Velkommen til Årsetvegen 377

Da har også vi tatt skrittet inn i den moderne verden på den måten at vi har fått vegnavn- og nummer. Eiendommen vår består av tre forskjellige bruksnummer, og kommunen har gjort jobben sin og tildelt alle tre vegnummer. På det ene bruksnummeret, som jeg kjøpte for en god del år siden, har et skur som tidligere huset rev, fått vegnummer 377. Det er da min plikt å sette opp husnummerskilt, og det har jeg nå forsøkt å følge opp. Jeg er litt usikker på om denne merkingen er i tråd med forskriften, men det skulle nå være klart og tydelig i hvertfall. Men jeg kommer ikke til å sørge for belysning av “skiltet”, selv det heter at det bør være det. Det er ikke strøm på denne adressen, så det blir nok for komplisert og dyrt. Og ettersom revskuret er lite synlig fra hovedvegen, skal det egentlig være merket med henvisningsskilt der. Det tror jeg også jeg kommer til å avvente, men hvis jeg får pålegg om det, må jeg vel bare bite i det sure korset. Uansett bor jeg nå i Årsetvegen, der vegen skrives nettopp vegen, på andre siden av kommunegrensa, i Bindal, heter den samme vegen Årsetveien. Altså en annen stavemåte. Når våre kommuner etter alt å dømme snart blir slått sammen, regner jeg med et realt bikkjeslagsmål om hvilken stavemåte som skal velges, vegen eller veien.

Dette er altså Årsetvegen 377.

Jeg satset friskt på frihåndsmaling av tallene.

3-tallet nesten ferdig, syns det ble ganske bra jeg.

Det første 7-tallet ble også ganske stilig.

Og vipps, så er det ikke lenger noen tvil om hvor Årsetvegen 377 er hen.

Eiendommen vår består av 3 forskjellige bruksnummer, så da fikk min ektefelle og jeg tre brev hver fra kommunen. med informasjon om de nye vegnummerne.

Drømmejobben – kasserer

En av de tingene som følger med å være medlem i forskjellige lag og foreninger, er at man kan bli utstyrt med tillitsverv av diverse karakter, Et av de mest populære vervene er kasserer. Og nettopp det vervet har jeg hatt i flere år nå i mitt lokale Bondelag. Det er ikke så veldig vanskelig å få gjenvalg, det eneste som kan hindre gjenvalg er dødsfall, intens blånekting eller underslag. Det første eller siste har ikke tilstøtt meg enda. Men jeg har prøvd å blånekte, men jeg har sannsynligvis ikke vært intens nok. Jeg har nå strevet meg gjennom årets regnskapsføring, jeg har brukt uforholdsmessig mye tid i forhold til regnskapets omfang, og jeg har bestemt meg for å nå et nytt nivå for blånekting. Selv om jeg fikk tallene til å stemme på øret til slutt, vet dog ikke om de strenge revisorene godkjenner resultatet, er det på tide å slippe yngre og forhåpentligvis mer kompetente krefter til!

Noen som kjenner seg igjen, samling av bilag over lang tid, så sortering og lønnlig håp om at alle bilag er tilstede.

Studering av bilag og underbilag.

Hva i all verden er dette?

Joda, det er regnskapsbilag i forbindelse med arrangement som Bondelaget har hatt.

Til slutt begynner jeg å få en slags oversikt.

Og til slutt, en lykkelig kasserer som har fått regnskapet til å stemme, og satt bilagene sirlig i rekkefølge inn i permen.

Vafler i sentrum

Vafler i sentrum ja, dette uttrykket får dobbel betydning når det dreier seg om vaffelservering i Bogen. For det første har vi ikke gitt opp håpet om at Bogen blir det nye kommunesenteret i den nye storkommunen som etter alt å dømme blir en realitet i løpet av få år. For det andre var vafler et sentralt tema i Bogen denne høstlige lørdagen i oktober. Ikke alle hadde tid til vafler og kaffe i Olavshallen, men det er ikke til å stikke under en stol at Morten Ulrichsens vafler fikk bein å gå. Ja, jeg vet at dette er et rart bilde, vafler kan jo ikke få bein da, men det gikk i hvertfall unna av de store stablene som Morten hadde begynt å steike allerede i 6-tiden på lørdagsmorgenen. Nok en vellykket vaffeldag i Bogen er over, men det blir nok nye vaffeldager for de som gikk glipp av det denne gangen.

Arnt Hanssen sier ikke nei til å ta en vaffel sammen med Morten.

Torlaug var mer opptatt av de nye T-skjortene de har fått inn, enn av vafler.

Morten er en ekte vaffelentusiast, men understreker at det passer fest til og helg. Til hverdags sverger han til gulrøtter og annet frukt og grønt.

Arnold Lysfjord og Ellinor Henriksen hadde god tid til både kaffe, vafler og slabberas.

Steinar og David Bogen avsluttet sin høstferie i Bogen med kaffe og vafler i Olavshallen.

Bjørg Tiller elsker vafler, og prøvde med sitt mest forføreriske blikk å smiske seg til en ekstra plate.

Inger Solstad har fisket sild hele høsten, og har knapt spist annet enn sild i lange tider. Derfor ble hun henrykt når hun så at det var vafler i Olavshallen.

Inger var slett ikke tung å be da Morten bød fram sine deilige vafler.

Mortens Jokerkollega Håvard Skeie fra Foldereid var på rundtur i distriktet for å sjekke om alle Jokerbutikkene serverte vafler denne dagen. Han ble ikke skuffet da han kom til Bogen.

Også den alltid travle og hardtarbeidende butikkjomfru Sissel Larsen tok seg tid til en vaffel mellom slagene. Men hun bevilget seg ikke å sette seg ned denne gangen.

Bjørn Morten Tønder syntes også vaffelserveringen overgikk det meste han hadde opplevd på matfronten.

 

 

Høsten på gården

Fantastisk høstvær har gitt gode muligheter for både å få gjort ting, og å nyte natur og omgivelser. I dag fikk jeg kjørt beitepusseren på det siste stykket som kvigene har kost seg med siden mai. Blir seende mye bedre ut når det blir pusset, og bedre beite neste år blir det også. Det blir feil å si at jeg er spesielt glad i høsten, men på sånne dager som i dag, kan man ikke unngå å se hvor utrolig vakker denne årstiden også kan være. Så her er noen bildeglimt fra min dag, denne klare oktoberdagen.

Beitepussing i rimelig flotte omgivelser.

Ospa har blitt gul, men lauvet henger forsatt på.

Mye rognebær i år, og det betyr at det blir mye snø, eller lite snø, eller som jeg tror, det betyr ingen ting bortsett fra at det er mye rognebær i år.

Motoren fra skøyta Boas, en 20 hk Levan tror jeg, soler seg i høstsola.

Zetor og Kuhn beitepusser i solnedgang.

De kvigene som enda går ute, fikk overta beitet etter kyrne i dag, her representert ved STN-kviga Lykke. Hun venter kalv i november.

Når kvelden kommer, farges østhimmelen og Heilhornene nærmest rosa i noen minutter.

Slik så den samme utsikten ut i dag morges.