Kuslipp

Så var endelig den store dagen her. I dag slapp vi ut kyrne på beite. Som vanlig og som det skal være, ble det en del hopp og sprett. Men det hele foregikk uten dramatikk av noe slag. Bare pur glede for folk og fe.

Iselin var første ku ut, noe hun markerte med et luftig hopp.

Julie Desember var neste ku ut, og som vanlig demonstrerte hun sine fartsegenskaper for oss.

Også Violeta satte umåtelig pris på å komme ut i friluft.

Julia hadde heller ingenting i mot friheten.

Kviga Anja skal kalve i sommer. Hun har ikke vært med på å gå fritt ut av fjøset før, og skjønte ikke konseptet. Men når jeg satte grime på henne og leide henne ut, forsto hun etter hvert at dette var bra.

Kelly har skjøt at det kan være lurt å posere for fotografen.

Julie Desember i fullt firsprang .

Iselin er ei stor og flott ku som melker godt, rolig og vennlig er hun også.

Violeta nyter grønt gress og sol på kroppen.

Grisprat på Vega

I dag fikk jeg en uforglemmelig dag sammen med nordlandske grisebønder og folk fra landbrukets organisasjoner. Stedet var Vega Havhotell på Vega, og anledningen var grispratkonferanse med måsegg. Jeg hadde ingen erfaring med måsegg, men grisprat har jeg en smule kompetanse på. Jeg var så utrolig heldig å bli invitert til konferansen for å fortelle om mitt liv som bonde og blogger. Og makan til publikum kan jeg knapt huske å ha hatt. Og etterpå fikk jeg være med på forsamlingshuset og spise måsegg. Og i tillegg fikk vi være vitne til en svært så livat og underholdende kokkekamp med brødrene Jon og Frode Aga som kapteiner på hvert sitt lag. Ikke bare er de fremragende kokker, de er også underholdere av rang.


Tror dere ikke at den første jeg gikk med på ved Vega Havhotell var en bindaling. Bernt Skarstad kan man faktisk risikere å møte overalt!


Et kvarters tid fikk jeg på å psyke meg opp før det var min tur på konferansen.


Det viste seg fort at dette ikke var noe å grue seg for. Makan til hyggelig og vennligsinnet publikum skal en lete lenge etter. Bønder er i grunnen kraftig undervurdert!


Elin Hallenstvedt fra Felleskjøpet var den som hyret meg til jobben, og hun hadde dagens beste utsagn i det jeg var ferdig med mitt innslag: “Nå er vi ferdige med den seriøse delen av programmet”. Men Elin var en utrolig hyggelig vertinne, tusen takk!


Jeg fikk også æren av å sitte til bords med nestleder Kristin Ianssen i Norges Bondelag under måseggspisinga. Både Kristin Ianssen og jeg forsynte oss to ganger, så dette falt i smak ja.


All grunn til å misunne meg dette måltidet. Litt synd at jeg ikke kunne drikke Mackøl, men pytt. Munkholm går ned den også.


Så var det klart for livlig og underholdende kokkekamp med brødrene Aga i hovedrollene.


Begge Agabrødrene har tydelig språk, så vel kroppslig som verbalt. Strålende underholdning.
  

Kommunereformen på Austra

I kveld hadde et tallrikt publikum samlet seg på ungdomshuset Vonheim for å høre hva fylkesmenn og ordførere mente om kommunereformen generelt, og grensene på Austra spesielt. Klarest av alle var Fylkesmann i Nord-Trøndelag, Inge Ryan. Hans klare melding var at “det vil være for gæli hvis vi ikke får gjort noe med grensene på Austra under denne kommunereformen”. Og jeg kunne ikke vært mer enig. Og etter kaffepausen var det mange som hadde ordet, flest Austraboere. Og det er grunn til å merke seg at det ikke var en eneste røst som tok til orde for å bevare de nåværende grensene. Dette tolker jeg som et klart uttrykk for at det kommer til å skje noe med den vanvittige grensetrekningen som råder på Austra i dag.

Fylkesmann Inge Ryan tok i mot og håndhilste på hver enkelt som kom på møtet. Han hadde heller ikke motforestillinger mot å stille opp på bilde med Morten Ulrichsen og undertegnede.


For å markere at den beste løsningen for en kommunesammenslåing er å legge kommunesenteret til Bogen, med Morten som rådmann i butikk, hadde vi med oss kommunevåpnene som til daglig står hos Joker Bogen.


Mange som kom bort til bordet vårt og beundret samlingen. Også Lekaordfører Per Helge Johansen kom bort og beundret samlingen.


En stor og lydhør forsamling lyttet til Inge Ryans innlegg.


Inge Ryan var helt tydelig på at det måtte ryddes opp i grensene på Austra, som deler øya mellom 3 kommuner og 2 fylker.

Lykkelige kviger

Som så mange ganger før når vi skal ha ut dyr på beite, har Frida, min datter og fotograf, med seg kamera. Og ikke overraskende, det ble noen fine bilder i går også. Godværet på pinsedagen ble benyttet til å få ut de første kvigene på beite. Jeg leier de et stykke i grime til beitet, og det er bestandig spennende å se hvordan de oppfører seg. Noen er nokså viltre, noen er rolige, mens innimellom finnes det de som slett ikke har tenkt å gå. Men også denne gangen gikk det greit å få dem dit de skal tilbringe noen herlige sommermåneder.

Denne kviga var bestemt på å finne ut om hun var sterkere enn meg, men det var hun selvfølgelig ikke.

Her er ei som småløp strake vegen helt til hun ble sluppet innafor gjerdet.

Som vanlig fulgte Jesper spent med på den jevne trafikken med kviger gjennom gårdstunet.

Kviga Mette hadde egentlig ikke tenkt å gå et eneste skritt, men med hjelp av mine døtre fikk vi dyttet og slept henne til beitet.

Linerla fulgte interessert med på beiteslippet.

Helt ok å være kvige her.

Adriana hadde overhodet ingen motforestillinger mot å få komme ut på beite.

Noen runder i full fart før de hiver seg over grønt og saftig gress.

Dette må vel kalles lykke i deres verden, og ikke så verst for bonden heller.

Etter endt dyst, er det godt for bonden å sette seg ned og nyte synet av glade dyr.

Nord-Trøndelags smarteste blogg

Nå skjer det store ting i bloggverdenen, jaja ikke verdenen kanskje da, men i hvertfall i blogg-Nord-Trøndelag. NTE, som er det samme som Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk, har tatt mål av seg til å kåre Nord-Trøndelags smarteste blogg. Kåringen foregår ved internettavstemning. Og der har jeg kommet med, det er jeg faktisk ganske imponert over. Sist jeg var kandidat til en sånn kåring var da Nationen skulle kåre Norges beste bygdeblogg i 2012. 6 forskjellige blogger ble presentert i avisa, og av de 6 gikk 5 til finalen som leserne fikk stemme på. Og Terjes Superblogg var den eneste som ikke ble med i finalen. Det blir ofte snakket om den forsmedelige 4. plassen, jeg havnet på en enda mer forsmedelig 6. plass. Men nå er jeg med i finaleheatet, 9 nordtrønderske blogger skal kjempe om å bli den smarteste bloggen. Jeg har aldri tenkt på bloggen min som smart, men jeg får kanskje prøve å finne på noe smart framover nå da. Hvis det er noen som har lyst til å gi meg en stemme, så finner dere avstemningssiden her  http://smartstrom.sircondesign.net/. Og det er mulig å stemme en gang om dagen fram til 21. juni.


Jeg tror man kan bruke mobilen til å stemme med også.


Utsnitt av siden man kan stemme på.


Bloggebula mi.


Jeg har aldri vunnet noen kåringer med bloggen, men jeg har vært på Dagsrevyen. Det er da noe.

Hva skjer med Austra

Hva skjer med Austra? Dette spørsmålet har dukket opp i lokalavisene og i sosiale medier de siste dagene. For uinnvidde skylder jeg kanskje en forklaring på hva Austra er for noe. Austra er altså ei øy på rundt 88 km2 som ligger på grensa mellom Nord-Trøndelag og Nordland. Denne lille øya er delt mellom kommunene Nærøy og Leka i Nord-Trøndelag og Bindal i Nordland. Og her bor altså jeg, på den delen av Austra som tilhører Nærøy. Men jeg føler meg sterkt knyttet til den delen av Austra som ligger i Bindal, og jeg er også veldig glad i Gutvik som tilhører Leka kommune. For meg har det bestandig vært helt opplagt at denne inndelingen av øya har vært helt idiotisk. Grensene ble trukket i en fjern fortid da småbåten var det vanligste kommunikasjonsmiddelet. Men det er lenge siden nå. Jeg vil påstå at Schei-komiteen som tegnet kommune-Norge foran den forrige store kommunereformen i 1964, begikk en stor unnlatelsessynd da ikke gjorde noe her. Og jeg har heller ingen tro på at det blir gjort noe denne gangen, det eneste måtte være at alle fire kommunene i regionen slår seg sammen. Og det skjer neppe, Leka vil stå alene, Bindal ser ut til å fortsette å ville “shoppe” tilhørighet både nordover og sørover, mens forholdet mellom Nærøy og Vikna sikkert kommer til å havarere på spørsmålet om rådhuset skal ligge på Kolvereid eller Rørvik. Morten Ulrichsen og jeg har for lengst lansert tanken om en storkommune med kommunesenter i Bogen, dette fremstår stadig mer som det eneste fornuftige alternativet. Men når har fornuften fått råde i disse spørsmålene? Men nå er det kalt inn til folkemøte om Austras skjebne, både fylkesmenn og ordførere skal delta, så celebert blir det i det minste!


Joker Bogen ligger på Austra, her står Morten Ulrichsen foran oppslaget som inviterer til folkemøte om Austras framtid.


Det blir servering, så om det ikke kommer noe ut av møtet, så har man i hvert fall fått litt gratis mat, og det er da noe!


Austra er tydeligvis ekstremt lite kjent, dette er omtrent eneste informasjon å finne på nettet.


Nesten alle treff når man søker på Austra, handler om det canadiske bandet Austra. De ser ut som om de er lei av alt.


Og så dukker det opp masse sånne bilder, Google tror du søker på Austria, når du søker etter Austra. Vi har mye fint på Austra, men sånne slott har vi nok ikke.

Rørvik i kveld

Rørvik i kveld var preget av hurtigruteanløp, korpsmusikk for hurtigruteturistene, samt ivrige og nokså høylytte krykkjer i full gang med hekkingen. Så ingen kan hevde at det var stille på Rørvik i kveld. Men selv om det er 18. mai i dag, foretrakk jeg lyden av korpset fremfor lyden av krykkjene. Forstår godt de som misliker krykkjelyden når de prøver å sove.


Korpset, som jeg ikke vet navnet på, holdt høy standard, og høstet velfortjent applaus fra de mange hurtigruteturistene.


Nordlys og Trollfjord ved kai på Rørvik i kveld.


Passasjerene på Nordlys hadde orkesterplass til korpskonserten.


Denne karen i alpelue filmet konserten, det blir nok underholdning for familien når han kommer hjem.


Krykkjene er et omstridt innslag i Rørvik. Lydnivået er fullt på høyde med korpset, dog ikke så rene toner. Jeg antar at turistene liker krykkjene bedre enn de fastboende gjør.


Utrolig at de får til å lage reir på disse bratte takene.


Der det finnes en liten kant å lage reir, ja der lager de reir.


På museumsbygget Berggården er det gjort store anstrengelser for å holde krykkjene borte, blant annet er det strukket opp ståltråd over taket. Men noen krykkjer har likevel fått til å hekke på taket.

Svensk-norsk 17. maifeiring

I går på selveste 17. mai fikk jeg anledning til å følge Lars Elvheim under hans 17. maifeiring på hans opprinnelige hjemsted Gutvik. Lars har bodd det aller meste av sitt liv i Sverige, og det har til en viss grad påvirket ham. I år feiret han 17. mai i Gutvik for første gang i dette årtusenet. En feiring som foregikk under verdige forhold og med godvær som seg hør og bør.


På parkeringsplassen kom Lars i alvorlig tvil om hvilket flagg han skulle velge.


Lars ble stående flere minutter å gruble på flaggvalget.


Muntert møte mellom to gutvikværinger som har tilbrakt store deler av livet i utlendighet, Lars i Sverige og Jan Tiller i Australia.


Her hilser Lars ydmykt på 17. maikomiteens ubestridte leder, Anne Lise Hiller. En stor ære syntes Lars.


Fru Hiller ga også bort en god klem til Lars, som ivrig viftet med det norske flagget under klemmingen.


Aksel Arnt Holand hadde oppgaven med å underholde Lars med røverhistorier i toget.


17. maitoget i Gutvik er kanskje ikke Norges lengste, men det er svært ryddig og velorganisert.


Som et symbol på at han også har en feminin side, bar Børge Lysfjord fanen til Norske Kvinners Sanitetsforening.


Under “Ja vi elsker” var ikke Lars i tvil om at han hadde valgt riktig flagg.

17. mai på Leka

Dagen i dag har budt på den mest omfattende 17. maifeiringen jeg noen gang har vært med på. Mest eksotisk var nok turen til Leka sammen med korpset vårt. Korpsets stødige tubaist Morten Ulrichsen er opprinnelig fra Leka, og han har lenge hatt en drøm om å få spille på 17. mai på heimplassen. Og i år gikk drømmen i oppfyllelse. Det var et lite puslespill å få det til. Men når de to andre stedene korpset skulle spille var smidige med hensyn til tidspunkt, og TTS satte opp ekstraferge, ble det hele mulig.


Her går glade musikanter fra Fønix skole- og ungdomskorps i land på Leka. De har følge med musikanter fra Leka som har vært inne på fastlandet og spilt sammen med Fønix tidligere på formiddagen.


Lekas ordfører Per Helge Johansen hadde møtt fram for å ønske musikantene velkommen til Leka. Her hilser han på sin gamle klassekamerat Morten Ulrichsen.


Korpsets barytonist Sissel Hansen klarte å bryte løs festet til noteklypa før avreise til Leka. Men hva gjør vel det når Lekafergas serviceinnstilte maskinist kunne fikse det med strips? Sissel ser i hvertfall veldig fornøyd ut.


Lekaværingene sørget for busstransport fra ferga til arrangementsstedet.


På Leka er det stedets avholdte lensmann som leder an i toget. Ole Christian Holand har vært lensmann på Leka så lenge at det knapt er noen som husker når han begynte, men ryktet vil ha det til at han så vidt var konfirmert.


Mange blide fjes i 17. maitoget på Leka. Og legg merke til at asfalten er tørr.


Selv hadde jeg gleden av å danne baktroppen i toget sammen med ordføreren.


Ved Herlaugshallen endte toget med avspilling av “Ja vi elsker”.


Jeg tror det betød ganske mye for Morten å få gå og spille marsjer på det som en gang var skolevegen hans.

 

IQ-test under Jokeråpning

Det er mye nytt å forholde seg til når en butikk skifter kjede. Det er ikke bare nytt kasse- og datasystem som skal på plass. Minst like mye hodebry skapte det da den nye søppelkurven ved inngangen skulle tas i bruk. Både Jokerveileder Fredrik Ellingsen og kjøpmann Morten Ulrichsen mente at dette var piece of cake, men de måtte snart bite i det sure eple som prydet oppslaget bak dem.


Se så enkelt det er å åpne disse, sier Fredrik Ellingsen. Morten ser forventningsfull og optimistisk ut.


Løft litt nå Morten, så blir det greit, sier Fredrik Ellingsen.


Hmm, lurer på om COOP har vært og sabotert her, er Ellingsens teori.


Hvis vi løfter og vrir, så kommer den nok…….


Hvis vi rister og drar samtidig kan jeg ikke tenke meg annet enn at den åpner seg…….


Til slutt må de bite i det sure eplet, og lese bruksanvisningen……


Se, det var jo ikke vanskelig i det hele tatt, konstaterer en blid bergenser og en tilfreds kjøpmann!