Å dra på turer i nærområdet kan være vel så givende og spennende som å reise til det store utland. I går dro jeg på en søndagstur med traktor. Og det kan varmt anbefales, man får en helt annen opplevelse av natur og landskap fra traktorsetet enn fra bilsetet. Man sitter høyere, og det går ikke så fort. Målet for turen var den kontroversielle rasteplassen på Årsandøya. Den har vært et stridens eple helt siden den var på planstadiet, og har blitt brukt som et eksempel på hvorfor Bindal trenger å slå seg sammen med trønderske kommuner. Jeg har aldri før tatt denne plassen nærmere i øyesyn, så man kan trygt si at det var på høy tid nå. Etter å ha fordøyd inntrykkene i et døgns tid, har jeg kommet til at det beste med plassen er asfaltkvaliteten, men som bildene viser, er ikke plassen helt uten andre kvaliteter heller.
På tur til Årsandøya, kjører man denne fine rettstrekningen, og med traktor er det bare å gi full pinne. Det er ikke lovlig med bil, selv om jeg har hørt at noen har gjort det.
Man passerer spektakulære Simlestraumen bru.
Og endelig kan jeg parkere foran den store informasjonstavla på Årsandøya.
Toalettet er inkluderende, det vil si at damer og herrer, enten til fots eller i rullestol kan benytte samme toalett. Jeg oppfattet heller ikke at det var noe forbud mot samtidig bruk av fasilitetene.
Denne bautaen kan man beskue på rasteplassen. Den ble reist i 2008 til Bindals 150-årsjubileum. Mottoet er “Fred er ei det beste, men at man noget vil”. Dette har bindalingene levd opp til både før og etter reisningen, av bautaen altså. Fred forekommer kun sporadisk, og man vil noget hele tiden, men man vil noget andet enn de andre….
Det er rik utsikt til tett lauvskog over alt på plassen, i tillegg til bauta og to informasjonstavler.
Et lite hjørne på den minste informasjonstavla er viet mitt bilde av de bindalske fjellene Heilhornan. Problemet er bare at de har blitt både nedtrykt og forflatet til det nesten ugjenkjennelige på denne informasjonstavla.
En misfornøyd blogger peker på det som kan karakteriseres som mishandling av hans eneste åndsverk.
Bak den største tavla, får man faktisk “syninger i løvsprikningen”. Den berømte oppnedbrua over Kollstraumen er et syn som tar pusten fra de fleste.
Hvis man orker å løfte blikket, ser man også dette.