Bindalskveld med Roger Finjord

Arrangementet Bindalskveld på Vonheim, ungdomshuset vårt, besto av flere elementer. Men hovedattraksjonen denne kvelden var utvilsomt foredraget av Roger Finjord. Finjord er i dag leder av Finnmark fotballkrets, men er nok mest kjent fra sin tid som trener for damelandslaget i fotball. Det var Lisbeth Berg Hansen som hadde kapret den mye benyttede foredragsholderen til dette arrangementet i regi av UL Fønix. Kvelden åpnet med at ungdomslagets leder Bjørn Kristian Øvergård ønsket velkommen, og orienterte om bakgrunnen for at dette evenementet kom i stand. Han sa at etter en noe turbulent periode for bindalingene, knyttet opp mot striden rundt kommunereformen, ønsket man nå å samle bindalingene mot å trekke i samme retning, samt legge strid til side. Han overlot så ord og mikrofon til Lisbeth Berg Hansen, som var kveldens konferansier. Hun fortalte litt om sine opplevelser med Finjords foredrag, og at hun lenge hadde hatt et sterkt ønske om at bindalingene skulle få oppleve Roger Finjord og hans foredrag. Musikalske innslag sto Adrian Jørgensen for, og hva er vel mer naturlig enn det. Han er Bindals største musikalske eksportartikkel, og i tillegg er han nestleder i arrangørlaget UL Fønix.

Men akkurat denne kvelden var det Roger Finjord som var hovedattraksjonen. Han gjennomførte noe som ligger i grenselandet mellom inspirasjonsforedrag, standup-show og kåseri. Det aller meste bygget på erfaringer fra eget liv. Et liv som lærer, fotballtrener, idrettsleder og familiemann. En rød tråd gjennom hele foredraget hans var “tilhørighet, samhold og røtter”. Og han la stor vekt på at vi måtte unne hverandre alt godt, og beundre hverandre. Det handler om RAUSHET. Vi må bli gode på å ta hverandre på fersk gjerning, når vi har gjort noe bra, understreket han. Legg hånda på skuldra og anerkjenn den andres innsats. Den handa du legger på skuldra til noen, fortsetter å være der lenge etter at du har tatt den bort, fortsatte han. Finjord krydret hele foredraget med med morsomme, rørende og tankevekkende historier fra eget liv. Og alt sammen er helt sant, fastslo han. Og det er det helt sikkert, han er jo finnmarking og øksfjording.

En riktig så trivelig kveld ble det. Rundt hundre stykker hadde funnet vegen til Vonheim, de kom fra hele Bindal, og også fra nabogrendene. Og jeg tror ikke det var mange som angret på det. Arrangementet var gratis for publikum, og som vanlig på Vonheim, kunne man kjøpe seg lekkerbiskener fra et flott kake/smørbrødbord. Det må også nevnes at lokalt næringsliv sponset arrangementet. 

Så gjenstår det å se om denne kvelden får bindalingene til å rette blikket framover, og dra lasset sammen. Vanskelig å si, men det skader ihvertfall ikke. Det er nå helt sikkert.

Roger Finjord, Lisbeth Berg Hansen, Adrian Jørgensen og Bjørn Øvergård, alle godt fornøyd etter at kveldens arrangement var rundet av.

Bjørn Øvergård, som er leder i UL Fønix, ønsket de frammøtte velkommen til Bindalskveld på Vonheim.

Så var det Adrian Jørgensens tur. Adrian imponerer litt mer for hver gang vi hører ham. Adrian har både røtter og føtter. Røtter som knytter ham sterkt til heimplassen, og føtter som tar ham ut i den store musikalske verden. Adrian benyttet også anledningen til å be sine medbindalinger om å slutte å kaste skitt på hverandre på facebook. 

Lisbeth Berg Hansen tok initiativet til å få Roger Finjord til Bindal. Hun fylte også rollen som konferansier denne kvelden.

Så ble ordet overlatt til kveldens hovedattraksjon, Roger Finjord.

I tillegg til frodig og godt ordforråd og språk, benytter Roger Finjord et aktivt kroppsspråk i sine foredrag.

I pausen var det rikelig anledning til å forsyne seg av kakebordet, og til å slå av en prat med kjente og ikke fullt så kjente.

Etter pausen fortsatte Finjord sitt foredrag, samtidig som han også holdt orden på møbleringen.

Rundt hundre frammøtte må sies å være bra på et sånt arrangement.

Nok et eksempel på Finjords talende kroppsspråk.

Som alltid når lyd skal formidles på Vonheim, var John Arne Engan lydmann, og det var Adrian Jørgensen også denne gangen fornøyd med.

Plan B

Etter det jeg har grunn til å tro, basert på upålitelige kilder, arbeider Lekaordfører Per Helge Johansen og Jokerkonge Morten Ulrichsen med en hemmelig plan B, hvis Leka og Bindals ambisjoner om å bestå som selvstendige kommuner, ikke lar seg gjennomføre. Denne planen går, etter hva jeg har grunn til å tro, ut på å slå sammen Leka og Bindal til en bastardkommune. Det vil si at den skal ha fylkestilhørighet både nord- og sørover. Og man vil da blåse liv i de gamle planene om å gjøre Bogen til kommunesenter, med Morten som rådmann i butikk. Morten har allerede tatt avgjørende skritt på investeringssiden for å realisere planen. Ny og mer effektiv kaffetrakter er innkjøpt, den er helt nødvendig for å betjene selv en nokså liten kommunal administrasjon. Hverken Johansen eller Ulrichsen vil bekrefte det, men fra uinformert hold blir det antydet at Johansens Bogenbesøk før helga, var planlagt og hadde direkte sammenheng med kaffekvalitet i forhold til kravene som stilles i kommunal administrasjon. Men begge to svarer “Ingen kommentar” på direkte spørsmål om saken. (Skulle til å si at de høres ut som TSG, men jeg skal ikke falle for den fristelsen.) 

Selv om Per Helge Johansen prøvde å gjøre seg selv anonym med caps og mørke briller, kjente jeg ham igjen da han fikk termosen fylt opp hos Morten.

Johansen skjønte fort at han er så kjent, at det ikke nytter å opptre inkognito i Bogen. Og Morten fortsatte å fylle kaffe på ordførerens termos.

Ali kan kurere selv kommunalt gruff, sier Morten. Morten er en undervurdert joker i kommunereformsammenheng. Født på Leka, bosatt i Nærøy og kjøpmann i Bindal. 

Kjenn på lukta av nymalt kaffe, oppfordrer Morten.

Det som rådmann og ordfører ler av her, egner seg ikke på trykk.

Nydelig kaffe, konstaterer Per Helge Johansen, uten å ville utdype hvilken betydning det vil få for framtidig kommunestruktur.

Per Helge Johansen kaster skygge idet han forlater Bogen med full termos og Jokerpose fylt opp med søtsaker.

Heilhornet, fremdeles Norges vakreste fjell?

En gang la jeg ut et blogginnlegg med tittelen “Heilhornet, Norges vakreste fjell?” Og mange var enig i at det i hvert fall er blant Norges vakreste fjell. Men så delte Nettavisen innlegget på sin forside. Og i kommentarfeltet der fikk de kjære fjellene våre hard medfart, ingenting spesielt med disse fjellene, just another mountain og så videre. Ble nesten krenket på Heilhornenes vegne jeg, men så kom jeg til å tenke på at Nettavisens kommentarfelt er det mest usaklige av alle kommentarfelt. For å sitere en bloggkollega; haters gonna hate. Legger ut en ny bildekavalkade med bilder som jeg har knipset i år. Jeg understreker knipset, andre jeg kjenner som fotograferer.

Vi som elsket Bindal

Så lenge jeg kan huske, og det holder etterhvert på å bli ganske mange år, har Bindal vært preget av mer eller mindre strid mellom indre og ytre deler av kommunen. Og da i særdeleshet Terråk og Bindalseidet. Men selv om striden nok har vært reell, har jeg bestandig oppfattet at det har vært et glimt i øyet midt oppi alvoret. Nå synes striden å ha nådd et nytt nivå, og glimtet i øyet er ikke lenger så lett å få øye på. Harde ord blir utvekslet på facebook, og det sies også at det skjer i det virkelige liv også. Hva er grunnen til denne ulykksalige situasjonen?

Kommunereformen selvfølgelig. Få steder har denne omstridte reformen ført til hardere fronter enn nettopp i Bindal. Kort fortalt begynte det med et nokså halvhjertet og urealistisk forsøk på å danne en “blokk-kommune” med de andre kommunene på Sør-Helgeland. Et forsøk som ganske snart strandet. Flertallet i kommunestyret, der Ap har rent flertall, gikk så inn for at Bindal skulle fortsette som selvstendig kommune. Så kom sjokket for noe over et år siden. Regjeringen foreslo å tvangssammenslå Nordlandskommunen Bindal med de tre kommunene i Ytre Namdal. Og ettersom regjeringen den gangen bare trengte Venstres stemmer for å sikre flertall i Stortinget, gikk forslaget selvfølgelig gjennom. Etterhvert begynte Venstre lokalt å skryte av at det var de som hadde påvirket Venstre sentralt til å få gjennom denne sammenslåingen. En sammenslåing som virket mindre presserende enn andre steder i landet der det ikke ble foreslått lingnende tiltak. Og som visstnok heller ikke sto på regjeringens liste over planlagte tvangssammenslåinger. Dette skapte både sinne og frustrasjon hos den åpenbare majoriteten i kommunen som ønsket at kommunen skulle fortsette på egne bein. Likevel ble arbeidet fram mot en kommunesammenslåing fulgt opp hos de ansvarlige i Bindal kommune, men mange håpet på et regjeringsskifte, og omgjøring av sammenslåingsvedtaket ved stortingsvalget 2017. Det håpet brast, men regjeringens flertall i Stortinget ble mer usikkert, ettersom de nå behøvde både Venstre og Krf på sin side for å få flertall. Etter en høst med stor usikkerhet, ble det noe overraskende, klart at Krf støttet opposisjonens forslag om å gi bl.a. Bindal mulighet til å søke om ikke å bli sammenslått med kommunene i Ytre Namdal. Det var liten tvil om at flertallet i kommunestyret ønsket det, men et enstemmig kommunestyre vedtok å holde folkeavstemning over temaet. I forkant av folkeavstemningen kokte det på facebook, med mer eller mindre saklige ytringer, mens folkemøtene i forkant hadde langt lavere temperatur. Som ventet ble det overveldende flertall for å fortsette som egen kommune i folkeavstemningen. Kommunestyret gjorde raskt vedtak i tråd med resultatet av folkeavstemningen, mot stemmene til H/V og SV, partiene som hele tiden hadde vært positive til kommunesammenslåing. 

Mange hadde nok nå ventet at det skulle bli en slags ro om avgjørelsen, i hvertfall når opposisjonen fikk sin lenge etterlyste folkeavstemning. Men så dukker det opp en aksjonsgruppe som signaliserer at de vil søke om å dele Bindal i to, og der den ytre delen av kommunen blir innlemmet i den nye Nærøysund kommune. Så lite tro har man på at Bindal er en levedyktig enhet i framtida. Dette har virkelig satt fyr på debatten igjen, innimellom er det mer rett å kalle det utskjelling enn debatt. Mange mener at det må være fred om dette nå, ihvertfall til det dukker opp nye forhold som aktualiserer ny debatt, mens andre mener at Bindal er fortapt, og at de må bli med i Nærøysund nå før toget går. De gir uttrykk for at flertallet ikke har tatt realitetene inn over seg, og tviholder på at mindretallet forvalter sannheten. 

Denne siste vendingen har ikke akkurat dempet gemyttene. Det er nå nesten en utrivelig stemning i Bindal. Folk som legger ut facebookstatuser om temaet, ser seg nødt til å slette dem, fordi kommentarene blir for stygge. Utflytta bindalinger gremmes og skjemmes, folk som ikke har noe spesielt forhold til Bindal ler av dere. 

Selv bor jeg på Austra, på den delen av Austra som tilhører Nærøy. Men jeg har bodd fire år i Bindal, og for å være helt ærlig så regner jeg meg mest som bindaling. De fleste jeg omgås er bindalinger. Hele mitt voksne liv har jeg tatt del i Bindals rike kulturliv, nesten alle kroner jeg bruker, bruker jeg i Bindal hvis det er mulig. Trenger jeg legehjelp, får jeg det i Bindal, både fordi legetjenesten er mye bedre enn i min kommune, og fordi jeg bestandig har følt meg velkommen på Terråk. Jeg liker bindalingene utrolig godt, dere er et raust og vennlig folkeslag. Derfor er det så tragisk at dere skaper så dårlig stemning dere i mellom. 

Aksjonsgruppen for å dele Bindal, ramser opp en rekke gamle og nye saker som skal dokumentere forskjellsbehandling av de forskjellige delene av kommunen. Og de har sikkert noen poenger. Likevel synes jeg det er søkt når de f.eks. tar med avviklingen av utekontordagene for legene, som de hadde på Bindalseidet og Kjella for lenge siden. Bindal var vel blant kommunene som holdt lengst på en sånn ordning. Jeg tror jeg kan garantere at det ikke blir gjeninnført en sånn ordning om man blir innlemmet i Nærøysund. Nærøy hadde ihvertfall ikke en sånn ordning like lenge som Bindal. Jeg tror faktisk ikke, også basert på egne erfaringer, at det kommer til å gå en strøm av melk og honning fra Nærøysund til Bindalseidet/Kjella hvis man blir en del av denne kommunen. Ungdomstrinnet  i skolen har vært sentralisert til Kolvereid siden tidlig 1970-tall, og etablering av friskoler har hatt en mye tyngre prosess i Nærøy enn det som var tilfelle i Bindal. Nærøy og Vikna har ikke en mer desentralisert struktur enn Bindal, heller tvert i mot. Det er ikke unikt for Bindal at man må kjempe hardere for goder utenfor kommunesenteret enn hva tilfellet er for selve kommunesenteret. 

Man omtaler også Bindal AP som grendeutvalg for Indre Bindal, og berører der et poeng, men utelater skamløst å nevne at Høyre/Venstre like gjerne kan omtales som grendeutvalg for Bindalseidet. At H/V har svært beskjeden oppslutning ved Stortingsvalg i Bindal, og nokså stor oppslutning ved kommunevalg, understreker dette poenget. 

Alle bindalinger hadde tjent mye på å slutte fred nå, uansett hvor mye man er uenige i de beslutninger som er tatt. Nå har folket talt i folkeavstemning og det ligger heller ikke an til nye omkamper i Stortinget i overskuelig framtid. Bindal har muligheter, ikke ødelegg disse mulighetene med destruktiv indre strid. 

Bindal har mye å være stolt over, jeg kan bare nevne hvilken fabelaktig jobb som Adrian Jørgensen og B-gjengen gjør som Bindalsambassadører ute blant et stort og voksende publikum i Norges land. Ikke ødelegg den Bindalsreklamen med destruktiv strid og splittelse. Få tilbake glimtet i øyet, og rett blikket framover.

Og tittelen på denne lille betraktningen, den er inspirert av Jens Bjørneboes “Vi som elsket Amerika”. Og den er litt misvisende da, jeg er fremdeles glad i Bindal, og ikke minst i bindalingene. Så glad i dere at jeg ikke skulle hatt det minste i mot at den delen av Austra jeg bor i, ble innlemmet i Bindal.

Men akkurat nå har dere forbedringspotensiale!