Tvangsekteskap

Så har de talt, regjeringspartiene Høyre og Frp samt Venstre. Kommunene Vikna, Nærøy, Leka og Bindal slås sammen med tvang. Reaksjonene og meningene om dette er svært delte, alt fra raseri til begeistring. De sterkeste reaksjonene kommer fra Leka og Bindal. Og det er helt forståelig, det er disse to kommunene som ligger lengst fra Rørvik og Kolvereid, ett av disse tettstedene kommer til å få kommunesenterfunksjonen. Selv om jeg har foreslått Bogen som nytt kommunesenter, tror jeg vel innerst inne ikke på det. 

Rent umiddelbart ser en slik storkommune ut som en god ide. De fire kommunene utgjør et naturlig arbeidsmarked, og en naturlig handelsregion. Gutviks ønske om å slippe å være Lekas stebarn lenger, blir oppfylt. selv om de nok risikerer å bli noen annens stebarn i stedet. Hele problematikken med grensene på Austra blir borte. At disse grensene har vært et problem, har det vært vanskelig å få aksept for hos de som aldri har kjent problemene på egen kropp. Disse problemene har i hovedsak handlet om å få ha ungene i barnehage og på skole i nærmiljøet, for oss som har bodd på “feil” side av fylkes- og kommunegrensa. Disse problemene er dog av mer akademisk interesse i dag, da Kjella skole forlengst er en saga blott, og det finnes knapt unger på “feil” side av grensa. 

Mange bindalinger reagerer kraftig på å bli overført til Trøndelag, de frykter å måtte betale moms på strømmen, de frykter mindre tilskudd til landbruket og jeg har til og med sett at de ikke kan bruke nordlandsbunaden lenger. Og mange andre ting frykter de også. Noe av frykten er nok veldig godt begrunnet, sannsynligvis må de betale moms på strømmen på samme måte som meg som bor 3 km sør for grensa til Bindal. Frykten for lavere tilskudd til landbruket tror jeg er ubegrunnet, sonene for tilskudd følger ikke kommunegrensene, Nærøy er inndelt i to soner, det er forøvrig Bindal også, og Leka ligger høyere på tilskuddssats enn Bindal på noen områder. Og jeg tror aldri at noen vil reagere negativt på at Bindalens kvinner fortsetter å bære sine Nordlandsbunader på 17. mai. Bekymringen for at den unike legedekningen, med sin stabilitet, sin legevakt, og sin usedvanlige kvalitet, kan være truet i en stor kommune, er høyst reell og forståelig. I rettferdighetens navn har Bindal og Leka lyktes i en helt annen grad enn Nærøy og Vikna, med i gi sine innbyggere et legetilbud som innbyggerne har vært tilfreds med. Et godt eksempel på at stort, ikke nødvendigvis er godt i alle sammenhenger. Forøvrig kan det jo hende at bindalingene i den nye situasjonen som har oppstått, finner ut at de kanskje tjener på å stå sammen, den pinlige striden mellom indre og ytre deler av kommunen, ofte kamuflert som politisk strid mellom Arbeiderpartiet og Høyre/Venstre, har vært, og er, både skadelig og skammelig. Men det kan godt være at jeg tar feil også i det spørsmålet.

Leka har jeg størst sympati med. De har nærmest vært lovet å få beholde sin selvstendighet, og det vil være ren utopi å tro på at de vil få beholde alle sine kommunale arbeidsplasser. Disse arbeidsplassene representerer i stor grad det som er av såkalte kompetansearbeidsplasser i øykommunen, og forsvinner de, vil det føre til en nærmest utålelig utarming av Lekasamfunnet. Jeg håper selvfølgelig at jeg tar feil, at både Bindal og Leka kan komme, om ikke styrket, så i hvert fall godt ut av denne prosessen. Men jeg har mine tvil.

Hva Nærøy og Vikna angår, så har det ikke nyheten om tvangssammenslåing frambragt så sterke følelser, flertallet i disse kommunene er nok tilhengere av en sammenslåing, hvis man kan oppnå fordeler på bekostning av den andre parten. Dette er helt sikkert nokså flåsete sagt, men intensjonsavtalen om sammenslåing av de to kommunene inneholdt et punkt om at Nærøys kommunesenter Kolvereid skulle ha sete for ordfører og rådmannsstab. Og dermed ble det flertall for avtalen i Nærøy, og flertall mot avtalen i Vikna under folkeavstemningene i fjor høst. Ingen er i tvil om at det hadde blitt motsatt om Rørvik hadde fått kommunesenterfunksjonen i avtalen som ble lagt fram for innbyggerne i folkeavstemning. Det burde ærlig talt ikke bety all verden hvor rådmann og ordfører har kontor, det er tross alt ikke mer enn 20 minutters kjøring mellom Kolvereid og Rørvik. Men det framstår som ren utopi at det kan oppnås enighet innad i den foreslåtte storkommunen om hvor kommunesenterfunksjonen skal plasseres. Det blir å sammenligne med å fange fire villkatter og sette de i et trangt bur sammen, og samtidig forvente at de skal være venner og bli enige. De ville sannsynligvis sloss til siste bloddråpe og ikke gi seg før en en hadde vunnet og de tre andre lå dødelig såret tilbake. Det vil være en stor unnlatelsessynd av regjering og Storting å ikke bestemme dette også når man først har funnet det formålstjenlig å bruke tvang. 

Og nettopp tvang er det stor problemet i denne saken. Riktignok har det vært forespeilet at tvang kunne bli aktuelt i forbindelse med kommunereformen. Riktignok unntaksvis, og i tilfeller der en kommune stengte for at andre kommuner kunne slå seg sammen til en fornuftig enhet. I vår tvangssammenslåing er det ikke tilfelle. Ingen stenger for at andre kan slå seg sammen. Mye tyder på at akkurat dette er noe Venstre har hestehandlet seg fram til. På den måten har de fått revansje for alle nederlagene de har lidt i de lokale prosessene. Men det kan fort vise seg at dette er en Pyrrhosseier, og det skulle egentlig ikke være meg i mot. La det være helt klart, Stortinget har lov og rett til å gjøre slike vedtak, men jeg syns det hadde vært redelig av de tre partiene som står bak denne tvangssammenslåingen, å si klart i fra at i denne omgang oppnådde man de frivillige sammenslåingene som allerede er et faktum. Men at man ikke var fornøyd med det, og så gått til valg med lovnad om å gjennomføre tvang for å få det kommunekartet man mener er best. Så kunne velgerne avsagt dom i september. Dagens kommunestruktur har stort sett vært uforandret siden jeg var to år, Og jeg holder på å bli en eldre herre nå, så det hadde ikke skadet noen som helst å vente et år til. Svært mange oppfatter dette som en ren overkjørsel av lokaldemokratiet, og det har skapt stor usikkerhet om framtida for mange. Det skal man ikke undervurdere, og for egen del kan jeg bare konstatere at jeg har blitt langt mer skeptisk til hele kommunereformen, mye på grunn av det jeg oppfatter som en dårlig og nokså tilfeldig prosess. 

Nå er det jo slett ikke sikkert at det blir noe av dette tvangsekteskapet mellom de fire kommunene. Det blir nok vedtatt nå i vår, men Arbeiderpartiet og Senterpartiet har lovet å oppheve alle tvangssammenslåinger hvis de får flertall ved høstens valg. Og det framstår unektelig som mer og mer sannsynlig.

I likhet med Trond Sverre Horn, profilert politiker, artist og klok mann fra Brønnøy, forøvrig også en god venn, uten at det betyr noe i denne sammenhengen, vil jeg minne om det høvdingen Erik Bye en gang sa:

Politikerne må en gang lære, både i Norge og andre steder – at de ikke er våre herrer.

I demokratiene skal de være klar over, hver eneste dag de våkner og hver eneste kveld de går og legger seg, at de er våre tjenere. De er folkets tjenere! De skal stå i giv akt for oss i demokratiet. Det er noen av dem som tror at de er blitt herrer, men der tar de faktisk feil. Der må de en gang lære at de tar feil. Ellers er demokratiet bare dillball!

Talende forside hos Namdalsavisa!

 

Valveita

Jeg har flere ganger skrevet om Valveita her på bloggen. Valveita og Kjærstadvalen ble gravd ut på slutten av 1800-tallet for å bedre mulighetene for båtferdsel i området. Det har vært, og er, en viktig forbindelse mellom Årsetfjorden og Kjella. I nyere tid har det blitt stadig vanskeligere å bruke denne farleden, da gjenslamming har gjort det stadig grunnere. For turistbedriften Bogen Feriehus har dette ført til stadig større problemer, med ødelagte propeller på påhengsmotorene, og turister som ikke har kommet seg ut på sjøen, eller at de ikke har kommet seg på land på fjære sjø. Magnor Dolmen har jobbet med å få en løsning på problemet i et par tiår, og nå har han endelig fått et gjennombrudd i og med at både Nærøy og Bindal kommune har gått inn med økonomisk støtte til et forprosjekt som skal bane veg for en fullstendig rehabilitering av farleden. Også næringsutviklingsselskapet Bindal utvikling støtter prosjektet økonomisk. Magnor Dolmen er svært tilfreds med at både kommunene og Bindal utvikling har uttrykt sterk vilje til å få gjennomført den sårt tiltrengte rehabiliteringen. Både for bedriften Bogen Feriehus, for å ta vare på et viktig kulturminne og for å gjøre småbåttrafikken enklere og tryggere, er dette av største viktighet. I dag gjennomførte Verdalsfirmaet Seascan en grundig undersøkelse av dybde- og grunnforhold i hele det aktuelle området. Veldig flott å se at det endelig skjer noe med dette som har vært forsømt alt for lenge.


Seascan sitt fartøy blir sjøsatt ved Kjærstad i formiddag.


Så har farkosten kommet på vatnet og setter kursen mot Bogen for å klargjøre for scanning av bunnen når sjøen har flødd opp.


En forventningsfull Magnor Dolmen hos Bogen Feriehus tar i mot båten ved turistanleggets brygge.


Noen timer senere er det flo sjø, og scanningen av bunnforholdene er i full gang.


Fine forhold for å gjøre sånt arbeid i dag.


Magnor Dolmen har ventet lenge på at noe skal skje med den gamle farleden.


En smilende Magnor Dolmen er veldig godt tilfreds med at det endelig begynner å skje noe med hensyn til å bedre seilingsforholdene i Valveita og Kjærstadvalen.

Lita jente knust av stor stein

Bak denne dramatiske overskriften skjuler det seg et sagn knyttet til gården her. Dette sagnet går i korthet ut på at ei gjeterjente fra gården her, som var ute og gjette dyrene, under et uvær søkte ly i et skjul/gjeterhytte som var satt opp til formålet. Og mens jenta oppholdt inne i skjulet, gikk det et steinras fra det bratte fjellet som ligger rett ovenfor der hytta skal ha stått. Den største steinen i raset la seg i ro akkurat der hytta lå. Dette er bare et sagn, og jeg vet ikke om det er noe hold i det. Det finnes ingen skriftlige nedtegnelser om denne hendelsen, det har bare blitt overlevert muntlig fra generasjon til generasjon. For noen dager siden holdt jeg på med vedhogst like ved denne store steinen, som ligger i nokså flatt terreng, og da kom jeg på dette sagnet som jeg fikk høre som liten. I helga fortalte jeg historien til mitt eldste barnebarn Ina, og hun ble veldig facsinert av sagnet. Så vi måtte ta oss en tur og se på steinen, hun hadde et håp om at vi kunne klare å dytte steinen litt unna, så vi kunne få undersøkt om historien stemte. Nå er det vel ganske vanlig at det finnes sagn og muntlige overleveringer knyttet til de fleste gårder og grender i landet. Jeg kjenner flere sagn knyttet til gården her, noen er åpenbart ikke sanne, mens andre sikkert har rot i virkelige hendelser. Om historien om gjeterjenta er sann eller ikke, er det umulig å vite noe om, men uansett ligger det vel en forpliktelse i å bringe historien videre til nye generasjoner. Sånne sagn er i bunn og grunn kulturminner som det er god grunn til å ta vare på.


Det er en ganske så stor stein som ligger midt ute på en nokså flat slette.


På den ene siden har storsteinen et overheng, nesten som en gapahuk.


Ina bare måtte klatre opp på steinen for å få inntrykk av hvor stor den var, og hun innså straks at vi nok ikke klarte å dytte den bort.


Ganske høyt opp til toppen av steinen.


Ina måtte også prøve å stå under overhenget på steinen.


Steinen sett fra en annen vinkel.


Også på denne siden har steinen et overheng.


I fjæra like nedenfor der storsteinen ligger, er det to mindre, men likevel store, steiner. Det kan godt være at de stammer fra det samme raset.

Morsdagskake

Det er morsdag i dag, og da er det jo en viss tradisjon for kake. Her i huset har det som oftest blitt kjøpt en romkake på butikken, til mor. Romkake er favorittkaka til husets mor. Men i år fikk vi besøk av to av våre barnebarn denne helga, så da bestemte Ina og bestefar seg for at vi måtte lage kake selv til bestemor. Så da kjøpte vi inn det vi trengte for å lage ei real romkake. Ina sto for det aller meste selv, bestefar fikk kun ha en rolle som forsiktig veileder. Og alle skjønner vel at vi hadde ei veldig koslig stund på kjøkkenet denne ettermiddagen.


Ina var godt fornøyd med det ferdige resultatet, kaka var ferdig allerede lørdags ettermiddag.


Men først måtte vi piske krem som vi blandet inn i den innkjøpte romkremen.


Lillesøster Emma bidro med prøvesmaking og kvalitetssikring av kremen.


Kakebunnen var litt tørr, så vi fant ut at det var en god ide å fukte den med melk.


Så er kaka fuktet og fylt med romkrem, melisglasuren er på plass og da gjenstår det bare å skrive på hilsen til bestemor. Samt å vente på at morsdagen opprinner.


Og endelig ble det morsdag, og Ina kunne endelig overrekke bestemor kaka hun hadde lagt så mye flid i.


Og for bestemor smakte både kaka og klemmen veldig godt.

Rekruttering av nye fiskere

Fiskeri har vært en en viktig næringsveg i distriktet her i uminnelige tider. Det har vært både heltidsfiskere, og fiske i kombinasjon med gårdsdrift og andre næringer. Men det har stadig minket på antallet fiskere, og snittalderen på fiskerne har etterhvert blitt nokså høy. Dette har i sin tur ført til lavere leveranser til de to fiskemottakene på Austra, i Gutvik og på Nord-Horsfjord. Skal disse mottakene bestå i framtida, er det helt avgjørende at kvantumet som føres i land der, er av et omfang som sikrer lønnsomhet. Ingen kan drive fiskemottak kun på idealistisk grunnlag. Derfor er det nå satt i gang et prosjekt gjennom Bindal utvikling, som har som mål å øke rekrutteringen til fiskeryrket både på kort og lang sikt. I dag var det et “kick-off”-arrangement på Ungdomshuset Vonheim der en rekke aktører fra fiskerinæring og utdanning i fiskerisektoren, var til stede og fortalte om mulighetene i dette yrket. De som fikk høre om disse mulighetene var i første rekke ungdomsskoleelever fra de to skolene i Bindal, men også andre, bl.a. en rekke fiskere var til stede. Det kom veldig klart fram at fiskeryrket byr på store muligheter, både i form av gode inntektsmuligheter og en spennende arbeidshverdag. Selv synes jeg det var spennende å få være med på arrangementet, selv om jeg kun fisker til eget bruk. Jeg får vel også legge til, at jeg som 9. generasjon som driver gården her, nok er den første som ikke har fiske som en del av næringsgrunnlaget. Så er det bare å krysse fingrene for at prosjektet lykkes, og at fiskemottakene overlever. Uten fiskemottak i distriktet blir det vanskelig, for ikke å si umulig. å drive heimfiske.


Ordfører i Bindal, og leder for prosjektets styringsgruppe, Britt Helstad, ønsket velkommen til arrangementet.


Lærer Einar Dekkerhus ved fangst og fiske-linja på Ytre Namdal videregående skole på Rørvik, hadde tatt med seg to av sine elever for å fortelle om utdanningstilbudet sitt.


Sunniva Nicolaisen og Øyvind Pettersen fra Rørvik Fisk, fortalte om bedriften og mulighetene som ligger i fisk og fiskeri. Det er deres firma som tar i mot all fisken som blir levert hos fiskemottakene i Gutvik og Nord-Horsfjord. Sunniva Nicolaisen hadde forøvrig en imponerende og engasjerende formidlingsevne.


Martin Kjølstad starter snart opp som fisker igjen, han fortalte forsamlingen om seg selv og sine planer. Martin er en kul fyr som prater godt, og som utvilsomt kan bli et forbilde for andre unge som kan tenke seg et liv som fisker.


Elever fra restaurant og matfag ved Ytre Namdal videregående skole sto for oppdekking og servering av lunsj under arrangementet.


Bjørn Harald Martinsen og Greta Granås fra Lekamøya Spiseri, sto for lunsjen, de serverte en “tapastallerken” med forskjellige retter, alt sammen fra havet selvfølgelig.


Det mest eksotiske vi fikk servert, var nok tare-shot, som her blir tappet opp i små shotglass.


Lunsjen min i forgrunnen, et deilig måltid som jeg inntok sammen med folk som er mye dypere engasjert i fiskerinæringa enn det jeg er.


Fiskerveteranene Arne Bakken og Steinar Tørriseng var både glade og overrasket over initiativet for å rekruttere flere fiskere. De satte stor pris på dagens arrangement.


Gjengen som besørget dagens lunsj, fikk velfortjent applaus etter endt dyst.

Fra FM til DAB+

I dag kom dagen noen har vært forbannet over, mange har vært skeptiske til, mange har vært godt forberedt på, og andre igjen dårlig forberedt på. Altså dagen da de riksdekkende kanalene sluttet å sende på FM-nettet her i Trøndelag, og gikk over til bare å sende på DAB+. Selv har jeg vært rimelig godt forberedt lenge, den ene bilen vår har DAB+ fabrikkmontert, og vi har DAB+-radio både på kjøkkenet og på nattbordet. Det har jeg løst med å gi min kone en sånn radio til jul både i 2014 og 2015. Det store spenningsmomentet har vært hvordan det ville bli å bytte ut mine trofaste Peltor øreklokker med radio, for den underholdningen på øret er jeg faktisk helt avhengig av i min stort sett ensomme arbeidsdag. Peltor har enda ikke kommet med DAB+ i øreklokkene, så jeg så meg nødt til å investere i et sett øreklokker fra en annen produsent. Og de tok jeg i bruk i dag kl. 11.11 da det ble slutt på FM-sendingene. Og det må jeg si, dette var en positiv opplevelse. Jeg brukte dem i vedskogen og i fjøset i løpet av dagen. Og både øreklokker og DAB+-signaler har fungert helt utmerket hele dagen overalt hvor jeg har beveget meg. Og aldri i mitt 54-årige liv har jeg hørt på så mange kanaler før. På FM-nettet fikk jeg kun inn NRK P1 på skikkelig vis. I dag har jeg hørt på P1, NRK sport, Alltid nyheter og P2. Så den smule skepsis jeg hadde på forhånd, ble grundig gjort til skamme. For meg var dette et stort framskritt, tenk å kunne velge mellom mange forskjellige kanaler. Eneste minus er at jeg ikke har funnet NRK P1 Trøndelag enda. Så må det sies at jeg har hørt om noen som ikke har stabil DAB+-dekning der de ferdes, de opplever nok ikke denne overgangen like positivt som meg. Men jeg er altså i all hovedsak fornøyd.


Jeg tviholdt på min gamle Peltor helt til kl.11.11 i formiddag, og var en tanke skeptisk til de nye øreklokkene med DAB+.


Gammel og ny tid i mine hender, men nå har jeg ikke lenger noe valg.


Så er det bare å sette på seg de nye øreklokkene.


Da er det bare å kaste den gamle Peltoren, men det gjorde jeg selvfølgelig ikke da.


Ny opplevelse, jeg kan velge mellom mange forskjellige kanaler, skulle jeg få lyst til å høre bare på jazz eller klassisk musikk, kan jeg bare gjøre det. Selv om sjansen er ganske liten da.


Da er det bare å smile og gå tilbake til arbeidet.