De fleste beitesesongene opplever vi at kyr kalver ute på beitet. I å gikk det bare et par dager etter utslipp før den første kalven meldte sin ankomst. Det var Petra som fikk sin første kalv. Frida oppdaget at hun trakk seg unna de andre kyrne, til en liten høyde i utkanten av beitet. Etterhvert ble de andre kyrne veldig nysgjerrige og nokså nærgående, så for å la Petra i fred med kalvinga, tok vi resten av flokken inn i fjøset. Og så fikk Frida og Sigurd, som bor i by til vanlig, følge med på kalvinga i ro og fred. Sigurd har vært med på kalving flere ganger før, men aldri ute i det fri. Så dette glemmer han nok ikke med det første. Minner er skapt for alltid, vil jeg tro. Og både ku og kalv har det helt utmerket nå noen dager etterpå.
Nytt liv er ferd med å melde sin ankomst.
Her har kalven kommet nesten halvvegs ut.
Og snart er den nye kalven helt ute.
Petra steller godt med sin førstefødte.
Rett så idyllisk syn med mor og datter.
Barnebarnet vårt, Sigurd på 7 år, var sammen med sin tante under hele seansen. Han måtte selvfølgelig også ta bilder av begivenheten.
Den vesle kukalven har etterhvert kommet seg opp på beina, om enn noe vaklende.
Begynner så smått å lete etter en spene å suge på.
ikke helt enkelt å finne fram, men mor er mer enn klar, melka renner nå.
Lærer seg fort å posere for fotografen.
Etter en tid, lokket jeg med meg kua inn i fjøset med ei bøtte kraftfor. Matlysten var sterkere enn morsinstinktet. Og da ble Sigurd bekymret for at det kunne bli kaldt til den nyfødte kalven, og lot henne låne jakken sin.