I disse dager er vi både litt ekstra stolte og opprømte her i bygda. Vår egen Adrian Jørgensen skal delta i den norske Melodi Grand Prix-finalen, og det synes vi er stor stas. Både de som liker Melodi Grand Prix hvert år, og de som liker det bare når Adrian er med. Her har vi visst at Adrian er flink til å synge siden han tolket Neil Young på skolens juleavslutning for mer enn ti år siden. Resten av landet ble klar over det i 2013, da han gikk nesten helt til topps i The Voice. Siden den gangen har han bygget karrièren stein for stein, og ikke minst utviklet seg mye som artist og sanger. Jeg har ikke så fryktelig god greie på musikk, men at Adrian synger pokker så godt, kan alle, inklusive meg, lett høre.
Men er det bare den gode sangstemmen hans som gjør at alle elsker Adrian. Nei, langt i fra. Selv om Adrian er mye borte på spillejobber, studiojobbing og så videre, har han aldri flyttet fra heimbygda si. Innimellom slagene skjøtter han forsatt jobben sin i oppdrettsfirmaet Sinkaberg-Hansen, og han bor fremdeles i huset sitt sammen med sin legendariske bestefar Gubben. Han tar ansvar for bygdelivet, og bidrar sterkt til trivselen her. Hvert eneste år rydder han plass på timeplanen rundt juletider, og stiller opp i revybandet når ungdomslaget setter opp revy hver 4. juledag. Han er også nestleder i det samme ungdomslaget. Et annet eksempel det er på sin plass å trekke fram, er den tradisjonelle festmarsjen fra Horsfjord til Gutvik 6. juledag. For to år siden så ikke arrangøren i Gutvik seg lenger i stand til å holde fest på huset. Og uten fest, ingen marsj. Da tok Adrian initiativ for å redde denne utrolig hyggelige tradisjonen. Og det klarte han, sammen med kompisgjengen og bygdefolket.
Og nå blir han altså nevnt blant favorittene til å bli Norges deltaker i den internasjonale MGP-finalen. Og det syns vi alle er veldig morsomt og spennende. Men det er ikke derfor at vi liker Adrian så godt, ja jeg må vel si at vi bent ut er glade i ham. Det er vi først og fremst fordi han er en tvers gjennom likanes, jordnær, snill, morsom og hjelpsom kar.
Jeg har tatt et lite dypdykk i bildearkivet og funnet noen bilder av Adrian, og deler med dere noen få glimt fra alt det morsomme jeg har fått lov til å være med Adrian på. Jeg er helt overbevist om at det blir mer, og aller først skal vi heie på Adrian på lørdagskvelden. Vi skal juble hvis han går til topps, og vi skal være like glade uansett hvilken plassering han får.
Adrian Jørgensen under den legendariske konserten ved busskuret ved Lona bru høsten 2013. Namdalsavisas journalist Sturla Nordbøe i bakgrunnen.Samme høsten fikk Adrian med seg sin tante Heidi, min kone Mona og vår alles kjøpmann Morten med på legekontoret for en liten musikalsk konsultasjon hos kommunelege Maria Strøm Slyngstad.Kommunelegens diagnose ble fort klar. De manglet kun en fiolin i bandet, og det kunne hun tilfeldigvis bidra med.Adrian har et godt forhold til de aller fleste, også dyr. Her fra en fotoshoot med vår Linus, som kun var barnet den gangen.Adrian er veldig glad i heimbygda si, og ikke minst nærbutikken Joker Bogen. Her er han sammen med Torlaug.Ingen tvil om hva som er favorittbutikken til Adrian.Da 6. dagsmarsjen og festen i Gutvik nærmest var bestemt avviklet, stilte Adrian seg i bresjen for å redde tradisjonen, og lyktes.Adrian stiller opp i revybandet til ungdomslagets julerevy hvert eneste år, sammen med kompisene Edgar Dahl, Andrè Øvergård og Jonas Engan.Adrian har et varmt hjerte for heimbygda si, og stiller opp i mange sammenhenger. For et år siden ble han valgt til nestleder i ungdomslaget Fønix. Her sammen med lagets leder Bjørn Øvergård.Alle liker Adrian, Jesper, en av våre katter, er intet unntak.Utallige sceneopptredener over det ganske land, også i utlandet, har Adrian vært med på. Her fra B-gjengens julekonsert sammen med artistkollega Julie Vikestad Olsen.
I dag har jeg deltatt på Tines årssamling i Ytre Namdal. Og da må jeg bare tillate meg litt selvskryt. Jeg ble nemlig den store ære til del, å bli tildelt Tines 20-årsplakett for levering av elitemelk. Jeg innrømmer glatt at jeg synes dette er stor stas, det er faktisk en stor inspirasjon. Når sant skal sies så er det ikke så mange utmerkelser som drysser over oss bønder. Så må jeg skynde meg å legge til at to melkeprodusenter fra Ytre Namdal ble hedret med Tines melkespann for 25 sammenhengende år med feilfri melk. Leif Rune Jensen fra Leka og Geir Tore Juul fra Nærøy er de to som har oppnådd dette strålende resultatet. Det er knapt mulig å forestille seg hvor nøyaktig og pliktoppfyllende man må være i det daglige arbeidet med melkeproduksjon, for å klare å levere melk i 25 år uten et eneste kvalitetsavvik. Selve utmerkelsen får de tildelt på et eget arrangement senere i vår. Heller ikke jeg, og vinnerne av 5- og 10-årsplakett fikk selve plaketten i dag, men det skyldtes bare at pakken ikke nådde fram tidsnok. Vi fikk derimot både blomster og “trøstepremie” i form av ost og Tines ostesett. Nestleder i styret i Tine, Nils Asle Dolmseth og organisasjonssjef Andreas Overrein deltok på møtet, og må sies å ha spilt hovedrollene. Dolmseth overskred tiden han hadde til disposisjon, mens Overrein kompenserte med å bruke mindre tid enn det han var tildelt. Skikkelig bra teamarbeid.
Det hører også med til historien at jeg ikke klarte å få med meg blomsterbuketten min heim fra Kysthotellet Rørvik, der arrangementet fant sted. Men hva gjør vel det, når vår unike medlemssjef Aslaug Vevstad Aune, kom med buketten på døra til meg, en time etter at jeg kom heim. Det er vel knapt andre enn Aslaug som hadde gjort det!
Her får jeg blomster av en helt ekte bindaling, nestleder i Ytre Namdal produsentlag, Årsmund Myrvang.
Nils Asle Dolmseth orienterte grundig om “stoda” i Tine. i bakgrunnen avtroppende leder i produsentlaget, Lars Kirkeby-Garstad.Andreas Overrein orienterte om hva rådgiverkorpset i Tine kan bidra med.Bindalingene Asgeir Aune og Tor Arne Aune var så overveldet over både 10-årsplakett og blomster, at de ikke helt visste hvor de skulle se.Kommentar overflødig.Leif Rune Jensen blir gratulert med tildelingen av Tines melkespann av Nils Dolmseth.Alle mottagerne av utmerkelser samlet på ett brett. Det vil si alle som var til stede, noen var ikke tilstede for å motta utmerkelsene.Avtroppende medlemmer i styret i produsentlaget fikk også blomster for innsatsen. fra venstre Per Otto Furre, Ole Johan Laukvik og Lars Kirkeby-Garstad. Aslaug Vevstad Aune foreviger det hele.Kåre Peder Aakre tar over som leder etter Lars Kirkeby-Garstad. Sånn går det når du trekker deg for å slippe yngre krefter til, bemerket Aakre muntert når han takket for tilliten.
Det er visst “Kom deg ut-dagen” i dag, og sannelig kom jeg meg ikke ut også i dag. Sammen med barn og barnebarn og hunder, tok jeg turen til lysløypa på Hollup. Der inviterte Kristine Kjeldsand på kaffe og solboller i idrettslagets nye gapahuk. En jevn strøm av turglade folk med ski på beina kom og gikk en runde eller flere i nypreparerte spor i løypa, og kom innom gapahuken og koste seg med solboller, kaffe eller saft.
Ina og Emma, to av mine barnebarn, gikk flere runder i den fine skiløypa. Hunden Mailo har jeg også blitt “bestefar” til.Helge Gutvik er trofast løypekjører, også i dag.
Datter og svigersønn var strålende fornøyd med skiføret. Ja, de hører ikke sammen altså.Ina og Emma innom i gapahuken for å få påfyll av væske.Kristine Kjeldsand varmer sine hjemmebakte solboller over bålpanna.Merete Berg-Hansen tok ansvar og fikk med seg lillebror Lars ut på ski.Det ser kanskje ikke sånn ut, men stemningen i gapahuken var veldig god.Vi har fått oss valp, og hun fikk være med i dag. Her får hun rikelige doser omsorg av Lisbeth Borgen.Ola gikk ikke bare skitur, han hadde også overskudd til å klatre i trær etter skituren.Både Kristine, Mailo og Martin var fornøyd med dagen.
