Både Morten Ulrichsen og jeg har vært litt slappe med trening i det siste. Men nå har vi fått ny inspirasjon til å ta et tak for å beholde sommerkroppen “ship shape”. For det første er det jo OL for tiden, og der er det jo en masse inspirasjon å hente. Og så ble vi oppmerksom på at Hilde Kyllo, eller Bondefrøken som hun er like kjent som, var sommergjest i NRK Trøndelag i går. Og det måtte vi selvfølgelig få med oss. Og da ble vi jo helt grassat inspirert. Hilde Kyllo får fram det beste i oss, tror jeg trygt jeg kan si. Men som Hilde flere ganger har påpekt, var det også denne gangen Morten som var ivrigst i treningsarbeidet. Men jeg tror han må være forsiktig med å trene magemusklene mer, de er jo allerede imponerende store…..

Iført treningstøy flokket vi oss rundt radioapparatet for å høre alt Hilde hadde å si.

Selvfølgelig var det facebook som varslet oss om Hildes opptreden i radioen.

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

Og vi var kjempefornøyde med absolutt alt Hilde sa i radioen.

Morten gikk straks i gang med trening med vekter. Ølbokser var passende å starte med, og for at det ikke skulle være for tungt i starten, begynte han med lettøl.

Deretter tok han flere krakkhevinger.

Morten studerer også atletene i OL nøye. For å få treningstips selvfølgelig.

Vi måtte selvfølgelig også posere i klassisk gammel OL-stil.

Livet som blogger er en endeløs rekke av høydepunkter. Men dagen i dag overgår det meste man har fantasi til å kunne forestille seg. Det hele begynte med at jeg i går kveld fikk melding fra Bondefrøken, som av de som kjenner henne godt også omtales som Hilde Kyllo, om Morten Ulrichsen og jeg snart kunne ta oss en tur og hjelpe henne med høna. Jeg var umiddelbart litt skeptisk, men jeg lovet å spørre Morten. Og Morten var egentlig klar til å kaste seg i bilen og kjøre til Høylandet med det samme. Jeg fikk roet ham ned i første omgang, men i dag var det ingen nåde. Vi måtte til Overhalla og hente poteter, selv om lageret hans ikke var helt tomt. Og da kunne vi besøke Bondefrøken uten at det virket påfallende, mente Morten. Som sagt så gjort. Og oppdraget må vi kunne si er utført på beste måte, vi fikk hjulpet til med høna, og i tillegg fikk Morten øst av sin store kunnskap om borddekorasjoner, råd som Bondefrøken tar med seg når hun skal pynte bordene til sitt bryllup i sommer.

Hovedoppdraget vårt denne dagen var å bistå med, samt å kaste glans over årets slipp av frittalende høns på Kjøglum.

Før vi gjøv løs på hønene, delte Morten villig vekk av sin kunnskap om borddekorasjoner til Hilde. Hvitt og bronsje hadde Hilde tenkt skulle være temaet. Morten hellet til at gull eller sølv var bedre når det er snakk om bryllup.

Annonsørinnhold

Her er de beste kjøpene på januarsalget

Vi fikk også gaver av Hilde, persillefrø denne gangen. Legg merke til at Morten fremkaller omsorgsinstinktet hos alle han møter på sin veg.

Så var det klart for dagens hovedoppgave, å slippe høna fri. Skal si Morten var lett å be.

Etter litt om og men, klarte jeg å fange denne høna, og jeg vil påstå at vi fikk god kontakt. Dette på tross av at jeg ikke er i stand til å huske sist jeg hadde hendene på en høne.

Vi er levende bevis på at to stykker kan ha det moro med en høne på deling.

Og dermed kunne vi erklære hønesesongen for offisielt åpnet på Kjøglum, eller Kjolgom som det heter når de innfødte omtaler plassen.

Før vi kjørte videre, foretok Hilde en kjapp, men likevel grundig teknisk kontroll av bilen til Morten.

Endelig kunne vi avslutte årets vårtorskefiske nå i helga. Morten var ikke villig til å dra garna på land før han hadde fått hyse han kunne si seg fornøyd med. Han er en stor hyse-entusiast, og selv om vi har fått hyse tidligere også, var de ikke av et kaliber han var fornøyd med. Men nå ble det endelig hyse han var fornøyd med. Morten er en stor matentusiast, og da tenker jeg ikke bare på det å spise mat. Han har langt over middels egenskaper på kjøkkenet, og fiskekakene hans holder internasjonal standard. Dessverre får man ikke kjøpt fiskekakene hans på Joker Bogen. Men hvis du har ei hyse, går det jo alltids an å spørre Morten om å lage fiskekaker av den. Jeg garanterer ingen ting altså, bare så det er sagt.

En svært stolt Morten viser fram kvalitetshysa si.

Isen lå rundt garnblåsa vår.

Annonsørinnhold

Hudpleieproduktene som redder huden i vinter

Men det var dog kun lokale isproblemer denne fine aprilmorgenen.

Morten så seg nødt til å banke is mens jeg dro opp garna.

Fangsten brakt på land, og vi sier oss fornøyd med årets fiske.

Her er fangsten sløyd og klar for videre foredling.

Her har Morten foredlet hysene til de lekreste fiskekaker. Og de smakte helt fortreffelig, det er ikke kødd engang.

Petter Dass verselinje “Ondt ofte lider den fiskermand” passer kanskje ikke så godt på Morten Ulrichsens og mitt vårtorskefiske. Vi lider ikke veldig ondt, men ettersom Morten hevder å være Petter Dass etterkommer syntes jeg det var greit å bruke det som overskrift. Morten og jeg er nå i gang med vårt årlige torskefiske, og denne gangen har vi bevisst valgt å sette garna sånn at ikke fangsten blir så stor i første omgang. Det blir for mye for oss å ta vare på i en gang. Det er imidlertid mulig at vi etterhvert øker på. Vi har jo som ambisjon å fylle opp våre lader med tørrfisk som skal bli lutefisk, klippfisk, torskefilet og lettsaltet torsk. Vi skulle naturligvis ha kommet i gang tidligere, men Morten har hatt en rekke med viktige forretningsreiser i det siste, så anledningen bød seg ikke før nå. Men nå ble det noen små åpninger i Morten kalender, mellom business, musikkopptredener og alt det andre Morten fyller sine travle dager med. 

Morten er selvskreven skipper ombord.

Akkurat passe fangst nå før vi har blitt mer rutinerte til å ta oss av fangsten.

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

På tur inn fra feltet, stakk vi innom Morten eldste sønn Martin. Han har kjøpt seg seilbåt for å ha et sted for å lese til eksamen i fred.

Når Morten ser noe på ekkoloddet, sjekker han fort ut hva det er. Latterlig små sei, konstaterer han.

Ved kai må vi greie garna, her plundrer vi med å få av ei rødspette som har vaset seg inn i garnet.

Vi fikk besøk på kaia av Ina, hun er barnebarnet mitt, og synes at Morten og bestefar er utrolig flinke med alt de gjør.

Ina var også den eneste vi klarte å imponere med fangsten vår.

Mortens langt bedre halvdel, Torlaug, befalte Morten å benåde de to rødspettene vi fikk. Så de fikk friheten tilbake i Valveita.

Men for torsken var det ingen nåde, den henger nå til tørk, og blir til den deiligste lutefisk utpå senhøsten.

Her kommer andre del av fortellingen om Morten og undertegnedes besøk hos kostholds- og treningsekspert Bondefrøken på torsdag. Eller Hilde Kyllo som noen også kaller henne. Ikke nok med at vi lærte oss et sunt kosthold, vi fikk også lære oss øvelser som potensielt kan gi oss et bedre og betydelig forlenget liv. Som vanlig når det handler om fysisk aktivitet, utmerket Morten seg. Hilde har mer enn en gang gitt uttrykk for at hun beundrer hans grasiøsitet og uforbeholdne innsats. Hun er mer reservert når hun beskriver meg i så måte. Jeg trøster meg med at det viktigste ikke er å delta, men å se på. Men jeg deltok da litt også, og føler meg allerede både sterkere og mer i balanse. 

Første øvelse tror jeg var for å få finere rumpe, eller så var det for å styrke skuldrene. Jeg husker ikke helt, men Morten var helt med i hvertfall.

Hilde er superfornøyd med Mortens innsats. Hun er helt klokkeklar på at hun syns at Morten er den suverent mest grasiøse av oss to.

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Hvis det hadde handlet om innsats, så hadde Morten tatt gullmedalje.

Hilde kan knapt få fullrost Morten nok.

Ettersom jeg var fotograf under treningsøkta, måtte jeg stjele en snap fra Hilde for å kunne dokumentere at jeg også deltok. Dette var en spesiell øvelse for bønder, jeg tror den skulle bedre balansen og forebygge lyskebrokk. Og jeg tror det virker, for jeg har hverken vært i ubalanse eller pådratt meg lyskebrokk siden torsdag.

Etter endt treningsøkt ga Morten sin tillatelse til at Hilde kunne fjerne plasten rundt tulipanene. Hilde stoler blindt på Morten hva gartnerspørsmål angår.

Da vi motvillig dro fra Hilde, kjørte vi ikke langt før vi ble stoppet i kontroll, men vi er så ryddige og korrekte i alle livets faser, at det bød ikke på noen problemer.

Neste stopp var hos Hans Olav Ranum i Overhalla der vi lastet opp poteter. Her forteller Morten om treningsøkta hos Bondefrøken, og det er vel ikke til å stikke under en stol at ham smurte litt tykt på.

På heimturen måtte vi selvfølgelig ha en obligatorisk stopp ved busskuret ved Lona bru. Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

Årets hittil største begivenhet for Morten Ulrichsen og meg, fant sted i dag, på Høylandet hos den uforlignelige og helt fantastiske Hilde Kyllo, alias http://bondefroken.no/. Hilde var sent i fjor i finaleheatet i konkurransen om å bli “Årets unge bonde”, og til Morten og min store overraskelse og dype fortvilelse vant hun ikke kåringen. Derfor stakk vi innom i dag, og personlig utnevnte henne til vår “årets unge bonde”. Hun ble utrolig glad over utnevnelsen, som kom fullstendig overraskende på henne. Hilde kvitterte med et grunnkurs i å lage sunne lapper, og det er kun et understatement når jeg sier at vi storkoste oss i Hildes selskap. Etterhvert gikk vi også over til en treningsøkt som Hilde mente passet bra for to så forfalte kropper som våre. Men det må jeg ta i et eget blogginnlegg noe senere. Men jeg kan allerede love oppsiktsvekkende bilder.

Morten og jeg utnevnte Hilde til vår “årets unge bonde”. Vi kjenner ingen bønder som er yngre enn henne.

Med utnevnelsen fulgte det en bukett tulipaner, og ettersom Morten er tulipanekspert, fikk han oppgaven med å snitte stilkene på korrekt vis.

Annonsørinnhold

Hudpleieproduktene som redder huden i vinter

Jeg fikk oppgaven med å hjelpe Hilde med å lage sunne lapper, eller sunn klappatøtt, som vi ville sagt.

Hilde viser stolt fram en av ingrediensene i røren. Hjemmelaget yoghurt naturell laget av melk fra eget fjøs. Her snakker vi ikke om kortreist mat, men om UREIST mat.

Her er den uforlignelige Bondefrøken i gang med å steike lapper til oss.

Forsøk på foodporn, her lar Hilde stabelen med lapper få et dekke av sukkerfri sirup.

Gjett om det er to fornøyde middelaldrende herrer som koser seg her.

Hildes favorittpålegg, meierismør rett fra kjøleskapet. Da er det perfekt å høvle gode skiver med ostehøvel.

Jeg har bestandig visst at meierismør er sunt, og nå ble jeg ytterligere styrket i min tro.

I strålende vintervær med måneskinn og nordlys, ble Austra akevittidrettslag stiftet i kveld. Bakgrunnen er at Morten Ulrichsen og jeg har bestemt oss for å starte et nytt og bedre liv. Og da må vi mosjonere. Vi bor nokså langt fra hverandre, men hvis vi går hverandre i møte, blir det en overkommelig distanse for våre tilårskomne og nokså forfalte legemer. Men vi trenger også motivasjon, og da falt valget helt naturlig på akevitt. Hver gang vi møtes på denne måten, bevilger vi oss en akevittdram, I hvertfall er det planen. Vi kommer etterhvert til å sette opp en trimboks, ikke med skrytebok der vi skriver navnet vårt. Derimot vil boksen inneholde akevitt og glass. vi mener at dette vil styrke både vår fysiske og mentale helse, en såkalt vinn vinn-situasjon. Og våre bedre halvdeler har sluttet seg til vårt idrettslag. Vi har dog en mistanke om at det kun er for å kontrollere at vi kun tar ett glass akevitt per trimtur.

Et høytidelig øyeblikk, de første drammene i Austra og omegn akevittidrettslag blir her skjenket opp.

Også min slitesterke kone fikk fylt opp glasset.

Annonsørinnhold

Her er de beste kjøpene på januarsalget

Vegstrekningen mellom Ulrichsens og min bopel er kun middels trafikkert, men midt under akevittseansen kom strøbilen og forstyrret høytideligheten.

Torlaug Ulrichsen ble så forfjamset da strøbilen kom, at hun slengte seg over rekkverket og forsvant til skogs. Her drister hun seg tilbake igjen.

Det ble også tid til å føre politiske samtaler, med hovedvekt på Austra-problematikken i sammenheng med kommunereformen.

Her skåler vi for et sunt liv med sterke sunne kropper og et muntert og lyst sinn.

I vår kontinuerlige streben etter å oppnå perfekt utseende, har Morten Ulrichsen og jeg testet ut bleking av skjemmende kroppshår. Voksing eller barbering av leggene anser vi som uaktuelt i den sprengkulda som råder for tiden. Så da framstår bleking av de skjemmende hårene på leggene som det eneste brukbare alternativet. Og i hyllene til Joker Bogen fant vi vi et egnet middel til formålet. 

Forventningsfullt viser vi fram blekemiddelet fra Opilca.

Leggene mine er dekket av nokså mørke og delvis krøllete hår.

Annonsørinnhold

Her er de beste kjøpene på januarsalget

Også Ulrichsens muskuløse legger er delvis dekket av mørke hår, derimot er de ikke så krøllete.

Dessverre for de som ønsker å prøve dette produktet, dette var den siste pakningen Joker Bogen hadde.

Dette er et såkalt to-komponentprodukt, bestående av et pulver som må blandes inn i en gel.

Her får jeg påført blandingen på leggen.

Her påfører min kone blandingen på Ulrichsens legg, noe han ikke ser ut til å ha noe i mot.

Så er det bare å la stoffet virke.

Etter ønsket behandlingstid, skylles stoffet av med kaldt vatn.

Ulrichsens legg framstår som langt mer tiltalende etter behandlingen, selv huden har blitt lysere, og en tanke rosa.

Også jeg fikk god virkning, lysere og mykere behåring på enda blekere hud. Hvis ikke dette kan omtales som en suksess, vet ikke jeg……..

For kort tid siden gikk nyheten om Barack Obamas inntreden på Facebook, verden rundt. Fullt så stor oppmerksomhet har det ikke vært rundt det faktum at Morten Ulrichsen åpnet sin Facebook-konto dagen etter at Obama gjorde det. Dette skal jeg nå prøve å rette opp, blant annet etter oppfordring fra Ulrichsens bror, han heter for øvrig også Ulrichsen, og er en nær slektning av Morten. På kort tid har Morten fått overraskende mange venner på face, men hans aktivitet på mediet står ikke i forhold til antallet venner. Grunnen til dette er enkel, Morten skjønner lite av hvordan man bruker Facebook, han vil så gjerne, men får det ikke til. Kameraet hans fylles opp av bilder som han han ikke klarer å legge ut. Jeg skal etter hvert prøve å hjelpe Morten med å legge ut bilder, slik at verden får et bedre inntrykk av hans liv.

Torlaug blir stadig engasjert til å ta bilder av Morten, men hva hjelper vel det når han ikke får dem ut på Facebook.

Morten er mye bedre på posering på bilder, enn på å få dem ut til verden.

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Muskler er populært på Facebook, mener Morten.

Er dette kult Torlaug? undrer Morten.

Tommel opp for fine Facebook-bilder.

Morten har en ide om at han kunne gjort seg bra som romersk keiser, og Torlaug knipser bilde uten å kommentere påstanden.

Så kommer Morten til det som er vanskelig, bildene er inne i kameraet. Men hvordan få de inn på Facebook?

Uansett hvor lenge Morten stirrer på kameraet, så blir det ikke Facebookbilder av det…..

Så fortsatt må Mortens Facebook-venner nøye seg med å se på forsidebildet på Mortens Facebook-side.

Hvis Morten Ulrichsen og jeg hadde sagt til noen som vi kjenner, at vi skulle på treningsstudio og gjennomføre ei treningsøkt med instruktør, så hadde de garantert ikke trodd på oss. Men nå har vi faktisk gjort det. Under vår potetferie forleden dag, stakk vi innom bloggkollega Hilde Kyllo på Høylandet. Hun blogger under navnet Bondefrøken, og er i tillegg melkebonde og driver sitt eget treningsstudio på gården Kjøglum, eller Kjolgom, som det uttales på de kanter. I tillegg er hun en de heteste kandidatene til tittelen “Årets unge bonde”.Hilde vurderte våre forutsetninger som såpass moderate, at vi fikk gjøre vår treningsøkt sittende i behagelige stoler. Vi fikk også se nyfjøset som hun og mannen hennes nettopp har tatt i bruk. Du verden så morsomt vi hadde det under vårt besøk hos Hilde. Vi kommer nok ganske sikkert til å bli stamgjester der i gården. Å teste ut trening i treningsstudio var slett ikke noen skremmende opplevelse.

Før vi satte i gang med treninga, måtte Hilde konfrontere Morten med et bilde hun hadde på mobilen sin.

Ganske åpenbart at de synes bildet er ustyrtelig morsomt.

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Her er bildet de hadde det så moro med. Hilde var plakatpike for revyfestivalen i sommer, og her prøver Morten å kikke under kjolen til henne. Han hadde nok ikke sett for seg at han skulle treffe Hilde ikke lenge etterpå.

Jeg traff Hilde allerede under festivalen i sommer, og det er vel helt unødvendig å si at det ble et uforglemmelig møte, i hvert fall for meg.

Men vi var jo ikke kommet for å se på bilder, her har Morten kommet i gang med treninga, og humøret er på topp.

Morten ble bare ivrigere og ivrigere utover i økta.

Morten ble bent fram lykkelig av å trene med Hilde.

Og instruktøren så ikke så veldig ulykkelig ut hun heller.

For ordens skyld, jeg deltok jeg også. Men jeg slet mye mer med koreografien enn Morten. Han har langt mer elegante kroppsbevegelser enn meg.

Flott treningsstudio, og flotte utøvere.

Fra besøket i nyfjøset. Her er Hilde sammen med den hittil eneste kalven som er født der. En flott oksekalv som bærer navnet Asi.

Morten har like godt lag med dyr, som han har med kundene sine. Her velsigner han kalven, så noe har han da fått ut av sine fire år i menighetsrådet.

Og for å vise hvor fornøyd han var, insisterte Morten på å vise fram poteten sin til Hilde før vi dro videre.