Jeg har gjort det til en tradisjon å feire 17. mai på flere plasser. I år ble det på hjemmebane på Horsfjord, og på Leka. Sånn har det blitt når man er gift med en evig korpsmusikant. Og jeg må vel innrømme at det nå har blitt så innarbeidet, at det hadde blitt rart å ikke ta turen over Lekafjorden til feiring på sagaøya. Jeg befinner meg meget vel sammen med Lekaværingene, det er hyggelige og gjestfrie mennesker, det har jeg fått erfare gjentatte ganger. Og Leka er jo en naturperle av de helt sjeldne, der folk lever i stor harmoni med hverandre, i hvertfall nesten da. Her kommer en liten bildeserie fra årets 17. maifeiring!
17. maitoget har akkurat satt seg i bevegelse.Før vi kom så langt, hadde vi en fergetur over Lekafjorden. Korpset hadde allerede to spilleoppdrag bak seg, og denne fergeturen var en ekstratur som var satt opp for at korpset skulle få logistikken til å gå opp. Tone Rennemo spanderte sin egen nydelige is med jordbær og rabarbrasmak på alle som var med. Forøvrig godt hjulpet av Kristin Floa.Fønix Skole- og ungdomskorps som har medlemmer fra Nærøy, Bindal og Leka, har blitt litt av limet folk imellom i grenseområdet her ute ved kysten.God oppslutning om toget denne dagen, og været innbød også til feiring.Grønne plener, blå himmel og langt tog var rammen for feiringen på Leka i år.I år var det tidligere ordfører Trond Pettersen som mintes Lekas falne under andre verdenskrig, og som bekranset monumentet som er reist til deres minne.Monumentet ligger vakkert til ved Leka kirke.Toget beveger seg videre i retning Leka skole.Og her ankommer korps og tog skolen.Lekas lensmann Ole Kristian Holand, som alltid helt ulastelig under avspilling av nasjonalsangen. Ja jeg nekter å omtale ham som annet enn lensmann, selv om nærpolitireformen har frarøvet ham både tittel og kontor, og gitt ham tittelen politikontakt. I 35 år har han ledet an i 17. maitoget på Leka.Inne i Herlaugshallen fortsatte feiringen med blant annet sang av Leka blandakor.Kristin Floa har opptil flere hatter også på 17. mai. Her dirigerer hun blandakoret.Jan Leo Fjelstad gikk rett fra spilling med korpset, til salg av kaker og rundstykker.En sånn godværsdag må man jo bare en tur på Stein.Vårt barnebarn Sigurd, som synes at den beste måten å feire 17. mai på er å høre så mye som mulig korpsmusikk, hvis bestemor er med å spiller vel og merke, koste seg med dagens siste is på fergeturen tilbake til Gutvik.
I strålende sol og passe temperatur gikk årets 17. maifeiring av stabelen på Horsfjord. Arrangementet startet som seg hør og bør med tog, der Fønix Skole- og Ungdomskorps ledet an. Korpset låt bedre enn på lenge i år, og skapte skikkelig god 17. maistemning. Tog uten korpsmusikk hadde blitt ganske så stusslig når man først har blitt vant til det. Etter at toget var ferdig, og korpset hastet videre til neste spilling i nabogrenda Gutvik, samlet troppene seg i storsalen på ungdomshuset. Da dagens eminente konferansier tok ordet, regnet de aller fleste med at hun ville annonsere de tradisjonelle innslagene, og det gjorde hun da også etterhvert. Men først kom hun med en kunngjøring som som både rørte og begeistret publikum. Torlaug Bartnes Ulrichsen ble tildelt Folkehelseprisen 2019 for sitt svært lange engasjement i Helselaget og bygdas øvrige foreningsliv. I tillegg kom en lang rekke med gode grunner, ikke minst ble det lagt vekt på den hun er, og måten hun møter og inkluderer sine medmennesker både i jobb og fritid. Hun ble omtalt som en bauta, og det ble gjort helt klart at Helselaget er overbevist om at Torlaug har hatt svært positiv innvirkning på folkehelsa i bygda. Da Merete hadde kunngjort pristildelingen, reiste forsamlingen seg spontant og ga langvarig applaus. Alle gledet seg over at hederskvinnen Torlaug, som aldri fremhever seg selv, ble denne æren til del. Ikke så rent få ble nok også rørt. Torlaug bruker ikke å strø om seg med store ord, men var ikke i tvil om at hun kom til å huske denne 17. maidagen. Hun mente også at mange andre hadde fortjent prisen mer enn henne. Men der tar du altså feil Torlaug!
Feiringen fortsatte etter dette, men da måtte jeg få med meg Torlaug videre til Leka, der våre respektive ektefeller sammen med resten av korpset, hadde dagens tredje spilleoppdrag, og det kommer jeg tilbake til.
17. maitoget på Horsfjord er ikke kjempelangt, men ganske bredt.Hild Dagslott fra Ytringen, diskuterte 17. maireportasjevinkler med Andreas Øvergård.Alltid opplagte Tone Rennemo, er fløytist i Fønix Skole- og Ungdomskorps.Nydelig vær og grønne omgivelser for årets tog.Jonas Engan og Martin Kjølstad hadde ansvaret for fanen til Kjella barnehage. Et ansvar de forvaltet ganske bra.Inne på ungdomshuset Vonheim var det Merete Berg-Hansen som ledet arrangementet. Merete er et usedvanlig konferansiertalent.Da Merete tok av seg “17. maihatten” og tok på seg “helselagshatten”, og annonserte at Torlaug Bartnes Ulrichsen tildeles Folkehelseprisen 2019, var det svært populært hos de frammøtte.Forsamlingen reiste seg spontant, og ga langvarig applaus da Merete kunngjorde pristildelingen.Her har Torlaug fått det håndfaste beviset på at hun er vinner av folkehelseprisen.Det var ikke bare Torlaug som ble litt beveget over denne ytterst velfortjente hederen.Etter på fortsatte programmet med sang av bygdas barnekor, vakkert innslag i 17. maifeiringen.
Jeg har tidligere skrevet om Merete Berg Hansen og Martin Kjølstads boergeiter og Nofence-systemet som holder geitene innenfor det området eierne ønsker at de skal oppholde se i. I dag fikk Merete og Martin besøk fra Vevelstad kommune. To gårdbrukerektepar tok turen for å lære om Merete og Martins erfaringer med Nofence. Bøndene fra Vevelstad har nylig gått til innkjøp av hver sin flokk med den utrydningstruede geiterasen Norsk kystgeit. Motivet deres er i første rekke å hindre gjengroing, men de mener også at det er en flott bonus å kunne bidra til å bevare en utrydningstruet norsk husdyrrase. Økonomien i prosjektet er de imidlertid mer usikker på.Disse geitene finnes det i dag bare en bestand av i Selje ved Stad, i tillegg til et par små forvillede bestander på et par øyer på Vestlandet. Kun 600 individer finnes det av denne rasen i dag. Vevelstadbøndene satser også på Nofence for å holde geitene på plass på ønsket sted, og ville lære, og utveksle erfaringer med Merete og Martin. Og det fikk de, både Merete og Martin har tilegnet seg store kunnskaper om det virtuelle gjerdesystemet, og de øste velvillig av sin kunnskap. De har i all hovedsak hatt gode erfaringer med Nofence, selv om de også ser at det finnes forbedringspunkter. Noe som også bare skulle mangle all den tid dette er en nokså ny teknologi. Geitene og og deres egenskaper som kulturlandskapspleiere er de strålende fornøyd med. Foreløpig er de fornøyd med den lille flokken geiter de har, og har ingen umiddelbare planer om å utvide geiteholdet. Bøndene fra Vevelstad virket også svært fornøyd etter besøket.
Fra venster: Bernt Andreassen, Kari Anne Bøkestad Andreassen, Martin Kjølstad, Nils Haugann, Merete Berg Hansen og Torhild Haugann. Merete orinterer her om småbruket deres, og bakgrunnen for innkjøpet av både geiter og Nofence.
Geitene hos “Granheim geit & kveit” er tamme og sosiale skapninger.
Gamlemor i flokken har ingenting i mot å bli klødd på ryggen.
Martin ga også en grundig orientering om sine erfaringer med selve klaven.
Blåbærlyngen i skogkanten er snadder for geitene.
Verken Merete eller Martin har særlige problemer med å prate, her er det Martin som forteller og peker.
Besøket ble avrundet med middag og enda mer prat i storstua på Granheim. Vertinnens kyllingsuppe sto på bordet, den smakte fortreffelig, det kan jeg underskrive på.
