Gærjah – Sørsamisk bok- og kulturbuss

Jeg har mange ganger sett den karakteristiske sørsamiske bokbussen Gærjah, men aldri vært inni den. Ikke før i går, da den stoppet tilfeldig i Bogen på tur mellom to faste stoppesteder. Men da bød det seg en sjanse, jeg ble invitert inn i bussen for å se hva de hadde og by på. Det var bokbussbibliotekar Marianne Kappfjell som inviterte, og hun fortalte villig vekk om virksomheten til Gærjah. Bussen kjører i fast rute i Nord-Trøndelag og i den sørsamiske delen av Nordland. I tillegg er de også innom Storuman i Sverige. Vi hadde en veldig interessant og hyggelig prat om sørsamisk kultur og historie, tiden ble bare så alt for kort. De måtte videre til neste obligatoriske stopp. Jeg er overhodet ikke i tvil om at denne bussen og de ansatte i Gærjah gjør en viktig jobb for å spre kunnskap, skape forståelse og bygge ned eventuelle fordommer om sørsamene. Og selvfølgelig er et sånt tilbud viktig for sørsamene, som er en ganske liten gruppe med et språk som bare noen hundre bruker og behersker i dag. 

Bokbussbibliotekar Marianne Kappfjell var rask med å invitere inn i bussen.

De fleste bøkene de har til utlån er på norsk.

Bjørn Erik Kvannli er sjåfør på den sørsamiske bokbussen.

Et gammelt bjørnespyd er blant det man kan se i bussen.

Filmen Sameblod med sørsamiske Lena Sparrok i hovedrollen, er i ferd med å oppnå klassikerstatus.

Dekoren på bussen er hentet fra det samiske flagget, og den samiske runebommen.

Lufte kyrne

Det er ingen jeg omgås mer enn kyrne mine. Muligens med unntak av kona da, og ingen av dem skaper nevneverdige problemer for meg. Riktignok er jeg mer bundet av kyrne, de klarer seg ikke uten meg eller eventuelt en avløser. Kona klarer seg utmerket uten meg, og jeg har heller ikke hørt at hun har ytret ønske om avløser hvis jeg skal bort en tur.  Vinteren kan bli lang for kyrne, selv om jeg tror at de har det bra inne i fjøset også. Gjør jo mitt beste for at kulivet skal være bra. Det blir ikke så mye uteliv på vinteren. Ofte er det enten utålelig oppbløtt, eller alt for glatt ute. Men forleden fikk de seg en luftetur, da forholdene var fine. De syntes nok det var godt med en luftetur, men bortsett fra Julie Desember, som er nokså spesiell, ville de nokså raskt inn i fjøset igjen. 

Vi stiller begge to i veteranklassen, både Julie Desember og jeg. Men vi holder da koken nokså bra.

Maja er ei ung ku, nesten bare barnet. Viktig med litt godbit når man har med ungene på tur.

Penelope er bare en uke gammel her, men syntes en tur ut i snøen var veldig morsomt. Unger og snø vettu!

Her inviterer jeg Maja med på et lite kappløp, greit med et brød å lokke med da.

Og Maja er ikke tung å be, hadde løpet vart lenger, hadde jeg sprukket som Petter Northug i Birken.

Barnehage i butikk

Over det ganske land ble Barnehagedagen 2018 markert i dag. Markeringene tok en lang rekke former. Barnehagen hos oss, Kjella Barnehage, der også mine barn gikk en gang i en fjern fortid, valgte å markere dagen hos Joker Bogen. Temaet for årets Barnehagedag er “La meg skape”. Og det beviste ungene i Kjella Barnehage til fulle at de kan. Både gjennom kreative insekter de hadde laget, og som de for anledningen dekorerte med i Olavshallen. De hadde også med et flott bilde de hadde laget, som ble overrakt til Torlaug. De tegnet også masse fine tegninger mens de var der. Men mest av alt skapte de god stemning i butikken, både de utrolig sjarmerende ungene, og de nesten like sjarmerende barnehageansatte. (Tenkte å skrive “tantene”, men så feiga jeg ut).

Hele gjengen stilte opp og sang solsangen.

Golvet i Olavshallen ble tatt i bruk til å tegne.

Overalt ble det skapt og tegnet.

Selv ble jeg utfordret til å tegne en enhjørning, uten at noen ble særlig imponert over resultatet.

Ola tegnet en riktig så flott spekkhugger.

Erika ble veldig glad da pappa Jens Karsten plutselig dukket opp i Olavshallen.

Elsa fikk besøk av mamma Merete, og sammen koste de seg med boller som de hadde bakt i barnehagen.

Her har Ayla fått besøk av bestemor Sissel.

Bollene de hadde med seg ble rundhåndet delt med alle som kom innom Olavshallen.

Barnehagen hadde også med kunstgave til Joker Bogen. Motivet er ei stor sol, med håndavtrykket til ungene som solstråler rundt sola. Torlaug nølte ikke et sekund før hun fikk det opp på veggen.

Karina Kjærstad var mest opptatt av at hun hadde kjøpt seg ny jakke, med 25% rabatt.

Unger er veldig kreative når de poserer for fotografen.

Barnehagen har hatt insekter som tema den siste tiden. Og da hadde de naturligvis tatt med seg noen av insektene de har laget.

Nå blir det mudring

I dag ankom folk og utstyr fra entrepenør Romarheim AS til Bogen. Entrepenøren fra Alversund ved Bergen har entreprisen på mudringen som skal foregå i Bogenområdet de nærmeste ukene. Dagen i dag gikk med til montering og klargjøring av den imponerende maskinen som skal gjøre jobben med å få Kjærstadvalen og Årsetvalen rundt en meter dypere. Så nå skjer det som mange trodde aldri skulle skje. 

Her er første del av monteringsjobben nesten ferdig.

Lokal entrepenør Bjarne Hopen stilte med mobilkran for å løfte på plass utstyret.

Det er ei stor gravemaskin, men den virker liten oppå de store beltene/flytepontongene.

Kjedene smøres opp før jobben starter.

Magnor Dolmen har en god dag når mudringen endelig er et faktum. Det er Magnor som har tatt bildene av selve sjøsettingen av farkosten.

Her har en ny trailer med flere flytepontonger ankommet Bogen.

Ferdig montert er Romarheim Waterking ni meter bred.

Skuffa på Waterkingen er det minst imponerende med ekvipasjen. 

SONY DSC

Her bærer det uti Valveita.

SONY DSC

Helt uti veita.

SONY DSC

En slik farkost er aldri før sett i Valveita.

SONY DSC

Med kurs mot Kjærstadvalen der mudringen starter.

Mudring i Bogen

I dag ble det holdt oppstartmøte for den nært forestående mudringen i Kjærstadvalen og Årsetvalen (jeg visste ikke før nylig at det het Årsetvalen, har aldri hørt annet enn Valveita). I over 20 år har Magnor Dolmen, som driver turistanlegget Bogen Feriehus, jobbet for å få til en løsning med å få mudret opp den gamle ferdselsåren, en ferdselsåre som stadig har blitt grunnere. Utallige ødelagte påhengsmotorer på båtene turistene leier, er bare et av problemene den grunne farleden har ført med seg. Nesten verre har det vært når gjestene ikke har kommet seg ut på fjorden for å fiske i perioder. Det er svært skadelig for omdømmet til en turistbedrift som ellers har et svært godt renommè. Hvis gjenslammingen hadde fått fortsatt, hadde det truet selve eksistensen til turistanlegget. 

I dag er Magnor Dolmen en svært fornøyd mann, selv om han vedgår at det har vært utmattende å få avslag på alle henvendelser til kommunen om hjelp til å løse problemet. – Snøballen begynte først å rulle da Marit Dille, som den gang var tilknyttet Bindal Utvikling, stakk innom for å høre hvordan det lå an med hensyn til mudringsplanene, sier han i dag. Hun mente at dette måtte kunne la seg løse, og pekte på at Per Arne Sørli ville være perfekt som prosjektleder for et forprosjekt. Sånn ble det, og snart var et spleiselag for å finansiere forprosjektet stablet på beina. Etter det har det gått rimelig raskt å komme i mål med finansiering, planlegging og tillatelser. I hvertfall tatt i betraktning at det er to kommuner og to fylker som deler på utgiftene, og som har drevet saksbehandling. Dolmen legger ikke skjul på at han er fornøyd med den jobben Bindalsordfører Britt Helstad har gjort for å få med alle gode krefter på dette spleiselaget. Prosjektet er finansiert av Nordland fylke, Nord-Trøndelag fylke, Bindal kommune, Nærøy kommune, Bindal utvikling og Kystgruppen. Med andre ord et realt spleiselag mellom flere instanser på begge sider av kommune- og fylkesgrenser.

Det var på ingen måte en selvfølge at dette prosjektet skulle la seg gjennomføre. Men med Magnor Dolmens evne til aldri å gi opp, nøkkelpersoner som visste hvilke knapper de skulle trykke på, og solid politisk håndverk på flere hold og nivåer, får nå denne følgetongen en lykkelig utgang. Jeg har skrevet om det på bloggen mange ganger før, og det blir mer i tiden som kommer.

Deltakerne på dagens oppstartmøte samlet på brua som går over Valveita i dag. Fra venstre: Kåre Romarheim fra Romarheim AS som er entrepenøren som utfører jobben, Jone Barsauskaite fra Sweco AS, Eline Jermstad fra Norconsult AS som er ansvarlig for prosjekteringen, Stein Arne Flovik fra Sweco AS og byggeleder for prosjektet, Kjell Andersen fra Bindal kommune, Marit Røstad fra Bindal kommune og Magnor Dolmen fra Bogen Feriehus.

I dag var det godt med vatn i veita bak gjengen her, men det er bare når det er flo sjø.

Magnor Dolmen forklarer byggeleder Stein Arne Flovik om de nokså kompliserte geografiske forholdene i Bogen.

For å understreke at dette er blogg og ikke avis, bruker jeg et trofèbilde med Bindalsordfører Britt Helstad. Til nettopp Terjes Superblogg sier hun nå i dag: – For øyeblikket er det ingenting som gleder meg mer enn at vi endelig fikk dette prosjektet i havn. Viktig for Bogen Feriehus og øvrige turistnæringer i Nærøy og Bindal. Takk Til Nærøy, Kystgruppen, Nord-Trøndelag og Nordland fylkeskommuner som har vært med og bidratt sammen med Bindal kommune og ikke minst Bindal Utvikling som fikk ballen til å begynne å rulle. Britt Helstad er heller ikke snauere enn at hun lover fest når arbeidet er ferdig.

Stortingsrepresentant for Nordland SV, var fylkesråd for næring i Nordland tidligere. I dag sier hun følgende til bloggen: – I nært samarbeid med Terje Sørvik i Nord-Trøndelag, var jeg som fylkesråd for næring i Nordland med å støtte mudring i Bogen. Et viktig prosjekt for næringsutvikling i området. Ekstra gledelig var det jo å være på befaring i området som jeg i mange år ferierte i på besøk på min bestefars gård på Årset. Butikken som sto der nesten uforandret på 30 år, og den fine campingen Hilde og Magnor Dolmen har utviklet. Utrolig gøy å se. Gleder meg til jeg kan komme tilbake når leia er åpna. (Bildet er forøvrig tatt den dagen Fagerås var i Bogen på befaring)

Tidligere fylkesråd for regional utvikling for AP  i Nord-Trøndelag sier i dag følgende: – For meg som har lokalkunnskap fra området, så jeg med en gang potensialet her, og betydninga en slik mudring ville ha både for reiseliv og annen næringsvirksomhet. Men det var mange andre som ikke skjønte mye av dette, som jeg måtte drive voksenopplæring av. Uansett, i den rollen jeg hadde i gamle Nord-Trøndelag, så var det alltid en stor glede å kunne bidra til slike prosjekter som faktisk har betydning for utvikling lokalt og regionalt. Når man attpåtil får til et godt spleiselag med andre aktører, så er det prosesser man husker og kan se tilbake på med glede, og se fram til resultatet med forventning.