Kveldens konsert med Elin Furubotn og Torbjørn Økland på Bindal museum, ble en varmende og fin opplevelse på en mørk og kald oktoberkveld. Furubotn spilte mye fra sitt siste album “Ikkje gå deg vill”, men dro også sine største hits fra tidligere utgivelser, til publikums begeistring. Furubotns tekster handler ofte om de nære ting, hun klarer på mesterlig vis å foredle små hverdagsobservasjoner til viseperler. Lytteren kjenner seg ofte igjen i tekstene, og blir sittende både å humre, og i dyp ettertanke. Elin Furubotn har også taket på fortellerkunsten, og introduserer ofte sangene sine med små historier og anekdoter fra eget og andres liv. Historier som setter sangene i kontekst. Et spesielt kjennetegn med Furubotns sanger, både de muntre, og de mer alvorlige tekstene, er varmen i selve teksten, og ikke minst i framføringen. Melodiene er også veldig gode, iørefallende og mesterlig tilpasset de gode tekstene. Elin Furubotn trakterer gitaren svært godt, men møter sin overmann i turnèmakker Torbjørn Økland. Enten han spiller gitar, mandolin eller trompet, er det med en virtuositet og musikalitet de aller fleste bare kan misunne. Han faller aldri for fristelsen til å overdrive eller tøffe seg. Og det er heller ikke nødvendig for at vi skal skjønne hvilken briljant musiker han er. Hans akkompagnement, og hans soloer er så vare, og utført med en fingerspissfølelse som mange kunne lært mye av. Duoen utfyller hverandre på selvfølgelig vis, det er så åpenbart at de trives sammen på scenen, og klarer på utrolig vis å få publikum til å føle seg vel. Ingen går uberørt fra en Furubotn/Økland-konsert, i kveld tror jeg mange gikk hjem litt gladere, litt klokere og adskillig varmere rundt hjerterøttene enn da de kom. Jeg ser heller ikke bort fra at noen også var litt rørt. For dette var virkelig en fin konsertopplevelse, synd at bare rundt 30 stykker fikk det med seg. Jeg snakket med flere fra publikum etter konserten, og alle ga uttrykk for at de var glade for at de hadde gått på konsert. Superlativene satt løst, for å si det sånn. Publikum kvitterte forøvrig med stående applaus. Skulle jeg nevne et minus, så må det være at vi hadde godt tålt et par låter til.
Ikke før hadde Jokers egen vaffeldag gått av stabelen, så var det på ny klart for vafler og kaffe og god stemning i Olavshallen hos Joker Bogen. På lørdagen var det nemlig klart for Merkur-programmet “Handle lokalt”-dag. Merkurprogrammet er en statlig ordning som hjelper og støtter små nærbutikker med utvikling av disse livsviktige foretakene. I grendesamfunn over hele landet er nærbutikken selve navet i bygda. Mange steder er det den siste gjenværende møteplassen der folk kan treffes daglig. Butikken er noe langt mer enn et sted man handler melk og brød.
Jann Aune, som tilhører gruppen fast kunde, utdyper: -Uten butikken vet jeg ikke hva vi skulle gjort, det ville i hvert fall blitt et stort savn. Også muligheten for å sette seg ned i Olavshallen og ta en kaffekopp, setter han stor pris på.- Jeg som er såpass opp i årene at mesteparten av omgangskretsen er borte, setter ekstra stor pris på at butikken ikke bare er et sted å handle det nødvendigste, men også at man kan treffe folk.
Kjøpmann Morten Ulrichsen synes på sin side at det er hyggelig å gjøre litt stas på kundene sine innimellom. -Vi lever godt sammen i et gjensidig avhengighetsforhold.
For egen regning vil jeg tilføye: Bruk nærbutikken, den er selve livsnerven i mange småsamfunn. Livet på bygda blir mye vanskeligere uten butikk, kanskje særlig for den eldre delen av befolkningen. Hos Joker Bogen er servicen og atmosfæren på et helt annet nivå enn det man betaler for, og slik er det sikkert mange andre steder også.
Lørdag var det vaffeldag i Jokerbutikker over hele landet. Så også hos Joker Bogen. Der var det en jevn strøm av kunder, både fastboende og høstferierende tilreisende, som benyttet anledningen til å kose seg med vafler og kaffe i butikkens trivelige kaffekrok, Olavshallen. Og dermed la Joker Bogen et nytt avsnitt til historien sin. En historie som handler om at butikken ikke bare er en butikk, men også et hyggelig sosialt treffpunkt. En nabo som det bestandig er hyggelig å stikke innom, og for tilreisende, et litt eksotisk sted som man vanskelig finner for eksempel i byene.