Statens vegvesen, eventuelt Dusteforbundet

Etter at det gikk et stein- og jordras over fylkesveg 771 i Årsetfjorden 25. april, har vegen vært stengt. Dette har ført til store ulemper for mange, med lang omkjøring for å komme på jobb og så videre. Stengningen førte også til at turisttrafikken gjennom Årsetfjorden opphørte i år, noe de næringsdrivende nord for raset har merket veldig godt. Mange har etterlyst mer og bedre informasjon om framdriften i arbeidet med å etablere ny veg forbi raset. Mange har sikkert også spørsmål de vil ha svar på f.eks. vedrørende sikkerheten nå vegen en gang åpner. Nå er forøvrig arbeidet med å bygge ny veg gjennom raset godt i gang, og det er utsikter til vegåpning om ikke så alt for lenge. 

Etter at de næringsdrivende i service- og handelsbedriftene i Bogenområdet gikk ut i media med sin frustrasjon, og sammen med Namdalskysten Næringsforening etterlyste mer og bedre informasjon om arbeidet med å få til ny veg, ble det etterhvert klart at Statens Vegvesen og Trøndelag fylkeskommune ville holde et informasjonsmøte som en respons på dette ønsket. 25. september skulle det bli møte. Og før helga kom det annonse i Namdalsavisa der de angjeldende etater inviterer til møte, på Breidablikk, SØR for raset!!! Nå skal jeg ikke hevde at folk sør for raset ikke er berørt av ulempene vegstengningen medfører. Men det er helt utvilsomt at det er folk og næringsliv nord for raset som er sterkest rammet. Og jeg vet også at de angjeldende myndigeter har fått konkret forslag til møtested nord for raset. Det blir en svært lang omveg for de aller fleste som har følt ulempene på kroppen, hvis de skal reise på dette informasjonsmøtet. Jeg har sendt melding til Statens Vegvesen for å få en forklaring på det merkelige valget av sted for møtet, men de gidder ikke en gang å svare. Jeg tror egentlig ikke at de bryr seg heller, og det føles nesten som om de driver gjøn med oss som bor på nordsiden av raset. Hadde jeg drevet et satirenettsted, hadde overskriften blitt sånn: STATENS VEGVESEN: – VISSTE IKKE AT DET HADDE GÅTT ET RAS! Hvis det er sånn at møtearrangørene ikke kjenner geografien i området, er det høyst beklagelig. Hvis det er sånn at de faktisk kjenner geografien og forholdene, og likevel velger å legge møtet dit de nå har gjort, er det intet mindre enn skandaløst!

Annonsen der det inviteres til informasjonsmøte.

Den røde streken viser omvegen vi må dra for å komme på møtet. Den blå streken viser vegen dit hvis Fv. 771 var åpen. Rødt kryss angir rasstedet, blått kryss angir sted for møtet.

Faksimile fra Namdalsavisa der næringsdrivende i Bogen, sammen med Lars Fredrik Mørch i Namdalskysten Næringsforening, etterlyser mer informasjon om arbeidet med å utbedre vegen forbi raset.

Klipp fra NRK.no som tok opp samme problemstilling.

Bilde jeg knipset av raset før støvskyen hadde lagt seg 25. april.

 

Sopin-festivalen 2018

Sopinfestivalen på Kolvereid, Norges minste by, er normalt et utendørsarrangement, arrangert av Bondelagene i distriktet, og har fokus på mat, matproduksjon og lokal identitet. I år var værutsiktene så dårlige at man valgte å flytte arrangementet innendørs til Nærøy kulturhus. Og det var et sjakktrekk, for utendørs både regnet og blåste det mesteparten av dagen. En lang rekke produsenter av lokalmat, og andre utstillere med tilknytning til landbruk og matproduksjon hadde sine stands, mange salgsutstillinger, og noen mer preget av å komme i kontakt med kunder og publikum. Høydepunkter under dagen var utvilsomt utdelingen av hele to priser. Anita og Johan Marø fikk utdelt årets Medmenneske pris av Nærøyordfører Steinar Aspli. Her må det skytes inn at de, og særlig Anita, har vært svært sentrale i både årets, og tidligere Sopinfestivaler. Litt senere på dagen kunne en overrasket og rørt Britt Kristensen motta årets Sopinpris fra Viknaordfører Amund Hellesø. Britt driver Britts Hjemmebakeri, og er bestandig å finne på messer og arrangementer i Ytternamdalen, der hun selger sine sagnomsuste lefser til en trofast skare av kunder. Ingen tvil om at denne prisutdelingen var populær hos publikum. Arrangørene sa seg veldig godt fornøyd med dagen, det samme gjorde de utstillerne jeg snakket med. Og selv er jeg både glad og fornøyd med at jeg fikk lov til å være litt konferansier innimellom. Og faktisk få ut nyheten om at Steinar Aspli går for ordførerjobben i Nærøysund, det anser jeg som et nyhets-scoop 🙂  

Britt Kristensen fra Britts Hjemmebakeri fikk tildelt årets Sopinpris av Viknaordfører Amund Hellesø under årets Sopinfestival.

Anita og Johan Marø ble tildelt hedersprisen Årets medmenneske i Nærøy 2018, av Ordfører Steinar Aspli, for sin lange, store og uegennyttige innsats for barn og unge, for lag og foreninger og for sitt lokalmiljø. Velfortjent og svært populær tildelig!

Før Aspli delte ut prisen til Anita og Johan Marø, fikk jeg i kraft av min rolle som konferansier, en prat med ordføreren på scenen. Der klarte jeg å lokke ut av ham nyheten om at han sikter seg inn på ordførerjobben i nye Nærøysund kommune. Noe som nesten umiddelbart førte til dette oppslaget i Namdalsavisa.

De aller fleste salgsutstillingene med unntak av maskinforhandlerne, hadde fått plass innendørs i kulturhuset. Men de legendariske tørrfiskselgerne fra Kolvereid mannskor, hadde av naturlige grunner blitt henvist til en utendørs bod. Her er det Rune Arstein og Øivind Guntvedt som fallbyr tørrfisk til festivaldeltagerne.

Olav Wendelbo serverer Tone Aune Sandnes en porsjon eplesuppe fra Hagelagets meny.

Tidvis var det stuvende fullt mellom salgsutstillingene i Kulturhuset, og handelen så ut til å gå strykende.

Geir Olsen får en smakebit av røkelaksen fra Gjerts Gourmet, og han bekrefter uoppfordret at den var meget velsmakende.

Tone Rennemos lokalproduserte iskrem fra Leka fikk bein å gå på, Her er det Kristin Floa som betjener en ung kunde. Tone står med ryggen til på bildet.

Michael Bucksath fra fjorårets Sopinprisvinner Nubdalsenget Gård, var også tilstede med sine økologiske produkter fra gården.

Svein Håpnes fra Skånaliseter Gårdsysteri i Røyrvik forvalter en flere generasjoner lang tradisjon med ysting av geitost. Til Sopinfestivalen hadde han med seg et stort utvalg av geitoster. 

Terje Sørvik var en av mange som sikret seg geitost fra Skånaliseter.

Det var også flere innslag med korsang og korpsmusikk i løpet av dagen, Kolvereid Mannskor er nesten mer kjent for sitt tørrfisksalg, men de behersker også meget godt å fly på sangens vinger.

I storsalen Folla, var det et meget godt besøkt moteshow med høstens nyheter i fire av byens klesbutikker. Her er det Jorunn Eiternes Dolmen som viser fram noe av høstens hotteste plagg. I bakgrunnen skimtes moteekspert og konferansier Greta Aarseth Nordbøe.

BlimE – dansen i Bogen

I dag var det dagen for BlimE-dansen, over hele landet har skoleelever danset BlimE-dansen på mange forskjellige arenaer. Ungdomstrinnet ved Terråk skole, som for tiden holder til på Kjella skole, valgte Joker Bogen som sin dansearena. Kanskje fordi de visste at der ville de bli møtt med gjestfrihet og godt humør. BlimE-dansen er et tiltak som skal løfte fram viktigheten av å inkludere alle sammen i fellesskapet, og understreke hvor viktig det å vise vennlighet og omtanke for alle rundt oss. At nettopp du kan gjøre en forskjell for noen som kanskje ikke har det så bra. Og i Bogen i dag, var det en utrolig fin gjeng med blide hyggelige skoleelever som presenterte seg, ja selv lærerne etterlot seg et veldig fordelaktig inntrykk,.

I full gang med BlimE-dansen, også Morten Ulrichsen deltar med liv og lyst.

Men her innser han at det kanskje er best å overlate dansen til de som har øvd på det.

Ikke lenge etterpå dukker Bjørg Tiller opp med sin gule racerbil, og hun, som den dansløven hun er, er ikke sen med å bli med i BlimE-dansen.

Hun valgte å støtte seg på danseferdighetene til Einar Torgnes Kristensen.

Etter BlimE-dansen, fulgte ungdommene opp med Fugledansen, vi som var unge en gang før i tida, ble nesten nostalgiske.

Etter dansinga, kom Morten, som den gjestfrie kjøpmannen han er, ut med denne fruktkurven og spanderte frukt på sine unge gjester.

Tilbudet om frukt ble godt tatt i mot av de unge.

Lærerne John Einar Kristensen og Tore Båtnes hevder at de har de snilleste og greieste elevene i hele verden, og peker her på et typisk eksemplar av verdens beste elever.

Tore Båtnes, Hans Otto Helstad og Jon Einar Kristensen takker kjøpmann Morten Ulrichsen for gjestfriheten.

 

Nofence – pionèrer på Nordhorsfjord

For noen å siden kjøpte Merete Berg-Hansen og Martin Kjølstad det fraflyttede småbruket Granheim på Nordhorsfjord i Bindal. Noe av innmarka var da helt gjengrodd av lauvkratt og skog, og noe var i ferd med å bli tatt over av krattskogen. I årene etter at de overtok har de brukt mye tid å krefter på å rydde kratt og åpne opp det gamle kulturlandskapet. De små, og nokså bratte, jordlappene er lite interessante i det moderne landbruket, så derfor begynte de å se på muligheter for å skaffe seg dyr som kan beite og holde lauvkrattet nede. Geiter pekte seg fort ut som de beste kulturlandskapspleierne, men geiter er som kjent nokså krevende i forhold til gjerdehold. Når det gjerdeløse “gjerdet” Nofence endelig ble godkjent for geit, var ikke valget vanskelig. Seks boergeiter ble kjøpt inn fra Vesterålen, og seks Nofence-klaver ble samtidig kjøpt inn. Det fungerer på den måten at geitene har et beite som man avgrenser på et elektronisk kart på telefonen, og geitene har en klave rundt halsen som avgir lydsignal når de nærmer seg grensen av området de har. Lydsignalet øker i styrke desto nærmere grensen de kommer, og hvis de kommer for nært får de et lett strømstøt, støtet er ikke særlig kraftig, omtrent halvparten så kraftig som støtet fra et ordinært strømgjerde. Det er bare to uker siden geitene kom til Granheim, så foreløpig går de i et konvensjonelt gjerde og blir tilvendt Nofence-systemet, men snart skal de over på et beite der de blir holdt på plass av den moderne teknologien. Geitene lærte veldig raskt å forholde seg til systemet. Foreløpig skal geitene til Merete og Martin pleie landskapet på Granheim, men de ser ikke bort fra at det etterhvert blir mulig å leie geiter hos dem, om noen skulle ha behov for å pleie kulturlandskap andre steder. 

Nyslått geitebonde Merete Berg-Hansen med flokkens eldste geit.

Geitene ville også gjerne hilse på min langt bedre halvdel.

På telefonen har man full oversikt over geitene, man kan flytte “gjerdet”, man ser batterinivå, hvor geitene er osv.

Det er ikke geitenes skyld at telefonstolpen står på skakke, det skyldes en overivrig kantslåer.

Mektig natur omgir de nye “innbyggerne” på Nordhorsfjord.

Merte Berg-Hansen og Martin Kjølstad har allerede tilegnet seg stor kunnskap om både geiter og Nofence, en kunnskap som de helt uhemmet delte med min kone.

De seks boergeitene har funnet seg godt til rette på saftige beiter hos Merete og Martin.

Merete og Martin ser lyst på framtida som “geitebønder”. De har satt i stand det gamle fjøset på småbruket, der får geitene vinterkvarter, etterhvert sammen med høner.

Ettersom Martin er fisker, finner de det naturlig å kalle virksomheten sin for Granheim geit & kveit.

 

 

HUNT4

I går stilte jeg mitt legeme til disposisjon for forskningen. Neida, jeg har ikke donert kroppen min bort til forskning, jeg stakk bare innom HUNT4 på Kolvereid, For uinnvidde så står den forkortelsen for Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. Og 4-tallet betyr at det er fjerde runde med denne typen befolkningsundersøkelse i det som en gang var fylket Nord-Trøndelag. Dette er faktisk en av de største undersøkelsene av befolkningshelse i hele verden. Data fra HUNT er ettertraktet av forskere fra hele verden, og gir faktisk viktige bidrag til store medisinske framskritt både nasjonalt og internasjonalt. Og i tillegg får du en grundig sjekk av flere aspekter ved din egen helse. Og farlig er det i hvertfall ikke, tvert i mot syns jeg det var veldig hyggelig, blide og trivelige damer, ja jeg traff kun på damer, møtte meg på alle “postene” jeg var innom. Og selv om jeg stakk innom på et helt annet tidspunkt enn jeg hadde fått time, var det ingen venting i det hele tatt. I resepsjonen ga de uttrykk for en viss bekymring over litt svakt oppmøte, og det er jo synd. Desto flere som deltar, desto bedre grunnlag har forskningen når de de skal løse medisinske gåter og utvikle nye medisiner. Så jeg videreformidler gjerne, og stiller meg helhjertet bak, oppfordringen om å møte opp til HUNT4, både i Nærøy og overalt ellers i gamle Nord-Trøndelag. 

Denne hyggelige damen sjekket meg fra topp til tå, og ville gjerne ta en selfie med meg, i forskningens tjeneste selvsagt.

Blodtrykk var en av tingene som ble sjekket, forøvrig var mitt trykk helt perfekt.

Jeg må innrømme at jeg skvatt litt da jeg ble bedt om å kneppe opp og dra ned buksa. Jeg er bare ikke vant til å høre det, men det var altså bare for å teipe fast en aktivitetsmåler. Den, og en som er teipet fast på ryggen, skal jeg gå med i en uke. Jeg merker ikke at jeg har dem på engang.

Jeg donerte også betydelige mengder blod til forskningen.

Her er utvalget med blodprøver som ble tappet ut av min venstre arm.

Etter at jeg hadde vært innom og testet lungekapasiteten, som også var utmerket, fikk jeg også testet hørselen. Den bærer litt preg av at jeg har blitt en aldrende mann, men slett ikke så ille som enkelte familiemedlemmer hevder.

Fikk også selfie med hørselskontrolløren, også det i forskningens tjeneste selvfølgelig.

Disse hyggelige damene risikerer du å møte når du kommer til HUNT4 på Kolvereid.

Når du er ferdig med undersøkelsene, kan du gi tilbakemelding på en tilbakemeldingsautomat. Og jeg kan avsløre at jeg trykket på den aller grønneste knappen.

 

Slåttegraut hos Felleskjøpet Rørvik

Etter at Felleskjøpet Rørvik i samarbeid med Bondelaget i fjor for første gang inviterte til  slåttegraut, gikk det i år over til å bli en kjær tradisjon. De fleste i distriktet her er nok ferdig med slåtten nå, selv om det for mange ble en langdryg affære å få andre- evt. tredjeslåtten i havn. Det er en stor lettelse når en er ferdig med slåtten etter opptil flere værpauser. Derfor syntes jeg faktisk at jeg kunne unne meg en tur til Rørvik i dag, spise rømmegraut og treffe folk. Dette er et veldig hyggelig tiltak som Fellekjøpet, ved sin alltid strålende opplagte tonnvarekonsulent Tone Aune Sandnes, skal ha all ære for å stå for. Også den allesteds nærværende bondeleder og ledestjerne Anita Marø, var sterkt delaktig i dagens grautfest.

Ildsjeler bak grautfesten, Tone Aune Sandnes fra Felleskjøpet, og Anita Marø fra Nærøy Bondelag.

Jeg klarte ikke å legge skjul på at det smakte godt med slåttegraut. I likhet med flere andre, har jeg en tendens til å dukke opp når det er gratis servering.

Klauvskjærercowboy Kjell Østrem fra Ryum koser seg med kaffe etter grauten.

En gjeng stappmette viknaværinger i sivilisert samtale.

Tone Aune Sandnes har svært sikker sleivføring, behøver ikke å se på engang.

Alf Dekkerhus og Ole Jørgen Stavang i munter passiar.

Lukket valnøtt til kaffen var midt i blinken for denne bonden i hvertfall. Oda Jünge Lænn er mesteren bak disse kakene.