High-tech dyrlege

Etter at kyrne er inseminert, er det vanlig å få de drektighetsundersøkt etter en tid. Det er veldig nyttig å få vite om kua har tatt kalv. Tradisjonelt har dette foregått ved at dyrlegen fører hånda inn i endetarmen på kua og kjenner etter om kua er drektig. Dette kan gjøres fra 35 dager etter inseminering. Men i dag hadde jeg besøk av veterinær Jesper Heiberg, og han har investert i ultralydutstyr som kan brukes til å fastslå drektighet enda tidligere enn ved den tradisjonelle metoden. Han kunne med denne metoden sikkert fastslå at Julie Desember var drektig, 29 dager etter inseminering. Jesper føyer seg inn i rekken av ytterst kompetente og svært serviceinnstilte veterinærer vi har hatt i distriktet i en årrekke. Dyra våre har et velfungerende helsvesen!


“Brillene” der veterinæren ser om kua er drektig eller ikke.


Også med denne metoden for drektighetsundersøkelse må kua rektaliseres. Ultralydsonden legges rett over livmora.


Jesper Heiberg føyer seg inn i rekken av unge og meget kompetente veterinærer som har praktisert her i distriktet de siste årene. Det er heller ikke noe minus at de, alle som en, er meget hyggelige og serviceinnstilte mennesker.


I dyp konsentrasjon, og for den som tror dette er plagsomt for kua, de bryr seg fint lite om det.


Selve ultralydapparatet bæres i et belte rundt livet.


Veterinærenes biler er fylt opp av utstyr.


Jesper kunne fastslå at denne kua, Julie Desember, er godt i gang med sin fjerde drektighet. Og hun har aldri vært inseminert mer enn en gang pr. drektighet. Så her snakker vi om fruktbar ku.

Super kortfilmfestival

Noen ganger går ting over all forventning. Det gjelder i høyeste grad for nyskapningen Gutvik kortfilmfestival. At det skulle være mulig å lage en festivalsuksess i den lille grenda Gutvik ytterst på Namdalskysten ville nok ikke mange trodd. Og med et så uvanlig tema som kortfilm, ville nok mange mene at oddsene var enda dårligere. Men takket være god dugnadsånd, seriøs planlegging, svært gode filmer og en ustoppelig festivalsjef Tom Antonsen, ble dette svært vellykket. Filmframvisningen med de 11 deltakende filmene ble utsolgt. Festivalpuben på lørdagskvelden var veldig godt besøkt. De tre lokale tilbyderne av utmerket mat opplevde svært godt salg. Og stemningen var på topp hele tiden. Både hos publikum, arrangører og hos de tilreisende filmskaperne og jurymedlemmene. Her har Tom Antonsen og gutvikværingene skapt noe unikt, og det er mange som allerede gleder seg til fortsettelsen.

Filmskaperne som selv var til stede på festivalen, fra venstre Emma Jøsok, Jarle Mogård, Ida Eldøen, festivalgeneral Tom Antonsen og Njål Torgnes Kristensen. Og de hadde med seg veldig gode filmer.


Fredagskvelden var det blikjentkveld med filmskapere, jury og arrangørstab. Her presenterer Tom Antonsen jurymedlem Njål Torgnes Kristensen. Juryleder Heidi Arnesen gjør seg klar til å holde foredrag og vise glimt fra sitt virke som filmskaper.


Etterpå vanket det prosecco og grillmat.


Ståle Antonsen, Bendik Hass Kjærstad og Fredrik Skillingsås solgte billetter til Festivalpuben på lørdagskvelden.


Animasjonsfilmen “Se ned” fikk svært god omtale av juryleder Heidi Arnesen. Her har Njål Torgnes Kristensen mottatt prisen fra Arnesen og jurymedlem Christian Falch. Og stemningen var på topp.


Her blir samtlige tilreisende filmskapere hedret av Anne Lise Hiller fra Gutvik grendelag.


Jarle Mogård fikk publikumsprisen for sin film “Hjem”, en svært populær tildeling. Og Mogård selv prøvde ikke å skjule at han satte stor pris på tildelingen av publikumsprisen.


En stolt prisvinner Njål Torgnes Kristensen sammen med en minst like stolt mor.


Kretsen rundt filmskaper Jarle Mogård feiret sammen med festivalgeneral Tom Antonsen.


Mattilbudet under festivalen var i særklasse bra. Her fra avdelingen for asiatisk mat.


Fastlandsfanden sørget for flott musikk i festivalteltet. Tom Antonsen spiller trommer i bandet, og han vurderte situasjonen slik at han nå er såpass prominent, at han burde sitte bak skuddsikkert glass.


Geir Lysfjord og Jens Karsten Kjærstad var så oppstemte at de fant grunn til å feire med sigar.

 

Folk på Rackstead/DumDumboyskonsert

Å gå på konsert er ikke bare musikkopplevelse. Det er også en ypperlig arena for å treffe folk. På torsdagskvelden traff jeg masse folk, og mange uttrykte et stort ønske om å komme på bloggen. Så her oppfyller jeg det ønsket for noen av dem i det minste. Det var kjempetrivelig å treffe dere.


Torfinn Borkhus som er bassist i Sticklesbergen Ramblers var det utrolig morsomt å treffe. Mannen til venstre heter Bjarne og er en mytisk/mystisk type.


Skikkelig closeup sammen med Torfinn Borkhus, verdens mest berømte folldøl.


Disse to, Kristine Enora Kjeldsand og Lisbeth Margrethe Borgen, ga seg ikke før jeg hadde lovet dem bilde på bloggen.


Feststemt gjeng på konsert.


Linn Mari Østrem og Janne Hammarsø var så blide at jeg ikke har hjerte til å utelate dem.


Ole Jakob Måøy trodde han flørtet med sin kone, og oppdaget for sent at han flørtet med feil “kvinne”.


Fylkesråd Terje Sørvik var vakt denne kvelden, men så likevel ut til å ha en strålende kveld.


Jaggu klarte ikke Kristine Kjeldsand å snike seg med på enda et bilde.


Denne blide gjengen spurte også pent om å få komme på bloggen, og ønsket er herved oppfylt.


Jeg traff også denne flotte kvinnen, hun har jeg for øvrig vært gift med i snart 29 år. For ordens skyld, hun spurte ikke om å få komme på bloggen.

Rørvikdagan med Charlie Rackstead og DumDumboys

Sommeren er tiden for de store konsertopplevelsene. I går kveld fikk jeg for første gang oppleve to av mine favorittband på samme scene. Stedet var Rørvik, og anledningen var Rørvikdagan. Dette er et arrangement som opprinnelig var en tradisjonell martna, men som mer og mer har dreid i retning av å bli en musikkfestival med en rekke store navn på plakaten. I går kveld var det Charlie Rackstead & The Sticklesbergen Ramblers og DumDumboys som sto for musikken. Jeg skal ikke gi meg inn på noen musikkanmeldelse her, bare ganske enkelt fastslå at for mitt vedkommende ble begge konsertene et minne for livet. For noen musikere, og for noen enterteinere. Det var rundt 1500 publikummere til stede, det kunne godt vært flere. For dette var en kveld for evigheten.


Førstemann ut var Charlie Rackstead, som synger engelske versjoner av store norske slagere ikledd countrydrakt. Jeg har vært fan av dette bandet siden første gang de spilte en av sine sanger i radioprogrammet Lønsj. Rune Nilsson som han egentlig heter, er som kjent programleder der.


Medprogramleder Torfinn Borkhus spiller bass i The Sticklesbergen Ramblers. Kul og ruvende skikkelse.


Morten Lyen på banjo gir det riktige bluegrass-soundet.


Som stor fan av bandet, var det en selvfølge å stå helt fremst under hele konserten. Jeg elsket hvert minutt av denne opplevelsen.


Så var det DumDumboys sin tur, med Prepple Houmb i spissen. Og for en konsert det ble, vanvittig trøkk fra første akkord.


Prepple er en stor scenepersonlighet, han gir virkelig alt.


Aslak Dørum, Sola Jonsen og Kjartan Kristiansen.


Prepple kastet skjorta både en og to ganger i løpet av konserten. Det virket ikke som at den kvinnelige delen av publikum hadde noe i mot det.


Kjartan Kristiansen og gitar er en usedvanlig god match.

 

Døvstumme selgere

I sommer har vi lest mye om døvstumme selgere som går på dørene og selger treleker. Og det har stadig kommet advarsler mot disse selgerne. Dette pirret Morten og min sin nysgjerrighet. Så vi bestemte oss for å teste ut hvordan det er å være døvstum selger av treleker. Jeg laget to fine båter, og utstyrt med gaffatape over munnen og hørselvern over ørene, la vi ut på salgsrunde. Og til vår store overraskelse ble vi møtt med smil og latter, vi ble sågar invitert på en pils. Så konklusjonen på vår test er at vi kan anbefale å være døvstum selger. Det var veldig morsomt og hyggelig, så vi gir terningkast 6.


Klar for salgsframstøt.


Den første vi traff på var Magnor Dolmen, han var veldig imøtekommende,og han likte båten. Men han prøvde også å fjerne tapen fra Mortens munn.


Morten blir så rørt at han må tørke en tåre.


Og generelt kan stemningen beskrives som god.


Neste testoffer var Hilde Bogen Dolmen, som lyste opp i et stort smil da hun åpnet døra da vi ringte på.


Smilet gikk etter hvert over i intens latter da hun hadde lest budskapet vårt, samt studert de fine trebåtene.


Også den yngre generasjon tok i mot de døvstumme selgerne med godt humør.


Som sagt, vi ble invitert på pils og snacks, Morten har en litt spesiell drikkestil.

Gutvik kortfilmfestival

Lørdag er det klart for Gutvik kortfilmfestival. I gårkveld var jeg å så på forberedelsene til festivalen. Arrangørene i den bitte lille grenda med rundt 50 innbyggere, ser ut til å ha full kontroll det meste nå. Festivalteltet er på plass, og inne i grendehuset der filmene skal vises, har man også begynt forberedelsene. Det er unektelig ganske eksotisk med en kortfilmfestival på en så liten plass som Gutvik, men desto mer spennende. 12 filmer er plukket ut blant de innsendte filmene, og arrangøren forsikrer om at det er høyt nivå på samtlige bidrag. Selve filmvisningen er førstkommende lørdag 1300 – 1500. Festivalkafeen åpner kl. 1100 og holder åpent til kl. 1900. Der vil det bli servert mat av ypperste klasse, tilberedt av bygdas fremste kokker. På kvelden slår man til med festivalpub i teltet, der bygdas eget band Fastlandsfanden spiller til dans. Møt opp folkens, dette blir gøy!


Festivalgeneral Tom Antonsen for noen av pallene som skal bli fundament for dansegulvet.


Sverre Walter Tørriseng prøvesitter den innleide festivaldoen. Tom Antonsens fine nese kan bare forklares med at han kommer fra Vestfold.


Tom Antonsen kan ikke få fullrost Bindal kraftlag og kraftlagssjef Frode Næsvold for at de stiller sitt store telt til disposisjon for festivalen.


Tom  trekker i de fleste trådene, her gir han festivalgartner Børge Lysfjord detaljerte instrukser om hvordan han vil ha plenen.


Inne i grendehuset skal filmene vises for publikum og jury.


Hovedkomiteen holdt møte i gårkveld, og konkluderte med at det meste er under kontroll.


Festivalen har markedsført seg med billettsalg og underholdning rundt om i distriktet. Her ved Joker Bogen forleden.

 

Sommervikaren Stine

I dag er det en glede å presentere den andre sommervikaren hos Joker Bogen. Stine Amanda Husby Hansen heter hun, og hun går til vanlig på Val videregående skole. Men i sommer er hun fast inventar hos Joker Bogen. Til glede for både Torlaug og Morten, og for alle kundene som får treffe ei usedvanlig blid og hyggelig jente. I likhet med den faste staben, og den andre sommervikaren, Ola, gjør hun sitt ytterste for å hjelpe kundene. Å handle hos Joker Bogen er ikke bare å skaffe seg det en trenger, det er i tillegg en hyggelig opplevelse.


Her er Stine med sin favorittvare, en bukett røde roser. Det valgte hun på grunn av at hun aldri har fått det av noen, og hun gleder seg til det skjer. Her bør faktisk noen kjenne sin besøkelsestid.


En av arbeidsoppgavene til Stine er å farge brune flekker på bananene gule igjen. Et trivelig arbeid synes Stine.


Og vips, så er bananen perfekt igjen, sier en strålende fornøyd Stine.


Kassen betjener Stine med den største selvfølge.


Daglig leder hos Joker Bogen, Torlaug B. Ulrichsen, er strålende fornøyd med sine sommervikarer.

Sommervikaren Ola

Hos Joker Bogen går handelen så det hviner om dagen, og uten dyktige sommervikarer hadde ikke dette gått bra. Ola Marius Hanssen er en av årets sommervikarer. Han trives godt i jobben, og jeg er også sikker på at kundene trives med ham. Til vanlig går Ola på KVT i Trondheim, men denne sommeren bruker han hele ferien som butikkmedarbeider hos Joker Bogen. Som tradisjonen tilsier hos Joker Bogen, er også Ola serviceinnstilt, blid og humoristisk anlagt. Og i følge Morten Ulrichsen er han fenomenalt flink.


Ola bak kassen hos Joker Bogen.


Når Ola blir bedt om å velge seg en favorittvare, er han rask til å hente Friskies kattemat. Det er fordi Ola er dyrevenn på sin hals.


Ola prøver å overtale sin bestemor Hildur til å kjøpe kattemat, til tross for at hun ikke har katt. Det kan være lurt å ha stående hvis hun for eksempel får besøk av en katt, mener Ola.


Fiskesnøre derimot, klarer han å selge til sin bestemor. Ola har nok gode kremeregenskaper.


Ola har spart så lenge nå, at han snart har en fullverdig hestehale.


For å komme seg på jobb kjører Ola bil. For variasjonens skyld bytter han på mellom sin mors Volvo og sin fars Mercedes.

Morten og Terje tester alt

Nå starter en helt ny serie her på bloggen. Vi har kalt det Morten og Terje tester alt. Vi tester alle mulige ting som vi kan komme på, og som vi lurer på hvordan er. Vi er også mottakelige for tips fra leserne om hva vi kan teste. Og det kan egentlig være hva som helst. Vi lurer også på om vi skal hive oss på terningkastbølgen, og gi terningkast på tingene vi tester. Her kommer det noen eksempler på ting som går an å teste, men vi understreker at vi ikke har gått i dybden på de tingene vi viser her. Det er kun eksempler.


Her tester Morten ut hvordan det er å være muslimsk kvinne.


Mortens foreløpige konklusjon er at det er litt morsomt og ganske varmt å være muslimsk kvinne.


Her tester jeg kesam med pasjonsfrukt fra Tine, så enkelt kan det også være.


Hvordan er det å ta selfie sammen med ei ku, ja det er det også mulig å teste.


Liker kyr å få nattaklem? Ja det kan utmerket godt være grunnlag for en større test.

Tidens tann

Langs hele kysten finner en gamle naust som står og forfaller, og som for lengst er hinsides redning. Naust som en gang huset båt og utstyr som var livsnødvendigheter for å overleve på mange småplasser. Tidene forandret seg, plassene ble fraflyttet, og etter hvert var det ingen som tok vare på det som en gang var så verdifullt. Enn så lenge står naustene som minnesmerker over det som en gang var. Men til slutt vil blir alt borte, og ikke en gang ruinene blir igjen for å minne oss på slitet som det var å livberge seg på disse småplassene.


Tidens tann har vært hard med dette en gang flotte naustet.


Naustporten er for lengst borte, det er snart veggen også.


Inni naustet har tiden nesten stått stille siden garnbruket ble hengt opp og båten satt inn for siste gang.


Denne en gang så flotte båten kommer nok aldri på vannet igjen.


Utsikten fra naustet er akkurat den samme som da naustet var nytt.