Som kreftpasient underkastet omfattende behandling ved ST. Olavs Hospital, reiser jeg hyppig mellom mitt hjemsted på Austra, den berømte øya som er delt mellom Nærøysund kommune i Trøndelag og Bindal kommune i Nordland, samt Leka kommune i Trøndelag. Pasientreiser har sett i nåde på meg, og innvilget drosjereise på noen av turene. Sist tirsdag var det heimreise og det startet helt greit. Drosjesjåføren hadde tydeligvis studert Google Maps grundig før turen startet. “det er en oy”? jeg bekreftet at det er en øy. Så kom oppfølgerspørsmålet, “er det ferge eller bro?”. Jeg bekreftet at det var bro, alle har vel hørt om vår kjære livsnerve Bogen Bru? Turen gikk på et merkelig vis framover helt til vi så Bogen bru. Det var da at kveldens første foraktelige snøft og utbrudd kom. “Er det en bro?”, den holdt visst ikke standarden fra der han kom fra. Flere har i ettertid spurt meg om hvor denne sjåføren kom fra. De beste svarene jeg har kunne gitt, er Oslo, for taxiselskapet heter Christiania Taxi, og det peker jo mot OSLO. Sosiolekt og utseende peker heller mot Somalia eller Eritrea, men ikke godt å si. Etterhvert hadde mannen samlet nok mot til å kjøre over brua. Det var da han oppdaget det sjokkerende faktum at ved enden av brua lå det en bensinpumpe og en dieselpumpe. “Hva har de tenkt på, ingen ladestasjon, bare drivstoffpumper”. Det eneste jeg nå ville var å komme meg heim, denne inkompetente sjåføren var såvidt i stand til å holde bilen på vegen. Da han oppdaget at asfalt gikk over til grusveg, fant han tiden inne til å hente fram de virkelig store fornærmelsene. “Ingen ladestasjon, ingen asfalt, bondevei altså”……… Kombinert med at han kom med foraktelige snøft hver gang han så at det lyste i vinduer fra hus som etter noens oppfatning ligger avsides til, var det til slutt jeg som følte avsky for sjåføren jeg hadde fått tildelt. Jeg håper virkelig ikke at jeg treffer ham igjen. Han var et ubehagelig menneske.