Å dra på turer i nærområdet kan være vel så givende og spennende som å reise til det store utland. I går dro jeg på en søndagstur med traktor. Og det kan varmt anbefales, man får en helt annen opplevelse av natur og landskap fra traktorsetet enn fra bilsetet. Man sitter høyere, og det går ikke så fort. Målet for turen var den kontroversielle rasteplassen på Årsandøya. Den har vært et stridens eple helt siden den var på planstadiet, og har blitt brukt som et eksempel på hvorfor Bindal trenger å slå seg sammen med trønderske kommuner. Jeg har aldri før tatt denne plassen nærmere i øyesyn, så man kan trygt si at det var på høy tid nå. Etter å ha fordøyd inntrykkene i et døgns tid, har jeg kommet til at det beste med plassen er asfaltkvaliteten, men som bildene viser, er ikke plassen helt uten andre kvaliteter heller. 

På tur til Årsandøya, kjører man denne fine rettstrekningen, og med traktor er det bare å gi full pinne. Det er ikke lovlig med bil, selv om jeg har hørt at noen har gjort det.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Man passerer spektakulære Simlestraumen bru.

Og endelig kan jeg parkere foran den store informasjonstavla på Årsandøya.

Toalettet er inkluderende, det vil si at damer og herrer, enten til fots eller i rullestol kan benytte samme toalett. Jeg oppfattet heller ikke at det var noe forbud mot samtidig bruk av fasilitetene.

Denne bautaen kan man beskue på rasteplassen. Den ble reist i 2008 til Bindals 150-årsjubileum. Mottoet er “Fred er ei det beste, men at man noget vil”. Dette har bindalingene levd opp til både før og etter reisningen, av bautaen altså. Fred forekommer kun sporadisk, og man vil noget hele tiden, men man vil noget andet enn de andre….

Det er rik utsikt til tett lauvskog over alt på plassen, i tillegg til bauta og to informasjonstavler.

Et lite hjørne på den minste informasjonstavla er viet mitt bilde av de bindalske fjellene Heilhornan. Problemet er bare at de har blitt både nedtrykt og forflatet til det nesten ugjenkjennelige på denne informasjonstavla.

En misfornøyd blogger peker på det som kan karakteriseres som mishandling av hans eneste åndsverk.

Bak den største tavla, får man faktisk “syninger i løvsprikningen”. Den berømte oppnedbrua over Kollstraumen er et syn som tar pusten fra de fleste.

Hvis man orker å løfte blikket, ser man også dette.

Jeg kan neppe kalles en kirkens mann. Jeg tror nok at min nokså gode venn Morten Ulrichsen er skuffet over meg i så henseende. Han er en ekte kirkens mann, mellom annet er han et engasjert medlem av menighetsrådet. Han får meg nok aldri til å bli noen kirkegjenger, men i det minste hender det at jeg stopper ved en kirke og prøver å tenke noen fromme tanker, så også i dag under en kjøretur.

Denne kirken ligger ikke så langt fra Kolvereid i Nord-Trøndelag. Etter arkitekturen å dømme er det snakk om en kirke fra 1980-tallet.

Her prøver jeg intenst å komme på en from tanke.

Jeg må bekjenne at det å være nær en kirke, bare gjør det marginalt enklere å tenke fromme tanker.

Rett under kirketårnet, men heller ikke det hjalp så mye.

Hovedinngangen vender mot sør, det tror jeg er helt vanlig.

En liten utedo for å dekke ikkeåndelige behov.

Denne kirken har et noe merkelig navn!

Her kommer flere bilder fra min fotosafari i Gutvik i går, når en har så mange fine motiv er det litt vanskelig å begrense seg. Og til de som mener at kulturlandskap ikke er et viktig produkt av aktivt landbruk; gå og legg dere!

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

I dag tok jeg meg en liten runde og knipset noen bilder i Gutvik, da jeg kjørte min datter til hurtigbåten som har anløpssted der. Gutvik er nabogrenda til oss, det bor omtrent 60 mennesker der. Både butikk og skole er nedlagt. Men heldigvis er det så mange bønder igjen at all jord blir høstet eller beitet. Det bidrar sterkt til at Gutvik framstår som en utrolig vakker og velstelt bygd. I tillegg har naturen vært raus med Gutvik. På min lille runde i dag var jeg på ingen måte innom alle perlene i grenda, men jeg fikk så mange fine bilder at jeg må dele det opp i to innlegg.

For ordens skyld gjør jeg oppmerksom på at jeg skal holde årets 17.maitale i Gutvik. Derfor føler jeg at det kan være lurt å skryte litt av plassen på forhånd. På en måte sette et innskudd på goodwill-kontoen. Det tror jeg kan være nyttig, for talen er jeg mer tvilsom til.

Og denne gangen lar jeg bildene tale for seg selv.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

I serien perler langs vegen, presenterer jeg i dag en perle fra min egen lokale bygdeveg. Bygningen som bildene viser, ligger helt nede ved fylkesveg 523. Fra min barndom husker jeg at eieren brukte huset som garasje for mopeden sin. Senere skaffet han seg både bil og veg opp til huset sitt. Og dermed ble det vel ikke så mye bruk for den gamle mopedgarasjen.

Det er ingen stor og prangende bygning, må vel karakteriseres nærmest som funkisstil.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Ingen moped her lenger.

Lavartene som vokser og trives på langveggen er muligens verneverdige. Kanskje blir hele bygningen fredet med hjemmel i naturmangfoldsloven? Denne laven er så lav at den ikke vokser øverst på veggen.

I Os i Østerdalen fant jeg en fantastisk gangbru over elva i sentrum der. Brua har et fantastisk overbygg i tjærebredd furu, og er et oppsiktsvekkende landemerke. Jeg ble dypt fascinert over dette byggverket, så jeg bestemte meg for å finne ut litt mer om den. På Os kommune sine hjemmesider er den ikke nevnt med et ord. Diverse gamle hus, kirke med mere fra 1800-tallet er nevnt i fleng. Så det har nok sneket seg inn en holdning om at ting må være virkelig gamle for at de skal ha verdi som turistattraksjoner. Med all respekt for de gamle husene i Os, de fleste steder har gamle hus som vi kan se på når vi måtte ønske det. Men en slik arkitektonisk perle som denne overbygde gangbrua, er det ikke mange plasser som har. I det hele tatt er vel overbygde bruer svært skjeldne i Norge. Jeg vet bare om Hammer bru på Høylandet i Nord-Trøndelag, den er over 100 år gammel. Hvis det finnes flere overbygde bruer i Norge, så vil jeg gjerne ha tips om det. Og legg gjerne inn fakta om denne brua i kommentarfeltet.

Brua har en monumental framtoning.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Bildet sier vel alt om hvor flott brua er.

Anbefaler alle å spasere en tur gjennom her.

Mon tro om dette arkitektoniske mesterstykket var omstridt på den tiden det ble bygd, og at det derfor ikke blir omtalt og skrytt av i dag. Eller skjønner man ikke hvilken perle man har i kommunen?

Hvis man hadde hatt 100 år gamle bilder av brua, hadde den blitt mer påaktet da?

Hammer bru på Høylandet har en mer tradisjonell overbygning, men er vel verdt et besøk. Det er noe dypt fascinerende med overbygde bruer.

En av de overbygde broene i Madison County, verdensberømt gjennom boken og ikke minst filmen med Clint Eastwood og Meryl Streep i hovedrollene.

Jeg har vært på reise i Nord-Østerdal, og der er det mye fint og se og oppleve. Noe av det som har gjort sterkest inntrykk på meg var en rasteplass mellom Brekken og Røros. Der var det lagt til rette for at veifarende kunne få en velfortjent hvil, og dekket andre basale behov.

Informasjonstavler er overraskende gode å støtte seg til.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

En liten sittegruppe er bestandig god å finne.

Stolene er så solide at man godt kan stå på hendene oppå dem.

Godt å ha noe å hvile hodet på nå man tar en siesta i blomsterenga. Eneste minus var en ubehagelig kloakklignende lukt.

Et klart ankepunkt er at utedoen er alt for høy til at eldre mennesker kommer seg oppå den uten hjelp.

Men med god hjelp, så går det meste.

Alt i alt vil jeg si at denn plassen er vel verdt et besøk hvis man er på Røros. For ordens skyld legger jeg til at jeg ikke er sponset av turistnæringen i området. Denne reklamen gjør jeg på eget initiativ og for egen regning. Jeg slår gjerne et slag for både det ene og andre uten betaling jeg!