Enda bedre storkommune

Som kjent for noen, har Morten Ulrichsen og jeg vært sterke og klare stemmer i diskusjonen rundt kommunesammenslåing i distriktet. Vi har ikke vegret oss for å tenke nye tanker, og vi må nok si at mye av debatten har sirklet rundt ganske forutsigbare og konvensjonelle linjer. Dette tar vi nå et knallhardt oppgjør med. Stortingets nylige tvangssammenslåing av Bindal, Leka, Nærøy og Vikna kommuner, framstår som nokså kjedelig og fantasiløs. Og vi er redd for at denne konstellasjonen ikke vil være tilstrekkelig robust. Blant annet blir det kun en flyplass innenfor denne kommunens grenser. Dette er alt for lite til å utløse både bolyst, blilyst og reiselyst. Og fasongen på kommunen er til de grader asymmetrisk og kronglete. Vi har kommet fram til at en kommune som tar utgangspunkt i det opplagte sentrum Bogen, og som danner en helt rund sirkel med Bogen i sentrum, vil være både framtidsrettet, robust og lett gjenkjennelig. Og den vil romme flyplassene både på Rørvik og Brønnøysund. Når man kan gjøre flyreiser med ordinære rutefly innenfor en og samme kommune, vil dette bety enorme muligheter for reiselivet. Mange vegrer seg for å reise ut av egen kommune, nå blir denne sperren mye enklere å komme over for mange. Vi er av den klare oppfatning at hvis man først skal tenke nytt, må man kaste alt av gammelt tankegods over bord, og starte med helt blanke ark. Det er vi ganske gode på på, vi har kommet opp en alder der vi ofte ikke husker hva vi tenkte i går, derfor har vi nå utviklet oss til å bli spesialister på nytenkning. Ikke nødvendigvis fordi vi vil, men fordi vi må! Og hvis noen lurer på hva navnet på den nye kommunen blir, så er svaret på det spørsmålet helt opplagt. STORBOGEN.


Vi holder fast på at Bogen er det opplagte sentrum i en ny kommune.


Med blyant og snor tegner vi her det nye kommunekartet.


Slik ser det nye kommunekartet ut, Det innbefatter Bindal, Leka, Nærøy og det meste av Vikna. I tillegg blir Sømna, det meste av Brønnøy, deler av Namsskogan, Høylandet og Fosnes med. Men vi passer på at ikke E6 blir med, det blir alt for mye trafikkstøy og forurensning etter vår smak.


Et mer naturlig sentrum for en ny, og kjemperobust kommune er ikke mulig å finne.


Her går vi med faste skritt på kjente veier, men vi er på ingen måte redd for å gå nye veier.


Med et klart og visjonært blikk ser vi inn i en lys og helt sirkelrund kommuneframtid.


Morten og min sin felles venninne Hilde Kyllo, blir boende helt på grensen til den nye kommunen. Dette passer forsåvidt godt. Våre respektive koner synes at vi prater så mye om henne, at det er helt på grensen til at vi får lov til å besøke henne.

Min gode venn Trond Sverre Horn fra Brønnøy, havner såvidt utenfor den nye kommunen. Og det er jo like greit, han er ikke så begeistret for store “robuste” kommuner. I tillegg vil han være en opplagt ordfører for Horn kommune.

 

Motorsykkelkompiser

I helga hadde vi besøk av vårt seksårige barnebarn Sigurd, det er bestandig hyggelig. Nå har det seg sånn at Sigurd har veldig sansen for Morten Ulrichsen, de har en helt spesiell kontakt. Min kone mener at det sikkert beror seg på at Morten fungerer best sammen med folk på sitt eget nivå. Selv mener tvert i mot det har med Mortens evne til å ta alle på alvor, store som små, og det merker unger godt. Tidligere i år var Sigurd med Morten i garasjen og fikk se på motorsyklene hans. Og han fikk spesielt sansen for hans BSA 1936-modell med sidevogn. Og der og da avtalte de å ta en tur med sykkelen når det ble varmt i været. Og i går fikk Sigurd oppfylt ønsket om å kjøre motorsykkel med Morten. Sigurd fikk en opplevelse for livet, og har erklært at Morten er hans motorsykkelkompis, og det er mye bedre enn bestevenn. Og denne lille historien er kanskje en liten påminnelse om at små ting vi gjør for hverandre i hverdagen, kan bli store ting for den som er mottaker.


Morten og Sigurd i fin stil forbi Joker Bogen.


På retur, og det er ingen tvil om at Sigurd storkoser seg.


En liten stopp for å posere for fotografen, i bakgrunnen står en gruppe motorsyklister fra Levanger.


Og som vanlig når Morten lufter sin superveteran, kommer folk bort og beundrer den flotte sykkelen.


Foran butikken diskuterer Morten og Sigurd om de skal ta en liten tur til, været er jo så fint, og det er jo så morsomt.


Så da bærer det ut på landevegen igjen med de to kompisene.


Nå er sykkelen parkert, og Morten og Sigurd kommer spaserende over brua. Det er vel liten tvil om at Sigurd er fornøyd.

 

Konsert i kommunesenteret

I går var det en ekstra hyggelig dag i Bogen. Det er bestandig god stemning når godværet er på plass og handelen går livlig. Men når det i tillegg står hyggelige sauebønder og deler ut smaksprøver på grillet lammelår, og en gjeng fantastiske musikere fra Kolvereid Storband spiller vakker musikk, da blir det ekstra hyggelig. Som Morten Ulrichsen sa det: – Slik skulle vi hatt det hver lørdag. Foranledningen for konserten var at det markerte starten på billettsalget til høstens store konsertbegivenhet i Ytre Namdal. Vrimmelfestivalens åpningskonsert er lagt til Herlaugshallen på Leka. Og det er ingen ringere enn Marian Aas-Hansen som skal synge med Kolvereid Storband. Det kommer til å bli en stor musikalsk opplevelse for de som sikrer seg billett. I første omgang er det kun hos Joker Bogen at disse billettene er å få kjøpt, fra neste lørdag blir det også lagt ut billetter hos Joker på Leka. Det er bare å si, løp og kjøp, for dette må alle som liker god musikk få med seg, og det hjelper også at billettene er nesten skandaløst rimelige. I mellomtiden koser vi oss med minnene om en veldig fin dag i Bogen, og henter fram det gamle fyndordet, “Life is good in Bogen”.


Her drar gruppen fra Kolvereid Storband igang sin godt halvtimes lange konsert ved Joker Bogen.


Sauebøndene Andreas Kjærstad, Elisabeth Sevaldsen og Eli Horsberg delte ut mange velsmakende smaksprøver på grillet lammelår. 


Jeg hadde med meg barnebarnet Sigurd til Bogen denne dagen, og han ble så begeistret for grillet lammelår at han ba pent om å få en smaksprøve til. Et ønske Elisabeth Sevaldsen oppfylte med et stort smil.


Og de flinke musikerne spilte og bidro sterkt til at dette ble en usedvanlig hyggelig dag i Bogen.


Sigurd var en smule reservert i forhold til storband/jazzmusikken som ble spilt i Bogen denne dagen. – Litt rar musikk, var hans ærlige dom. Han skulle ønsket at det var rockekonsert i stedet.


Ove Petter Gansmo trakterer sin saxofon på ypperlig vis.


Eirin Trøbak var vokalist i anledning denne konserten. Av en eller annen grunn kastet hun hyppige blikk på en av saxofonistene.


Det var ikke Brynjulf Flasnes hun så på, men det kunne hun godt ha gjort, for han er musiker i toppklassen.


Storbandets musikalske leder Øyvind Nordstrand trakterte klaviaturet så sedvanlig vis, altså med presisjon og stor musikalitet.


Storbandets styreleder Eskil Laukvik bak trommene, her får han musikalsk støtte av Tom Antonsen som slår på plastkasse, eller Gutviktromme som den også er kjent som. Tom spiller til vanlig saxofon i storbandet, denne dagen var han lydmann.


Steinar Flasnes hadde ligget i billettkø i bobilen sin, og fikk kjøpt den aller første billetten til høstens storbandkonsert med Marian Aas-Hansen.


Dagens vert, Morten Ulrichsen hos Joker Bogen, fortalte Tom Antonsen at han var lei seg for at Tom snart flytter til Stryn. Tom, som har markert seg sterkt på mange kulturelle arenaer de årene han har bodd her, kvitterte med en trøsteklem til til Morten.

Kuslepp

Da skal jeg endelig få lagt ut bildene fra årets beiteslipp for kyrne. Tirsdagen fikk de slippe ut på grønt gress, ganske seint slipp i år. Det har en usedvanlig kald vår sørget for. Men nå koser de seg ute på dagtid, og snart skal de få nyte sommeren ute både dag og natt. Livet på gården blir behageligere både for folk og fe når beitesesongen er i gang. Det blir litt hopp og sprett første dagen, men ingen dramatikk i år. Ingen som sprang ned gjerdet, og alle kom pent og pyntelig inn igjen til kvelds. Fineste dagen i året for bonden er det i hvert fall.


Dagmar er ingen ungdom, men krefter til friske fraspark har hun i massevis.


Anja på tur til beitet.


Maja er ei kvige som skal ha sin første kalv i slutten av juli.


Isabell og Nora er to av de virkelige veteranene i fjøset.


Maja har levd i overkant godt i vinter, godt hold kalles det.


Violeta, Adriana og Ingrid fryder seg over friheten.


Isabell har hatt sju kalver, men er sprek som ei ungkvige enda.


Violeta.


Julie Desember har nettopp fått sin femte kalv, men er like sprek som før. I hvert fall hvis hun har tenkt det.