Felleskjøpet i samarbeid med Bondelag og Tine, har i flere år invitert bønder og andre tilknyttet næringen, til slåttegraut og bløtkake for å markere at slåttesesongen er avsluttet. Disse sammenkomstene har vært holdt ved FK-butikken på Rørvik. Men i år ble tilbudet utvidet med grautarrangement på Leka. Så når Leka ligger mye nærmere enn Rørvik for mitt vedkommende, bestemte jeg meg for å ta ferga over Lekafjorden og spise graut sammen med Lekabøndene. Selv om det etter avisene å dømme, nærmest kan være skummelt å dra til Leka i disse dager. Men jeg liker å leve litt farlig, så jeg tok sjansen. Jeg vet jo av erfaring at Lekaværingene er svært hyggelige og gjestfrie mennesker, og akkurat sånn var det i dag også. Men det var heller ingen tvil om hvilket tema som folk var opptatt av, men stemningen mellom de som var tilstede på grautfesten var dog langt mer gemyttlig enn man får inntrykk av i lokalpressen. Vi får håpe at en tallerken rømmegraut og et stykke marsipankake, får gemyttene til å roe seg. For det er neppe noen stor fordel for et lite lokalsamfunn som Leka, at man har sånne konflikter gående, som man nå opplever. Frisk meningsutveksling er bare av det gode, men når det går lenger enn det, er jeg redd det kan skape sår som det tar en generasjon å gro. Jeg håper jeg tar feil, for jeg er jo så glad i Leka og folket der. Uansett var det veldig hyggelig å komme til Leka også denne gangen, arrangementet var godt besøkt, stemningen var like god som grauten og kakene. Men den lokale tradisjonen fra Harran, med grillpølse til grauten, som tonnvarekonsulent Tone Aune Sandnes lanserte i dag, ble bare i svært begrenset grad en suksess. Enkelte ting fra Harran, bør forbli i Harran 😉
