Minner fra barndommen kan vekkes på merkeligste vis. I sommer ble minnene om tante Frida vekket av oppstyret rundt Stig Millehaugens rømning. Nå hadde de to egentlig ingenting med hverandre å gjøre, all den tid tante Frida døde før Stig Millehaugen ble født.
Hvem var så tante Frida? Kort fortalt var hun min bestemors yngre søster, født på et småbruk på Kil i Årsetfjorden 7. juni 1904, og fikk navnet Elfrida Røyseth. Jeg vet svært lite om den første delen av livet hennes. Men jeg er helt sikker på at det var en oppvekst i svært enkle kår.
En eller gang etter krigen flyttet tante Frida til Oslo, og fikk jobb på Savoy Hotel som stuepike. Savoy Hotel var nok av de bedre hotellene i hovedstaden på den tiden, sentralt plassert like ved Nationalteateret. Selv om tante Frida bare var stuepike, ble det sett på som en virkelig fin jobb her. Hver sommer kom hun hit på ferie, og da ble hun tatt i mot av min bestemor i stueinngangen på huset. Såvidt jeg husker ble ingen andre gitt en sånn ære. Selv husker jeg at det var litt høytid når tante Frida kom, hun var finere kledd enn kvinnfolkene jeg visste om i bygda, bestandig perlekjede rundt halsen, slank og elegant. Om hun snakket “pent”, husker jeg ikke, men jeg antar det. I den grad jeg hadde begreper om sånt, så jeg nok på henne som litt overklasse.
Men i ettertid betraktet, var hun nok langt fra overklasse. Som sagt var hun stuepike, og mesteparten av tiden hun bodde i Oslo, hadde hun kun en liten hybel til disposisjon. Men som så mange andre, var hun OBOS-medlem, med håp om en dag å få en ordentlig leilighet. Og denne drømmen gikk i oppfyllelse,
sannsynligvis i 1969. Det ble snakket om hos de voksne i familien at tante Frida hadde fått leilighet. Jeg hadde aldri hørt om leilighet, men jeg skjønte jo at det var positivt, “leilig” var jo dialekt for morsomt, og det måtte jo være bra.
Tante Frida fikk altså OBOS-leilighet i en av de tre velkjente høyblokkene på Tveita i Groruddalen. Blokkene har 13 etasjer, og hennes leilighet var i 11. etasje.
Hvor kommer så Stig Millehaugen inn i bildet? Jo, i forbindelse med denne vanekriminelles rømning i sommer, ble det skrevet mye om at han begynte sin kriminelle løpebane i den beryktede Tveita-gjengen. Og for meg har Tveita bestandig vært plassen tante Frida hadde leilighet, så hver gang Tveita-gjengen har vært tema, har tankene gått til tante Frida.
Tante Frida framstår i dag som et lite mysterium. Hvorfor forble hun ugift hele livet? Jeg har hørt antydninger om at hun ikke fikk sin store kjærlighet fra ungdommen, og at hun derfor ikke ville ha noen andre. Jeg vet ikke om det stemmer, men det kan jo være en forklaring. Hva slags liv levde hun i Oslo? Alle som visste noe om det, er forlengst borte, så det kan jeg bare spekulere på.
Tante Frida fikk ikke så mange år i leiligheten på Tveita. I 1971 dro mine besteforeldre på sin første og eneste ferietur, de hadde begge passert 70 år, og hadde fått alderspensjon og dermed råd til en slik uvanlig utskeielse. De tok bussen til Grong, og toget til Oslo for å besøke tante Frida i leiligheten på Tveita, og så sikkert fram til å oppleve hovedstaden for første gang, med tante Frida som guide. To dager etter at de kom fram, fikk tante Frida en stor hjerneblødning, og to dager etter det døde hun på sykehuset. Jeg kan bare forestille meg hvor hjelpeløse de må ha følt seg i den situasjonen. Men jeg vet at det var et par naboer som var til uvurderlig hjelp disse vanskelige dagene. Min bestemor snakket i mange år varmt om en som het Sunnanå, som hadde vært ekstra hjelpsom. Det ble en Oslotur til for mine besteforeldre, det var for å rydde ut av leiligheten til tante Frida. Tante Frida har nå hvilt på Gravvik kirkegård i over 50 år.
