Mesteren

I gårkveld gikk lagsmesterskapet i miniatyrskyting i Gutvik skytterlag av stabelen. Og mester ble Egil Reppen, som deltok for første gang denne sesongen. Og attpåtil med lånt gevær. Dette føles nok bittert for de som har trent hele vinteren fram mot mesterskapet. Men i møte med supertalenter, har selv den mest ihuga treningsnarkoman lite å stille opp med.


Egil jubler uhemmet når han som lagsmester, eller verdensmester som han liker å kalle det, får sprette bløtkaka.


Disse treffsikre karene skjøt godt, men måtte strekke våpen mot Egil Reppens sterke resultat på 249, den eneste nieren fikk han på siste skuddet. Og det var han svært lite fornøyd med.


Her ligger jeg ved siden av Velibor Bradasevich og skyter min serie. Vi fikk æren av å signere resultatlista.


Egil nyter bløtkaka, han fikk æren av å sitte ved siden av lagets mest meritterte skytter, Paul Guttvik.


Lagets dataekspert Jan Tiller, setter opp den endelige resultatlista.


Denne plakaten fra en svunnen tid henger pent innrammet på skytterhuset i Gutvik.


Egil poserte villig hele kvelden etter sin forbløffende prestasjon.

 

Baleno i trøbbel

Sent i går kveld havnet jeg og Balenoen i trøbbel. Et rådyr kom i stor fart inn fra siden, uten å gi noe som helst signal, og løp rett inn i framskjermen på Balenoen. Og hvis Balenoen fikk trøbbel, så er det for ingenting å regne sammenlignet med rådyrets skjebne. Det stakk fra åstedet, synlig skadet. Politiet rekvirerte hjelp fra viltnemda i nabokommunen Bindal. Få minutter senere var mannen fra viltnemda på plass, han fant etter hvert det skadde dyret og fikk avlivet det. Så det gikk dårlig for rådyret. Balenoen går det nok greit å få reparert såpass at døra kan åpnes normalt igjen. Dette er faktisk første gangen jeg har kollidert med et større dyr, selv om det er mye hjortevilt som krysser vegene her. Og det er all grunn til å minne om dette faktum, pass på, for de dukker opp når du minst venter det.


Rådyret endte sine dager som en følge av sammenstøtet, og Balenoen fikk en kraftig bulk i framskjermen.


Heldigvis har jeg fått forsikringer om at dette går greit å rette opp.


Men det er litt irriterende å rå riper i lakken på dette prakteksemplaret av en Baleno.


Hår fra det stakkars dyret henger fortsatt igjen her.

 

 

Fifty Shades of Grey i Bogen

Snart kommer Bygdekinoen hit med den omdiskuterte filmen Fifty Shades of Grey. Det er med det som bakteppe at jeg i dag har undersøkt litt om hvordan det ligger an lokalt, i forhold til dette temaet. Jeg tok turen innom Byggi Valen og Matkroken Bogen. Og det er lett å fastslå at for Fifty Shades of Grey-entusiaster, fins det rike muligheter også her i bygda.


Byggi Valen ved daglig leder, anbefaler denne kjettingen, selv er jeg litt i tvil…….


Fifty Shades of Grey-hjørnet hos Byggi Valen.


Her er det minst Fifty Shades of Grey hos Byggi Valen. De bekrefter at Grey (grått) er veldig hot for tiden……


Hos Matkroken Bogen har de 50 forskjellige sorter grått garn i sortementet, Fifty shades of Grey som Torlaug liker det.


Iført grå jakke, viser Torlaug fram grått garn med paljetter. Dette er kanskje det hotteste.


Kunde Jon Einar Kristensen har en advarsel å komme med. Det er lett å bli hekta………


Også dette finner vi i Matkroken Bogens utvalg…………….

 

Facebook-trend

Det slår meg at for hver og en av dere på min kjendisliste har jeg gode minner for det vi har opplevd sammen. Og jeg er veldig glad for å ha dere blant mine kjendiser. Men dere husker vel ikke en gang at dere har møtt meg. Og dere leser helt sikkert ikke dette, så takk skal dere ha!!!


Ingrid Gjessing Linhave har jeg møtt, men jeg hører ikke noe fra henne. Men hun var veldig hyggelig da.


Dagfinn Lyngbø var kjempehyggelig, og foreslo at vi skulle ta dette bildet. Men jeg har ikke hørt fra ham siden.


Hanne Sørvåg har jeg heller ikke hørt noe fra, men jeg fikk i det minste smake på paprikaen hennes før våre veier skiltes.


Tore Strømøy var også veldig hyggelig, men etterpå har han nok ikke klart å spore meg opp.


Chand Torsvik er fra Namsos, så han må jeg vel treffe igjen???


Vår egen kjendis Adrian Jørgensen derimot, treffer jeg rett som det er. Og han kjenner meg igjen både med og uten sminke.


Bygdekino-kjendis Jan Ove Brøndbo som jeg går den røde løper sammen med her, husker meg fremdeles.

Vrakede bilder

Når jeg lager blogginnlegg blir det tatt mange flere bilder enn det som blir publisert. Noen av disse bildene er litt morsomme, og her skal jeg vise dere noen slike bilder fra det siste året.


Fra den dagen vi slapp ut kyrne sist vår. Ei ku prøvde å stikke av, men etter litt strev fikk vi henne på rett plass igjen.


Da Morten og jeg startet opp Second Cabin, arrangerte vi en utforkjøring. På første forsøk ble det for skrått, og alle gode krefter måtte settes inn for å få bilen på vegen igjen.


Et av mange upubliserte bilder fra prøveløping av Bogen bru foran 50-årsjubileet.


Dette bildet skulle illustrere hvordan folk var på bilder i gamle dager, gravalvorlige. Men som vanlig var det en som ikke kunne holde seg alvorlig. Dette bildet er vist tidligere, men ikke i farger.


Fra premierefesten for filmen Hjem. Andreas Øvergård frykter at hans gamle barnehagetante Irene Guttvik skal komme med kompromitterende opplysninger fra hans tid i barnehagen.


Fra skogsdrifta jeg hadde i høst. Ikke alt gikk på skinner.


Bassist og revymusiker Jonas Engan er også litt av en gammeldansentusiast. Legg merke til kneknekken!


Kostymeprøving foran årets julerevy, kostymet har aktøren hentet fra konas undertøysskuff og fruktfat.


Til slutt et bilde av vårt nye familiemedlem Linus.

 

Besøk fra Felleskjøpet

I dag fikk jeg besøk av Felleskjøpets tonnvarekonsulent Tone Aune. Hun er forholdsvis ny i jobben, og hun har som mål å besøke alle sine kraftfor- og gjødselkunder så raskt som hun klarer. Og det synes jeg er en god ide. Ikke det at jeg må få besøk for å fortsette mitt kundeforhold til Felleskjøpet. Gjennom mine snart 18 år som bonde, har ikke et eneste kraftforlass vært så mye som en dag forsinket. Og det betyr mye. Men uansett er det hyggelig med besøk, og særlig når det er en så hyggelig og munter gjest som Tone. Det ble en lang og hyggelig prat over opptil flere kaffekopper.


Tone Aune hadde med seg gaver, caps, isskrape og sitteunderlag.


Capsen sitter som støpt.


Dette er eneste muligheten jeg ser for å kombinere bruken av det nye utstyret samtidig. Men jeg må understreke at til vanlig er jeg ikke plaget av is på innsiden av vinduene.


Jeg har vært medlem og kunde hos Felleskjøpet i alle årene jeg har vært bonde, så dette var midt i blinken.


Nærbilde av den stilige logoen på capsen. Formel er navnet på Felleskjøpets kraftfor for drøvtyggere.

Skoleball

På fredagskvelden fikk vi gleden av å gå på ball. Det var skoleball på Terråk skole i nabogrenda, der har de over 40 års tradisjon med skoleball. Selv har jeg aldri fått sjansen til å delta på dette ballet før. Men i år var det vår tur, vår gode venn Njål Torgnes Kristensen går i 10. klasse på denne skolen i år. Og han var så snill at han inviterte oss på ball. Ballet åpnet med polonese med alle elevene på ungdomstrinnet, svært stilig var det. Men kveldens opplagte høydepunkt var forestillingen Aladdin fra Tusen og en natt. En forestilling som inneholdt det meste, flotte kostymer, intriger, komikk, romantikk og ikke minst imponerende skuespillerprestasjoner. Dette var imponerende saker, jeg tror jeg vet nok om det å lage teater til å si at her er det lagt ned en stor og god jobb i forkant. Etter forestillingen ble vi traktert med spekematbuffet og et gedigent kakebord. Og etter det igjen var det dans til langt på natt.


Jorid Torgnes Kristensen som Aladdins mor, og Iver Johannes Aune som Aladdin. Begge to overbeviste i sine rolletolkninger.


Her har de fått selskap av ånden i lampen, fantastisk spilt av Asta Marie Plathe.


Glimt fra den storslagne finalen.


Hele ensemblet på scenen under finalen, storslagent, fargerikt, eksotisk og svært fengende.


Njål Torgnes Kristensen hadde ansvaret for å forevige forestillingen for fremtiden.


Som seg hør og bør når det er ball, ble det dans etter at forestilling og servering var unnagjort. De unge danset vals, polka og reinlender osv. med den største selvfølgelighet.


Ingen tvil om at denne karen var fornøyd med sin innsats i rollen som Alladin.


Serveringen bestod av spekematbuffet med tilbehør.


Litt av det gedigne kakebordet som vi forsynte oss av etter spekematen.


Njål, som var så snill at han inviterte oss på ball, stilte velvillig opp til fotografering sammen med meg.

Foldafjord

Langs hele vår langstrakte kyst er går det hurtigbåter, dette er en viktig del av kollektivtrafikken i distrikts-Norge. I vårt område er det Foldafjord som utgjør dette tilbudet. Det er ytterst sjelden at jeg har reist med denne båten, men mine døtre benytter den ofte når de ukependler til videregående skole i Namsos. Også to av barnebarna våre er vante passasjerer på Foldafjord. De synes det er veldig morsomt å reise med båt, der er det plass til å røre seg. Og om det er litt bølger syns det er ekstra morsomt. Her kommer noen bildeglimt fra Foldafjords anløp i Gutvik i går ettermiddag.


-Bestefar, der kjem Foldafjord!


Ganske mange passasjerer som gikk om bord i Foldafjord denne søndags ettermiddagen.


Skipper Geir Olsen kikker fornøyd ned på de ombordstigende passasjerene.


Alle er trygt om bord, og Foldafjord legger fra kai.


Kursen er satt mot Leka, der venter det nok flere reisende.

Slåssing på Matkroken

Lørdagshandel på Matkroken Bogen kan by på overraskelser. I går dumpet jeg midt opp i en real fight mellom Morten Ulrichsen og en av hans unge kunder. Heldigvis viste det seg etter hvert at det bare var en vennskapelig sparring mellom de to. Kanskje det neste tilbudet fra Matkroken Bogen blir “boksetrening i butikk”?


Innbitte kamphaner i aksjon.


Torlaug bivåner det hele med en smule skepsis. Det er ytterst sjelden at hun havner i håndgemeng med kundene.


Kampen er jevn, men ingen får satt inn et avgjørende støt.


Kampen er over, og smilet sitter løst hos begge bokserne.


Både Morten Ulrichsen og Einar Kristensen er av det poseringsvillige slaget.


Kampen endte uavgjort, men Einar anser seg som moralsk vinner i og med at han befinner seg i en helt annen vektklasse enn morten.