nøye med reglene. Ingen handel før tilbudet trår i kraft fra i morgen kl. 0900.
Foreløpig må det begrensede utvalget dele plass med strikkegarnet i hyllene.
Både bloggeren og kjøpmannen er fornøyd med det nye tilbudet hos Matkroken Bogen.
I det siste har jeg lagt merke til at ei av kyrne, Celine, har kastet misunnelige blikk bort på Isabell. Isabell har nettopp kalva og har stort og staselig jur. Mens Celine er knusk tørr for tida, og kan kun smykke seg med et tomt skinn der Isabell har et svulmende jur. Hvis disse to kyrne hadde vært bloggere antar jeg at Celine hadde “tatt” silikon ved første og beste anledning. Og Isabell hadde nok daglig kommet til å lagt dristige selfies.
Celines jur er intet imponerende skue for tiden.
Isabells jur derimot kan skape sjalusi selv blandt de heftigste rosabloggerne.
Heller ikke fra siden er Celines jur særlig imponerende.
Mens Isabells jur også fra siden er et flott og svulmende syn.
Dette hørtes kanskje ikke så bra ut, men forklaringen er enkel. Det var bygdekino igjen på ungdomshuset vårt i gårkveld, blandt annet med Doktor Proktors prompeulver som publikumsmagnet. Og det store publikummet koste seg virkelig med filmen, tror det var full konsentrasjon. Og når vi har storfilmer på lerretet, kommer det gjerne mange fra øya Leka, så også denne gangen. Det er kjempehyggelige gjester som vi setter stor pris på. Og mellom disse var rockebandet No Consentration som ladet opp med kino i går, før de setter kursen for Verdal. Der deltar de i fylkesmønstringen i Ungdommens kulturmønstring. Så på en måte kan en si at kulturlivet på Leka tok seg en tur og besøkte kulturlivet på fastlandet. For Bygdekinoen er en av landets fineste kulturinstitusjoner, dette er en påstand jeg gjentar så ofte jeg kan. Og besøket hos Bygdekinoen er bra, både sett under ett, og hos oss. Vi har kino på en veldig liten plass, men faktisk har vi samme gjennomsnittsbesøk pr. forestilling som kinoen i Namsos hittil i år. Så dette er et tilbud vi skal gjøre alt for å beholde i bygda.
Mange biler på parkeringsplassen ved Vonheim da det var kino i går kveld.
Og masse folk i salen under visningen av Doktor Proktors prompepulver.
Dette synet er ikke så vanlig, kinomaskinist Jan Ove Brøndbo avslår tilbudet om vafler. Kanskje ikke så rart i og med at han nettopp hadde lagt innpå 10 vaffelplater.
Her stiller jeg opp på fotografering sammen med unge lekaværinger, samt et par stykker fra fastlandet. Trivelig gjeng!
Rockebandet No Consentration for har planer om å gjøre furore på fylkesmønstringen i UKM. Fra Venstre, Terje Theodor Pettersen, Sigve Thorvik, Astrid Laurence Danielsen Reppen, Helene Pettersen og Anne Stine Holand Floa. Og ikke og forglemme bandets karismatiske vokalist og frontfigur foran, OLE TOBIAS HOLAND FLOA.
I dag har det vært en strålende dag. Jeg har tilbragt dagen utendørs med vedarbeid i fantastiske omgivelser. Og kunne ikke unngå å tenke over hvor fantasisk flott det er å bo på en sånn plass. Joda, det er utkant, og kanskje skjer det ikke så mye spennende her. Men når jeg tenker meg om, så må jeg innrømme at noe skjer det jo. I går morges fikk jeg en ny kalv i fjøset, den største kukalven jeg noen gang har fått. På lørdagskvelden var vi 17 gode revyvenner samlet i stua hos oss for å feire julas revysuksess, det ble fest av de skjeldne. I kveld skal jeg på styremøte i bondelaget sammen med gode kolleger. På onsdagskvelden er det kino igjen bl.a. med Doktor Proktors prompepulver. Og til helga får vi besøk av barnebarn som vi vet gleder seg til å komme og være med i fjøset. Og når som helst kan jeg dra til Bogen og få meg en kaffekopp på verdens beste Matkroken, eller hos Hilde på YX-stasjonen. Joda, det er i grunnen ikke så verst å bo her, og det jeg har nevnt er bare noen av grunnene til akkurat det!
Resultatet av vinterens dager i skogen.
Bakgrunnen er storslagen, fint å bo med utsikt til Bindal.
Sånne dager blir lunsjen inntatt utendørs, både maten og kaffen smaker ekstra godt ute.
Litt jobbing blir det også.
Hestehoven er ikke tung å be om å titte fram på sånne dager.
Denne vinteren har vært veldig spesiell, jeg har ikke brøyta gårdsvegen siden november. Ja, og så nå da, midt i mars kom årets første snø. Og jeg innrømmer glatt at det har vært en behagelig vinter på den måten. Brøyting er ikke det morsomste jeg vet. Morten Ulrichsen hos Matkroken Bogen har det helt annerledes, han elsker å brøyte. Så for han har det vært en kjedelig vinter. Men nå som det har kommet snø, har han fine dager. Han kan knapt vente med å komme seg i brøytinga.
Her er Morten på brøytetraktoren sin, eller motorsykkel som han foretrekker å kalle det.
Forbløffende effektivt brøyteredskap.
At Morten mangler bukser er ikke fordi han vil være tøff. Han er ganske enkelt så ivrig på å komme seg ut å brøyte at han ofte glemmer å ta på seg bukse.
Dette koser Morten seg med.
Ikke mange brøytere som er tøffere enn Morten.
Ingen tvil om at Morten er stolt av utstyret sitt, brøyteutstyret altså.
Ettersom jeg starter hver eneste dag med å spise en halv banan før jeg går i fjøset, er jeg ganske opptatt av kvaliteten på banan. Og jeg har ofte ergret meg over at bananene blir for fort brune og overmodne. Derfor ble jeg veldig glad da kk.no bragte nyheten om at det var utsondring av etylengass fra bananens stilk som forårsaket at bananene ble brune. Og at bananer skulle oppbevares hver for seg. Derfor har jeg gjennomført et forsøk med oppbevaring av banan i klase, og stilkemballert hver for seg. Bildene nedenfor taler vel for seg.
Bananene oppbevart i klase ser heller miserable ut, lite delikate og med en emmen alt for søt smak.
Dette er jeg veldig misfornøyd med.
Den single stilkemballerte bananen på kua i stua ser mye bedre ut.
Også bananen bak fjernsynsapparatet (ja jeg kaller det for det) har klart seg godt.
Selv bananen i vinskapet har beholdt kvaliteten, ved 12 graders varme. Jeg trodde dette kanskje var for kjølig, men neida.
Kjempefornøyd med resultatet av bananforskningen. Og husk å spørre etter singel stilkemballert banan neste gang dere er på butikken. Dette er fremtiden.
Når det endelig kom litt snø, måtte jeg benytte anledningen til å få ryddet litt etter Hildes herjinger før jul. På denne plassen må jeg dra veden etter grusvegen et stykke, og da er det best at det er litt snø. Ellers blr ved full av grus og småstein, og det er lite gunstig når det skal kappes. Men for å nå i det som er vindfelt, måtte jeg hogge noen hegg som sto i vegen. Og hegg er virkelig Fandens makt og Satans verk. Kvisten er helt motbydelig, henger seg fast i alt, nabotrær, klær støvler. Det eneste godt en kan si om hegg er at den er hard i veden, og derfor god ved. Det har sikkert sammenheng med at Gammel-Erik har bruk for god favnved, sånn som har fyrer. Joda, jeg leste for ikke så lenge siden at Helvete er i ferd med å få sin renessanse. Og jeg er helt overbevist om at hegg er foretrukket fyringsved der i gården. Men jeg fyrer med hegg jeg og da…..
Klar til å gyve løs på heggen og den j***a heggkvisten.
Heggen henger seg fast i andre trær nærmest uansett, så her må jeg til med vinsjvaieren for å få den ned. I bakgrunnen bjørk som Hilde har veltet over ende.
Heggen er full av av ekkel, motbydelig kvist.
Men her har jeg fått has på heggen.
Heggkvist på svensk, eller Häggkvist da. Hun er ikke Fandens verk, tvert i mot Guds tjener. Noen vil til og med hevde at Carola er Guds gave(r).
I dag har det vært tilløp til krise hos Matkroken Bogen, kjøleanlegget for melka og de andre meieriproduktene gikk heden da en av tre strømfaser falt ut i gårkveld. Men Morten er vanligvis ikke tapt bak en vogn, akkurat som bonden noen ganger er nødt til å gjøre, er han flink til å finne løsninger når problemer oppstår. Denne gangen ble løsningen å starte utendørs melkeutsalg. Temperaturen er helt ideell for tiden, så dette må sies å være en perfekt løsning.
Morten bak sin improviserte melkedisk.
Slik ser det ut i den ordinære melkedisken i dag.
Morten leverer ut melk med et tilfreds smil om munnen.
Melkekunde Lars Torvik får også sin forsyning av melk fra Morten.
Selv om Lars Torvik er storforbruker av Tineprodukter, syns han det blir nok nå. Morten kan i enkelte tilfeller bli overivrig.
Her er beviset på at melkesalget foregår under betryggende temperaturforhold.
I går brakte kk.no den oppsiktsvekkende nyheten om at bananer ikke skal oppbevares i klaser, men tvert i mot hver for seg for å holde på kvaliteten lengst mulig. De utsondrer faktisk etylengass gjennom stilken, noe som bidrar til å gjøre nabobananen brun. Etylengass er noe som alle bananelskere frykter mer enn noe annet. Derfor bør helst stilken pakkes inn i plast for å unngå denne uønskede bruningseffekten. Merkelig nok sto det ingenting om at mennesker kan bli brune av å oppholde seg i nærheten av ubeskyttede bananer. Dette må det forskes på. Da jeg var innom Matkroken Bogen tidligere i dag, var Martin Ulrichsen i full gang med å ta grep for å høyne kvaliteten på butikkens bananer.
Tenk at folk er så dumme at de oppbevarer banan i klaser.
Her pakker Martin inn bananstilkene med plastfolie for å begrense utsondringen av etylengass.
Heretter vil bananene bli å finne enkelvis overalt i butikken.” Neutralisiert odours” står det her, jeg tror nok de bidrar til å nøytralisere den fryktede etylengassen også.
Krydderbanan.
Lommene på varmekjeledressen er ideellt for oppbevaring av bananer, ifølge Martin Ulrichsen.
Bananer trives sammen med de fleste varetyper.
Gul tusj kan også gjøre underverker for banankvaliteten.
Noen dager er drittdager, her regner det i bøtter og spann. Ekstremværet Kyrre gjør det vått og ufyselig og heslig ute. Og den første som sier at det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær, får jeg lyst til å slå i hodet med noe hardt. Uttrykket er så håpløst at jeg oppriktig mener at det skulle vært fengselsstraff for alle som gnåler om det. Og jeg vil heller ikke høre at bakom skyene skinner solen. For det vet jeg ikke er sant. Og ikke nok med at at hel****s fu**ings Kyrre er her, selvfølgelig måtte Geno bruke denne dagen til å gi avslag på tilbudet om å kjøpe Gollum. Det tror jeg er en stor tabbe, de kommer sikkert til å angre seg, men nå er det for sent. De kan bare glemme å få kjøpe ham uansett. Og for å gjøre dagen til en komplett drittdag kom nyheten om at bananer ikke skal oppbevares i klase, men hver for seg. Det betyr jo at jeg må ha bananer over hele huset, og gå og lete når jeg skal ha en banan. DRITTDAG!!!!
Sånn er drittværet i dag, Kyrre heter det.
Og sånn, forsatt hel****s Kyrre.
Så måtte Geno selvfølgelig velge denne dagen til å avslå å kjøpe Gollum, kunne de ikke ha valgt en solskinnsdag?
Alt arbeidet til Aslaug helt bortkastet….
Klarer ikke engang å ta en ordentlig deppeselfie. Drittdag!
Se her Morten Ulrichsen, du kan ikke ha bananene liggende samlet i klaser, du må dele dem opp enkeltvis og ha dem overalt i butikken. Da blir de ikke brune!!!!!