Handle nært i Nærøysund

Namdalskysten næringsforening og Nærøysund kommune har en pågående kampanje der man fokuserer på viktigheten av å handle lokalt, særlig nå under koronakrisen. Deler av næringslivet har slitt tungt, derfor er det så viktig å bruke det lokale næringslivet når varer og tjenester skal kjøpes inn. Det har helt avgjørende betydning for at vi skal ha et mangfoldig og vitalt handels- og servicetilbud også i tiden etter at ting forhåpentligvis har kommet tilbake til normalen. Kampanjen har fått navnet “Handle nært i Nærøysund”. I dag fikk Joker Bogen besøk av daglig leder Lars Fredrik Mørch i næringsforeningen, og kommunikasjonsrådgiver Morten Wengstad i Nærøysund kommune. Wengstad i rollen som videojournalist, og Mørch i alle andre roller. Nå kan det selvfølgelig innvendes at Joker Bogen ikke ligger i Nærøysund, men derimot i Bindal. Men det ligger veldig nært Nærøysund, og det var mer enn godt nok for bli med i kampanjen. I tillegg er de også medlem av Namdalskysten næringsforening, så da var det ingen tvil. Morten trives vanligvis usedvanlig godt foran kamera, men i dag skulle han forsøksvis opptre seriøst, og det slet han mer med. Men han satte sin lit til at Wengstad klippet bort stotring og uheldige utsagn. Så da er det bare å vente på at en seriøs utgave av Morten Ulrichsen dukker opp på en skjerm nær deg, det kan bli interessant!

Morten Ulrichsen blir intervjuet og filmet av Morten Wengstad, kommunikasjonsrådgiver i Nærøysund kommune.
Morten Wengstad
Morten Ulrichsen er slett ikke uvant med å opptre foran kamera, men når han skal være seriøs, blir han litt anspent og utilpass.
Lars Fredrik Mørch, daglig leder i Namdalskysten næringsforening, og Torlaug Ulrichsen, daglig leder hos Joker Bogen, følger spent med på hvordan Morten klarer seg i intervjusituasjonen.
Lars Fredrik Mørch ble helt henrykt da han oppdaget at favorittsjokoladen var på tilbud, og slo til med å kjøpe hele 3 Bounty.

Vår sønns gamle foreldre

Vi ble nødt til å innse at vi har blitt gamle.
Vår sønn savner å ta en kaffekopp med sine gamle foreldre.
Utdrag av vår sønns bidrag i Namdalsavisas spalte “Ukeslutt”.

 

Koronakrisen gir seg utslag i de merkeligste ting. Vår eldste og eneste sønn livnærer seg som journalist i Namdalsavisa i Namsos, 14 mil fra barndomsheimen. Og han har som en følge av koronakrisen henfalt til nostalgi og mimring over barndommen, i sitt bidrag i spalten “Ukeslutt” i avisas helgebilag. Han skriver lyrisk om hvordan filmen “Dum og dummere” som han så på Bygdekinoen i heimbygda, formet ham som menneske, og hvordan han savner å danse stakkato til musikken som var tilgjengelig i hans barndomshjem. For selv om verken han eller vi har det aller minste tegn på koronasymptomer, holder vi strengt på at enn så lenge unngår vi kontakt mellom rurale Årset og mer storbypregede Namsos. Vi skal ikke ha på oss at vi sprer smitte. Selv om sønnen savner å ta en kaffe med sine gamle foreldre.

Vi vet jo alle sammen at det kommer dager etter dette, selv om vi i vår langt framskredne alderdom sikkert ikke kan forvente å ha så fryktelig mange år igjen. Men vi har et lønnlig håp om å leve så lenge at vi atter en gang kan få oppleve vår sønns stakkato dansing til vår ungdoms musikk. Da skal vi sette Jens Book-Jenssen og Søstrene Bjørklund på full guffe på sveivegrammofonen, ta rullatoren bort til sofaen, og sette oss rolig ned og nyte synet av vår sønns stakkato dansing. Det kommer til å bli som i grevens tid.