Offisiell åpning av Valveita

Fredag ble farleden som knytter Årsetfjorden og Bindalsfjorden sammen, offisielt åpnet etter mudringsarbeidet som ble utført nylig. Inviterte gjester og publikum ble vitne til at ordfører i Bindal, Brit Helstad sammen med Viknaordfører Amund Hellesø ble rodd fram til snora som var strukket over Valveita, av veitas nærmeste nabo Morten Ulrichsen. Og det i en tradisjonell Bindalsfæring, båttypen som var framkomstmidlet på den tiden Valveita og Kjærstadvalen ble gravd ut for mer enn 130 år siden. Det hele gikk for seg i strålende vakkert høstvær, nesten ikke mulig å ønske seg bedre omstendigheter for en sånn seremoni. Odd Walter Bakkjø sto for flotte musikalske innslag, Ordfører Brit Helstad og Camilla Vågan, saksbehandler for saken i Nærøy, holdt flotte taler, der de særlig framholdt det gode samarbeidet mellom de involverte kommunene, Nærøy og Bindal, og den store velviljen som de ble møtt av hos daværende fylkesråder i Nordland og Nord-Trøndelag, Mona Fagerås og Terje Sørvik. De to var naturligvis invitert, men Fagerås var opptatt på Stortinget og Sørvik på Fylkestinget. Selv om man til en viss grad kan forstå den prioriteringen, er jeg sikker på at de to hadde hatt det vel så hyggelig i Bogen akkurat denne dagen. Helstad framholdt også Magnor Dolmens mangeårige og utrettelige innsats for å få til mudringen, uten lokalt initiativ hadde neppe dette viktige kulturminnet og farleden blitt satt i stand. Selv fikk jeg gleden av binde det hele sammen, kommentere begivenheten og etter fattig evne tilføre litt humor til arrangementet. I den grad ting var planlagt, gikk alt etter planen, og det som ikke var planlagt, gikk også etter planen.

Morten Ulrichsen hadde det prestisjefylte oppdraget med å ro Bindalsordfører Brit Helstad og Viknaordfører Amund Hellesø i sin Bindalsfæring, fram til snora som skulle klippes.
Inviterte gjester og publikum samlet seg nede ved Valveita før den offisielle åpningen.
Pressen var også hjertelig tilstede. Her representert ved avdelingsleder Lena Erikke Hatland fra Namdalsavisa, og redaktør Lillian Lyngstad fra Ytringen. Brønnøysunds avis har mer eller mindre trukket seg ut fra Bindal, og dekket ikke denne begivenheten heller.
Her legger Morten Ulrichsen ut på sin ferd med ordførene fram mot snora.
Ganske nær snora nå. Snora, eller tauet, blir holdt av Kjell Andersen og Camilla Vågan. De to var saksbehandlere for mudringssaken i henholdsvis Bindal og Nærøy kommuner.
Her har snora kommet ombord, og Brit Helstad klipper mellom to ødelagte propeller fra Bogen Feriehus. Tung symbolikk med andre ord.
Og her har snora blitt klippet over, de to propellene går i vannet, og farleden er offisielt åpnet.
Trubadur og sjef ved Bindal museum, Odd Walter Bakksjø, sto for de musikalske innslagene. Her har jeg gleden av å introdusere ham. Dag Christer Brønmo stilte med lydanlegg, og var også gjest i kraft av at han sitter i formannskapet i Bindal.
Bakksjø framførte først “The Water is Wide”, og senere framførte han “Har du fyr” på usedvanlig vakkert vis.
Noen valgte å følge åpningen fra brua.
Mens andre fulgte med på begivenheten ned ved veita.
De to ordførerne på tur tilbake etter å ha utført snorklipping.

 

Brit Helstad skiftet raskt og rutinert fra redningsvest til ordførerkjede. Jeg fikk anledning til et kort intervju før hun holdt sin tale. Hun forsikret at hun følte seg fullstendig trygg i færingen. Morten Ulrichsen var perfekt som roer, og Amund Hellesø var fantastisk ballast.
I sin tale takket Helstad for samarbeidet med alle involverte parter, og framholdt hvor positiv respons de fikk både fra Nærøy kommune og ikke minst Nordland og Nord-Trøndelag fylker.
Camilla Vågan holdt tale på vegne av Nærøy kommune. Som saksbehandler i Nærøy, hadde hun et nært forhold til prosjektet.
Etter åpningen var det kake og kaffe for publikum i Olavshallen hos Joker Bogen.
Bjørnar Pedersen, Eva Pedersen og Robert Skjevelnes var blant de mange som koste seg med kake i løpet av dagen.
For de inviterte gjestene, var det avanserte halvbrødskiver å få i Bogen Feriehus. Camilla Vågan fikk forsyne seg først.
Kake var det også, og den fikk Kjell Andersen gleden av å sprette.
Ett bilde til av færingen med Morten Ulrichsen og ordførerne.

Valveita åpnes offisielt

Fredag 27. september, altså førstkommende fredag, blir farleden mellom Årsetfjorden og Bindalsfjorden offisielt åpnet etter det omfattende mudringsarbeidet som ble gjort i fjor. Ikke det at det har vært stengt fram til nå. Tvert i mot, det har vært lett å legge merke til at trafikken med fritidsbåter har tatt seg kraftig opp etter mudringsarbeidet. Jobben ble påbegynt i mars 2018, og Kjærstadvalen og det grunne farvatnet fram til Valveita ble mudret fortløpende i vårmånedene. Deretter ble det en pause før arbeidet med Valveita ble utført. Det er ikke til å legge skjul på at det ikke ble helt som den opprinnelige planen på denne strekningen. Grunnboringer og påfølgende geolograpport, gjorde at Statens Vegvesen ikke gikk med på botnet i Valveita ble senket mer enn en halv meter. Man var bekymret for brufundamentet på Valensiden. Mange er nok skuffet over akkurat dette, men likevel kan man konstatere at framkommeligheten med fritidsbåter har blitt betydelig bedret. Og nå skal det altså være offisiell åpning, med inviterte gjester fra de som bevilget pengene. I første rekke Nordland og daværende Nord-Trøndelag fylker, og Bindal og Nærøy kommuner. Også Bindal Utvikling og Kystgruppen støttet prosjektet økonomisk. Helt hvordan åpningen vil bli, vites ikke i skrivende øyeblikk, men det ryktes at Morten Ulrichsen, aller nærmeste nabo til veita, vil delta på spektakulært vis.

Waterkingen fra entrepenør Romarheim i gang med å mudre i selve Valveita.
Waterkingen ankom Bogen tidlig i mars 2018. Maskinen går både til lands og til vanns.
Her har Waterkingen lagt kursen mot Kjørstadvalen, der mudringen startet.
Det ble også mudret i det grunne farvatnet mellom Kjærstadvalen og Årsetvalen. Sistnevnte blir i dagligtale bare omtalt som Valveita.
Nordenden av Valveita. Bryggeanlegget til Bogen Feriehus i bakgrunnen.
Mudringsmassene ble lagt på land lang hele strekningen som ble mudret.
Selv om selve gravemaskina var stor, var det beltene og flytepontongene som virkelig vakte oppsikt.
Her jobbes det med en såkalt motfylling sør for brua.
Representanter fra entrepenør, konsulentselskap, Bindal kommune og lokal pådriver for prosjektet, Magnor Dolmen. Bilde er tatt den dagen oppstartmøte ble holdt i Bogen.

 

Nedbørsdøgn

Det siste døgnet har vært et nedbørsdøgn av de sjeldne. En høyst uoffisiell nedbørsmåler her på gården viser at det har kommet 135 mm nedbør på 24 timer. Noe sånt har vi aldri opplevd før. Man kan sikkert mene både det ene og andre om klimaendringer, men at uvanlige værhendelser opptrer oftere og oftere, er det ingen tvil om. Her vi bor er det svært sjelden at mye nedbør fører til skader av betydning. Vi har ingen store elver og vassdrag, egentlig kun bekker. Men de har vært flomstore så det holder. Nå har striregnet gått over til duskregn, og vannføringen er på tur ned igjen.

Her har ikke stikkrennene klart å ta unna alt vatnet, men vegen har berget uten alt for store skader.
Bjørnåa er i nedbørsfattige perioder bare en liten sildrebekk. Nå er vannføringen ganske heftig.
Dette er det eneste raset jeg fant på min lille runde. Ikke egnet til å skremme fanden på flat mark akkurat.
Den ellers så flotte utsikten mot Heilhornet ser sånn ut i dag.
Ut over Årsetfjorden ser det sånn ut, grått, fuktig og vindstille.
Fylt til randen, men treprammer synker ikke uansett hvor fulle de blir.

 

Hva skjedde i Nærøysund

Ja hva skjedde egentlig i Nærøysund etter at valgresultatet ble klart? Mye har kanskje druknet litt i støyen av oppstyret i SV, som jeg har kommentert nokså grundig i et tidligere innlegg. Etterhvert har det kommet små informasjonsdrypp fra forskjellige hold, slik at man begynner å få et litt klarere bilde av hva som skjedde da Ap fikk ordfører og Frp fikk varaordfører. Dette i en mildt sagt oppsiktsvekkende allianse bestående av Ap, Frp, Krf og SV. SV trakk seg som kjent fra avtalen etter internt opprør. Det jeg allikevel stusser over, er at nesten alle andre mulige konstellasjoner hadde sett mer naturlig ut. Det virker nesten som det har vært panikk med å få på plass et flertall før noen andre kunne tenkes å gjøre det. Frp sin påtroppende varaordfører bekrefter langt på veg dette. Jeg leser også at han skriver at det er snakk om et valgteknisk samarbeid. Da stemmer det ikke at man har blitt enig om f.eks. reduksjon av eiendomsskatten? I mitt hode hadde et samarbeid mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet vært det mest naturlige etter både valgresultat og politisk slektskap. Til Adressa sier Ap sin påtroppende ordfører at de ikke fikk noen henvendelse fra Sp. Og da oppfatter jeg det sånn at han heller ikke har tatt kontakt med Sp. Det antydes også at Høyre, som stilte med ordførerkandidat, ikke ville være med i noen konstellasjon hvis de ikke fikk ordføreren. Varaordfører i full stilling var ikke av interesse. Det hele ser ut som et spill om ordførermakt og posisjoner. Et spill som noen tapte så det sang, og andre vant. Den største vinneren er utvilsomt Frp sin listetopp Terje Settenøy, han behersket spillet best denne gangen, i og med at han hadde tilbud om varaordførerstillingen både av Ap og Sp.

Det jeg ønsker meg nå, er at alle parter og partier kan være ærlige om hva som skjedde. Som velger er jeg frustrert, forundret og ikke minst svært skuffet over at velgernes mandat ble omsatt i et spill som mest av alt er uverdig. Spørmålene er mange. Hva synes Ap-velgerne om at det ikke ble tatt kontakt med Sp? Og hva synes de om at Ap har plassert Frp i fulltids politisk stilling? Hva synes Sp sine velgere om at man ikke ville snakke med Ap om maktfordelingen? Og at også de var villige til å gi Frp varaordførerjobben? Hva med Høyres velgere, er de tilfreds med at de ikke var interessert i å bekle varaordførerstillingen? Altså en av to heltidsstillinger som politiker i Nærøysund. Det går også an å lure på om alle Frp sine velgere er bekvemme med utfallet, selv om de framstår som vinnerne i spillet.

Det blir fra flere hold framholdt at i lokalpolitikken har ideologi ingen ting å si. Derfor kan alle samarbeide med alle. Dette skjønner jeg ikke helt, hva er da vitsen med politiske partier i lokalpolitikken? Jeg tror at man undervurderer mange velgere når man har denne holdningen. Greit nok at man samarbeider om de sakene som fortløpende behandles, men her er det snakk om å fordele betydelig politisk makt og innflytelse.Jeg er ingen dogmatisk ideolog, men det går tross alt en grense gjennom tilværelsen, for å sitere en kjent Høirekvinne fra Øvre Singsaker. Og for meg går det en grense ved Frp, det har ingenting å gjøre med om Terje Settenøy er en hyggelig og dyktig fyr eller ikke. Det hadde ikke hjulpet uansett hvor hyggelig og dyktig han hadde vært. Jeg  ville aldri stemt Frp, og jeg kan heller ikke stemme på et parti som uten å blunke gir Frp stor makt og innflytelse. Særlig når det slett ikke var nødvendig. Hadde man ikke lagt denne kabalen i det som virker som panikkartet hastverk, hadde mange konstellasjoner vært mulig. Ut fra valgresultatet hadde det neppe kommet særlig sterke reaksjoner fra noe hold hvis Amund Hellesø hadde blitt ordfører, og Espen Lauritzen hadde inntatt varaordførerstolen. Jeg kan bare beklage, men jeg synes velgernes mandat er forvaltet på verst tenkelig måte!

Jeg har stemt ved samtlige valg siden jeg fikk stemmerett for snart 40 år siden. Og det har vært lystbetont. Nå kjenner jeg at jeg mister lysten. Hadde det vært kommunevalg i morgen, hadde jeg blitt hjemme. Og det føles trist!

Skjermdump fra Namdalsavisa.

Husflidsdagen

Kjella husflidslag er et av mange aktive lag i bygda. I går arrangerte de Husflidsdagen, og denne gangen ble arrangementet lagt til Joker Bogen. Her fikk besøkende kaffe og hjemmebakst, de fikk prøve seg på en utfordrende husflidsquis, og ikke minst prøve spikkingens edle kunst. Og ikke minst skravle med gamle og nye kjente. Kjella husflidslag har holdt det gående i 29 år nå, så neste år er det klart for jubileum. Temaet for årets dag var “Holdbart”. De ønsker å rette søkelyset på å reparere ting i stedet for å kaste, bruke holdbare materialer og kjøpe ting av god kvalitet og lang holdbarhet. En tankegang som treffer midt i dagens tidsånd. Kjella husflidslag arrangerer strikkekafeer, og har holdt en rekke kurs i forskjellige håndarbeids- og håndverksteknikker. De er dermed en viktig formidler av både gamle og nye håndverksteknikker. På ønskelisten over kurs i år, står knivkurs og keramikkurs.

Sofie Gutvik er leder i Kjella husflidslag. Her sammen med John Arne Engan.
Gleden ved å spikke er viktig å gi videre til nye generasjoner. Elsa viser stolt fram det hun har spikket.
Ikke bare ungene som finner glede i spikking. Her har Irene Bøkestad og Marianne Øvergård Berg-Hansen latt seg friste til en runde med kniv og seljekvist.
Tema for dagen var “Holdbart”. Kristine Kjeldsand og Kjersti Krane kan ikke komme på noe mer holdbart enn John Arne Engan.
En av drivkreftene i husflidslaget er Mariann Gjengaar. Her med gevinstene i loddsalget.
Ola, Oda og Elsa koste seg med spikking og kaker og litt skravling på husflidsdagen.
Kaffe og hjemmebakst fikk alle som stakk innom. Her min personlige favoritt denne dagen. Mariann Gjengaars saftige plommeterte.
Kristine kjeldsand gir kyndig spikkeveiledning til Oda.
Brit Lilleheil og Ragnhild Otervik koser seg med kaffe og kaker, samtidig som de grubler over dagens quis.

Valget i Nærøysund, og fortsettelsen

9. september stemte vi for aller første gang ved et kommunevalg i den nye kommunen Nærøysund. Etter en valgkamp som fortonte seg som et langt gjesp, der alle listet seg rundt filttøfler for ikke å tråkke noen på tærne, var det ganske så spennende å se hva resultatet ble. Ikke overraskende gjorde Arbeiderpartiet og deres ordførerkandidat Amund Hellesø, et meget godt valg. Det er også verdt å merke seg Venstres svært dårlige oppslutning, jeg tror ikke det bare skyldes den nasjonale trenden. Venstre på Vikna, med Bjørn Ola Holm i spissen, gjorde et brakvalg i 2015. Jeg kan ikke se annen forklaring på den svært markante tilbakegangen, enn det faktum at Venstre både lokalt og sentralt har tatt æren for “tvangssammenslåingen” av Nærøy og Vikna, har ført til at velgerne har straffet Venstre så hardt denne gangen. For de andre partiene har oppslutningen bare vært litt over/under forventet.

Om valgkampen var kjedelig og forutsigbar, så har ikke forhandlingene om posisjoner og verv vært det. Jeg må si at jeg ble forundret da resultatet ble klart. Jeg hadde forventet, sikkert i stor naivitet, at det ville bli en eller annen sentrum/venstre-allianse, eller en sentrum/høyre-allianse. Det er jo en grunn til at folk stiller for nettopp sitt parti. Ideologi må jo ligge i bunnen, og det gjør det også for mange velgere. Særlig når valgkampen var så lite engasjerende og oppklarende, velger mange parti ut fra ideologi, men også listetopp til en viss grad. Det siste nøt nok Amund Hellesø godt av. Da det ble klart at nettopp Hellesø ble ordfører, kom ikke det som noen overraskelse, det er egentlig bare rett og rimelig ut fra valgresultatet. Men at Terje Settenøy skulle bli varaordfører, forøvrig i helstilling, kom mye mer overraskende på. Og at han ble det med SV i ryggen må jeg si var et lite sjokk. Betyr ikke ideologi og grunnholdninger noe som helst lenger? Ikke at det er noe galt med Settenøy, men i Nærøysund representerer Frp og SV ytterpunktene på den politiske aksen. Jeg tror jeg ville følt meg holdt for narr om jeg hadde stemt SV, eller Frp for den saks skyld. Jeg kunne ikke ha forestilt meg at en stemme på SV, indirekte ville bli en stemme til Frp.

Men så viser det seg at det ikke var så enkelt likevel. Mye tyder på at forhandlerne fra SV ikke hadde mandat til å inngå den avtalen som de gjorde. Ja det ser ut som at ikke engang hele forhandlingutvalget var involvert i forhandlingene. Kun de to fra Vikna, listetopp Merethe Lervåg og Kjartan Tørum, sistnevnte helt fersk SVer etter at han meldte seg ut av Senterpartiet i skuffelse over å ikke bli nominert på deres liste, var involvert i prosessen. Bakgrunnen kan være at listetopp Lervåg ikke kom inn i det nye kommunestyret. Når slengere og personstemmer var talt opp, viste det seg at Frode Setran ble SV sin eneste representant i kommunestyret. For å sikre Lervåg en posisjon som leder for et av hovedutvalgene, inngikk Lervåg og Tørum denne avtalen, noe de gjorde uten mandat, ifølge leder i Nærøysund SV. Og etter et medlemsmøte i SV ble det klart at SV trekker seg fra avtalen, noe som Tørum og Lervåg åpenbart tar ille opp. Lervåg har meldt seg ut av partiet, og Tørum antyder at han gjør det samme. Forøvrig en øvelse han slett ikke er ukjent med, det blir vel andre gangen han forlater SV nå. Det som overrasker meg mest er Tørums dom over velgerne, det er velgernes feil at man har kommet opp i en situasjon der listetoppen ikke fikk plass. Men den situasjonen mener jeg SV må ta det fulle ansvaret for selv. De valgte å kumulere tre stykker på toppen av lista, og da vet de meget godt at velgerne avgjør hvem som kommer inn hvis de ikke får så mange som tre representanter. Og at de skulle få så mange som tre, kunne de faktisk ikke regne med. Velgerne tar aldri feil, så enkelt er det. Og om de benytter sin soleklare rett til å sette kryss ved sine favoritter, og eller føre opp slengere fra andre lister, fortjener ikke velgerne å bli refset av forsmådde kandidater. Tørum mer enn antyder at han mener dette nærmest er organisert på Nærøysida, mens man på Vikna har “respektert” de oppsatte listene. Hørt på maken, mener Tørum at velgerne skal la være å bruke sine demokratiske rettigheter? Og viser han da respekt for velgeren, den egentlige sjefen? Og er det særlig fruktbart å gjøre dette til en Nærøy/Vikna-konflikt, når valget ikke gikk helt som man hadde håpet på? Jeg tror ikke at det kommer noe godt ut av det.

Midt opp i dette er det en som ikke har ytret seg offentlig. Nemlig den som ble valgt inn som SV sin representant i kommunestyret, Frode Setran. Sikkert klokt av ham som situasjonen er nå. Frode er faktisk en klok og sindig mann, og jeg håper inderlig ikke at det spillet som har foregått, tar fra ham motivasjonen. Vi trenger politikere også av Frodes format. Han vil sikkert aldri bli den som roper høyest, eller den som lager de største overskriftene. Men heller jobbe mer i det stille, med velreflekterte svar på utfordringene. Frode er så respektert, også langt utenfor SV-kretser, at jeg på ingen måte er forundret over at han har fått mange “slengere”. Når Tørum antyder at det nærmest er snakk om valgfusk, eller organisert, så sier det bare noe om Tørum selv!

Og til alle som har blitt valgt inn i kommunestyret i Nærøysund. Var det virkelig sånt hastverk med å klargjøre alle posisjoner? Tok man seg tid til å reflektere aldri så lite på hva velgerne egentlig ville med sin stemmegivning?

Til slutt vil jeg ønske alle nye folkevalgte lykke til, jeg er (nesten) sikker på at dere alle vil gjøre deres beste for at Nærøysund blir en suksess.

Bogen bru, hyggelig minne

På denne sure, kalde og regntunge septemberdagen er det utrolig hyggelig å se tilbake på samme dag for fem år siden. Da markerte vi 50-årsjubileumet for Bogen bru med bruløp, kakefest og trivelig samvær i Bogen. Hele 213 stykker deltok i løpet over brua. Noen brukte noen få sekunder, mens andre brukte noen minutter. Været var helt annerledes enn i dag, det var sol, vindstille og 20 grader. Jeg har kikket gjennom bildene fra dagen, og det slår meg at alle var i strålende humør, og jeg blir påminnet om hvor utrolig vellykket det hele var. Samtidig er det vemodig å se at ganske mange som deltok denne dagen, har gått bort i løpet av årene som har gått. For noen av dem, ble denne dagen en fin anledning til å mimre om tiden da brua ble bygd, og å fortelle historier fra den tida. Og vi ble alle minnet på hvilken samferdselsmessig revolusjon som skjedde i vårt distrikt på 1960-tallet, med nye veger, bruer og Lekaferga.

Startskuddet har gått, og 213 mennesker i alle aldre setter seg i bevegelse over brua.
Min kjære svoger Thore Bakken kjørte 50 mil fra Alvdal med sin grøne Lada, kun for å gi meg standsmessig skyss til brufesten.
Morten Ulrichsen ankom minst like standsmessig, med tuba i sidevogna. Korpsmusikk var en selvfølgelig del av feiringa.
Folkemengden beveger seg fra Nordland over til startpunktet i Trøndelag.
Jeg tror samtlige deltakere gjennomførte løpet med et smil om munnen.
Etter løpet var det klart for brukake og bålkaffe.
Her legger Hilde Bogen Dolmen siste hånd på verket. Også brukaka var et dugnadsprosjekt.

Kronprins i Senterpartiland – Jo Arne Kjøglum

Valgkampen rundt om i Namdalen har fått stor oppmerksomhet i lokalpressen, og ikke minst har søkelyset vært rettet mot hvem som har størst sjanser til å bli ordfører i de forskjellige kommunene. Men hvem som ligger an til å bli varaordfører, har det vært mindre oppmerksomhet rundt. Det er her jeg føler at jeg må ta ansvar. Jeg er ingen stor politisk analytiker, så derfor må jeg se til en kommune der ting virker nokså opplagt. Nemlig Høylandet, der gjorde Senterpartiet rent bord ved siste kommunevalg. Politiske kontroverser har vært helt fraværende, og ordfører Hege Nordheim Vikens posisjon er heller styrket enn svekket, siden forrige valg.

Derfor mener jeg å ha mine ord i behold når jeg anser Jo Arne Kjøglum som en av de aller mest sannsynlige kandidatene til å bekle et varaordførerverv i kommende fireårsperiode. Han sitter ikke i kommunestyret nå, men tidligere har han to perioder som kommunestyrerepresentant. Han er også leder i Høylandet Senterparti. Han benekter at han aktivt har jobbet for posisjonen bak Nordheim Viken på lista, noen gir seg i politikken nå, og mange mente da at det var på tide at han inntok plassen bak sittende ordfører på lista nå. Men han innrømmer at han gleder seg til å drive med politikk i kommunestyret igjen. – Det er spennende og givende å være med å bygge lokalsamfunnet. Og Høylandet er en kommune der det i all hovedsak hersker ro og fred, og ikke minst er det en kommune det er godt å bo i. Og det har han tenkt å bidra til blir status framover også.

På spørsmål om han går rundt med en ordfører i magen, sier han at det gjør han overhodet ikke. Kona Hilde bryter da inn og sier at hun håper at Hege Nordheim Viken aldri slutter som ordfører. Hvis Jo Arne blir ordfører, må jo jeg sikkert tenke over alt jeg sier og gjør. For da blir jeg jo på en måte førstedame, nei, jeg vil heller være andredame, sier Hilde med sitt velkjente glimt i øyet. Jo Arne har likevel en bekymring knyttet til Hege Nordheim Viken. – Hun er så dyktig, og anerkjent i vide kretser etterhvert, at jeg blir ikke overrasket om hun blir hentet til en jobb i regjeringsapparatet hvis det blir regjeringsskifte om to år. Han beroliger Hilde med at det ikke er automatikk i at han blir ordfører om så skulle skje. Men han er også nøye med å understreke at det skal være valg før posisjoner kan fordeles. Men han innrømmer at han både tror og håper at Senterpartiet gjør et godt valg på Høylandet også denne gangen.

Jo Arne er melkebonde utenom politikken, med forholdsvis nytt robotfjøs på Kjøglum, et steinkast unna sentrum på Høylandet. Et fjøs han realiserte med stor egeninnsats. Der bor han sammen med Hilde, en sønn og en datter. Når jeg legger til at de også kjører Volvo, så er de nærmest inkarnasjonen på en kjernefamilie.

For egen regning må jeg legge til at Høylandets innbyggere ikke behøver å bekymre seg det aller minste om Viken skulle rykke opp i rikspolitikken, og Jo Arne Kjøglum skulle bli ordfører. For her snakker vi om en mann med begge beina solid plantet på moder jord, en lun og fin fyr som som det åpenbart vil være lett å samarbeide med, både for partifeller og politiske motstandere.

Og Hilde, jeg er sikker på at du kommer til å bli en super andredame!

Jo Arne Kjøglum trenger ikke å bruke så mye overtalelse for å få kona Hilde Kyllos stemme.
Hilde leser høyt fra Jo Arnes valgappell i valgbrosjyren fra Høylandet Senterparti. Sjelden har et valgkampskrift blitt lest med en sånn innlevelse.
På hjemmebane er Jo Arne vant til å være varaordfører, og han har ofte oppgaven med å servere Hilde det hun vil ha. Her får hun både kaffe og valgmateriell.
Jo Arne liker sin partileders kaffekoppstrategi.

 

Slåttegraut på Leka

Felleskjøpet i samarbeid med Bondelag og Tine, har i flere år invitert bønder og andre tilknyttet næringen, til slåttegraut og bløtkake for å markere at slåttesesongen er avsluttet. Disse sammenkomstene har vært holdt ved FK-butikken på Rørvik. Men i år ble tilbudet utvidet med grautarrangement på Leka. Så når Leka ligger mye nærmere enn Rørvik for mitt vedkommende, bestemte jeg meg for å ta ferga over Lekafjorden og spise graut sammen med Lekabøndene. Selv om det etter avisene å dømme, nærmest kan være skummelt å dra til Leka i disse dager. Men jeg liker å leve litt farlig, så jeg tok sjansen. Jeg vet jo av erfaring at Lekaværingene er svært hyggelige og gjestfrie mennesker, og akkurat sånn var det i dag også. Men det var heller ingen tvil om hvilket tema som folk var opptatt av, men stemningen mellom de som var tilstede på grautfesten var dog langt mer gemyttlig enn man får inntrykk av i lokalpressen. Vi får håpe at en tallerken rømmegraut og et stykke marsipankake, får gemyttene til å roe seg. For det er neppe noen stor fordel for et lite lokalsamfunn som Leka, at man har sånne konflikter gående, som man nå opplever. Frisk meningsutveksling er bare av det gode, men når det går lenger enn det, er jeg redd det kan skape sår som det tar en generasjon å gro. Jeg håper jeg tar feil, for jeg er jo så glad i Leka og folket der. Uansett var det veldig hyggelig å komme til Leka også denne gangen, arrangementet var godt besøkt, stemningen var like god som grauten og kakene. Men den lokale tradisjonen fra Harran, med grillpølse til grauten, som tonnvarekonsulent Tone Aune Sandnes lanserte i dag, ble bare i svært begrenset grad en suksess. Enkelte ting fra Harran, bør forbli i Harran 😉

Livlig prat og friske diskusjoner rundt bordene på lageret hos Coop Leka i dag. I bakgrunnen skimtes tillitsvalgt Leif Rune Jensen og tonnvarekonsulent Tone Aune Sandnes fra Felleskjøpet. De hadde ansvaret for serveringen.
Børge Eide var på Leka i klauvskjæringsoppdrag i dag. Da passet det godt å ta en pause for å få med seg både graut og kake.
Felleskjøplegenden Olav Aspli i midten, i samtale med Bernt Erik Thorvik og Trond Pettersen.
Det har stormet rundt Lekaordfører Per Helge Johansen i det siste. Det til tross, har han ikke mistet sitt gode humør. Her iført Felleskjøpets vinterlue.
– Det er vel helst sånn jeg må gå nå framover ei tid, sier Per Helge Johansen, med en god porsjon galgenhumor.