Overbygd gangbru

I Os i Østerdalen fant jeg en fantastisk gangbru over elva i sentrum der. Brua har et fantastisk overbygg i tjærebredd furu, og er et oppsiktsvekkende landemerke. Jeg ble dypt fascinert over dette byggverket, så jeg bestemte meg for å finne ut litt mer om den. På Os kommune sine hjemmesider er den ikke nevnt med et ord. Diverse gamle hus, kirke med mere fra 1800-tallet er nevnt i fleng. Så det har nok sneket seg inn en holdning om at ting må være virkelig gamle for at de skal ha verdi som turistattraksjoner. Med all respekt for de gamle husene i Os, de fleste steder har gamle hus som vi kan se på når vi måtte ønske det. Men en slik arkitektonisk perle som denne overbygde gangbrua, er det ikke mange plasser som har. I det hele tatt er vel overbygde bruer svært skjeldne i Norge. Jeg vet bare om Hammer bru på Høylandet i Nord-Trøndelag, den er over 100 år gammel. Hvis det finnes flere overbygde bruer i Norge, så vil jeg gjerne ha tips om det. Og legg gjerne inn fakta om denne brua i kommentarfeltet.

Brua har en monumental framtoning.

Bildet sier vel alt om hvor flott brua er.

Anbefaler alle å spasere en tur gjennom her.

Mon tro om dette arkitektoniske mesterstykket var omstridt på den tiden det ble bygd, og at det derfor ikke blir omtalt og skrytt av i dag. Eller skjønner man ikke hvilken perle man har i kommunen?

Hvis man hadde hatt 100 år gamle bilder av brua, hadde den blitt mer påaktet da?

Hammer bru på Høylandet har en mer tradisjonell overbygning, men er vel verdt et besøk. Det er noe dypt fascinerende med overbygde bruer.

En av de overbygde broene i Madison County, verdensberømt gjennom boken og ikke minst filmen med Clint Eastwood og Meryl Streep i hovedrollene.

Rasteplass ved Røros

Jeg har vært på reise i Nord-Østerdal, og der er det mye fint og se og oppleve. Noe av det som har gjort sterkest inntrykk på meg var en rasteplass mellom Brekken og Røros. Der var det lagt til rette for at veifarende kunne få en velfortjent hvil, og dekket andre basale behov.

Informasjonstavler er overraskende gode å støtte seg til.

En liten sittegruppe er bestandig god å finne.

Stolene er så solide at man godt kan stå på hendene oppå dem.

Godt å ha noe å hvile hodet på nå man tar en siesta i blomsterenga. Eneste minus var en ubehagelig kloakklignende lukt.

Et klart ankepunkt er at utedoen er alt for høy til at eldre mennesker kommer seg oppå den uten hjelp.

Men med god hjelp, så går det meste.

Alt i alt vil jeg si at denn plassen er vel verdt et besøk hvis man er på Røros. For ordens skyld legger jeg til at jeg ikke er sponset av turistnæringen i området. Denne reklamen gjør jeg på eget initiativ og for egen regning. Jeg slår gjerne et slag for både det ene og andre uten betaling jeg!

Ekte tattoo

Etter at jeg tidligere i sommer fikk en sprittusjtatovering på magen, fikk min voksne sønn inspirasjon til å skaffe seg en helt ekte tatovering. Oppvokst som han er på et lite landsens gårdsbruk fikk han utarbeidet et motiv med høygaffel og ljå. I tillegg fikk han tatovert et sitat av USA sin 3. president, Thomas Jefferson. Thomas Jefferson er en av de mest markante skikkelser i USA sin historie. Det var han som førte Uavhengighetsærklæringen i pennen. Sitatet som min sønn Tor Martin fikk tatovert er “The small landholders are the most precious part of a state”. Dette er ment som en hyllest til alle norske bønder. Det som er litt morsomt oppi det hele er at Thomas Jefferson langt fra var en “small landholder”. Han eide en plantasje på 20.000 dekar. Det er Kjetil Moe hos Kjetils tattoo på Rørvik som er hjernen og hånden bak tatoveringen. Han har blitt en meget velrenomert mann i bransjen, det er opplest og vedtatt at hvis du går til Kjetil, så blir du fornøyd med resultatet. Har begynt å lure på om jeg skulle få meg en tatovering selv, og ekte denne gangen. Men jeg vil sikkert være mer moderne enn Tor Martin, et sitat av Bill Clinton tror jeg ville passe meg bedre.

Her er det like før det er for sent å angre.

Litt blandede følelser eller? Kanskje gjør det litt vondt.

Etter ei lang økt i stolen er underarmen merket for livet.

Det ferdige resultatet, not bad at all…….

Både offer og gjerningsmann virker svært så fornøyd etter endt dyst.

Her er direktelink til Kjetils Facebookside

Premieutdeling

Etter min deltakelse i Juvika rundt, også omtalt som Dovreløpet, var det klart for premieutdeling på Rørvik kai. Premieutdelingen foregikk fra scenen som var rigget opp ved Sommeråpentbåten som lå til kai der.

Her poserer jeg ved Sommeråpentbåten Sjøkurs.

På kaia traff jeg Tore Strømøy, tidligere topputøver i kappgang. For ordens skyld, det var jeg som spurte om bilde.

Premien min var en unik G-sport drikkeflaske.

Leder i Nord-Trøndelag skikrets, Tor Bach, var seremonimester under premieutdelingen. Her diskuterer vi korrekt bruk av drikkeflasker under utøvelse av idrett. Det morsomme er at Tor og jeg var naboer til vi var rundt 10 år gamle. Det er svært skjelden vi treffes nå, det måtte en premieutdeling til. Tor er forøvrig far til den kjente skiløperen Ole Marius Bach. Så han er vant til å omgås topputøvere.

 

Løpetid

Som jeg tidligere har meldt her på bloggen, har jeg startet på en karriere som løper. Her kommer det noen bilder fra min debut som konkurranseløper. Løpet gikk under Rørvikdagene i strålende vær, samtidig som havtåka kjølte ned lufta slik at det ble behagelig å løpe. Jeg valgte den korte løypa på 5 km, da jeg er litt usikker på om jeg er så veldig utholdende.

Her registrerer jeg min deltakelse hos løpets sekretæriat. Løpsantrekket var Matkrokens T-skjorte, kilt og seler fra Blåkläder, og mine velbrukte Kangaroos joggesko med borrelås. Lisser er fortsatt noe dritt.

Før løpet ble jeg intervjuet av speaker Hallgeir Martin Lundemo. Han var imponert over at jeg så så veltrent ut. Nevner bare at han er en av Petter Northugs nærmeste støttespillere!

Fra starten av løpet, jeg måtte konkurrere både mot syklister og kvinner med barnevogn.


Her kommer jeg i mål midt i et folkehav, på tiden 17,58 på 5 km. Tiden er helt korrekt, enkelte har allerede dratt løypelengden i tvil. Dette synes jeg er utidig, og kan bidra til at jeg allerde nå legger opp som aktiv.

En synlig imponert Lundemo intervjuer meg etter målgang.

Gratis banan etter løpet, jeg benytter meg alltid av tilbud om gratis mat.

 

Senere på dagen var det premieutdeling på kaia, med Sommeråpentbåten som kulisse. Kommer med et eget blogginnlegg om den begivenheten.

Dovre-løpet

Jeg har blitt invitert til å delta i noe som heter Dovre-løpet. Det foregår ikke på Dovre, men derimot på Rørvik i Vikna, helt ute i havgapet. Jeg har nesten bestemt meg for å delta, langt inni meg et sted er jeg jo idrettsmann. Så en sånn mulighet må jeg jo bare gripe. Derfor har jeg i dag begynt å trene meg opp til løpet, det er jo ikke før på fredag det arrangeres. Jeg gjør for ordens skyld oppmerksom på at det kun er treningsantrekk jeg opptrer i på disse bildene. Foretrekker også å trene med Muckboots, da føles det mye lettere når jeg snører joggeskoene i forbindelse med konkurranse. Eller ikke snører da, jeg foretrekker som noen kanskje vil huske, joggesko med borrelås. Lisser er noe dritt, det er nesten et livsmotto for meg. Og det forekommer meg også veldig gammeldags og da. Men som sagt, konkurranseantrekket vil nok framstå som langt mer sofistikert enn dette da. Løpet foregår under Rørvik-dagene, og må vel sies å være høydepunktet under disse dagene. Selv om Kaizers-konserten kvelden før, samt Sommeråpentsendingen samme dag som løpet, også vekker en viss interresse. Jeg har billett til Kaizers altså, bare så det er sagt.

Viktig å teste ut forskjellige løpeteknikker under trening.

Ukens ku, Mina

Denne gangen er det 429 Mina som er ukens ku. Mina er født 16/10 – 2010, og kalvet første gangen 14/11 – 2012. Da fikk hun en oksekalv. Mina er ei rolig og noe reservert ku som det er lite styr med. Hun har melka godt, men har en stor minus. Hun har korketrekkerklauver, dette er en arvelig svakhet som hun nok har arvet etter sin far 10912 Jare. Vi har ikke hatt kyr med denne svakheten tidligere. Og vi ønsker heller ikke å få slike arvelige skavanker inn i besetningen. Derfor kommer ikke Mina til å få flere kalver, og hun kommer nok til å bli utrangert i løpet av høsten. Det høres kanskje brutalt ut, men thats life i fjøset. Men for all del, hun har fått stelt klauvene og har det bra.

Ettårsmarkering

I dag er det ett år siden jeg ble rikskjendis i noen dager. Lørdagen for et år siden ble innslaget der jeg var lørdagsgjest i Dagsrevyen sendt. For å markere denne utrolige begivenheten legger jeg ut noen bilder som ikke tidligere er publisert. Jeg må selv ta ansvar for å markere begivenheten, da resten av familien virker helt likegyldig til det. De spiller kort og later som om det er en hvilken som helst lørdagskveld. Jeg forventer ikke å bli profet i eget land, men kjendis i eget hjem er vel ikke for mye å forlange. Men det e det visst…….

Kalving

I går var vi og hentet heim to kviger fra beitet der kvigene går. Grunnen til det var at de skulle kalve om få uker. Det skulle vise seg at det var i grevens tid at vi hentet dem. For allerede i natt ble den ene av de to kvigene kalvklein, to og en halv uke før termin. Og det skulle vise seg at det ble ei tung kalving, til slutt måtte vi trå til og dra kalven fram med rå muskelkraft. Dette er faktisk ganske så uvanlig nå til dags, men innimellom skjer det. Men det gikk riktig fint, både mor og barn har det bra. Og faktisk er den nyfødte den første kukalven vi har fått etter den kjente Lekaværing 10617 Skei, så det er vi jo riktig godt fornøyd med. Kviga som kalva, 445 Ute, er oppkalt etter en tysk vennine, krankenschwester Ute Meier. Vi venter besøk av Ute og hennes mann Gottfried til uka, tenker at hun blir overrasket når hun får vite at hennes to år gamle navnesøster har blitt mor. Bildene her er tatt med mobil, det forklarer den labre bildekvaliteten.

Ute gir utrykk for at dette ikke er behagelig.

Etter at fødselen var over, var både ku, kalv og fødselshjelpere utmattet. Men alle har restituert fint utover dagen.

Neglelakk

Regnet pøser ned, og det er litt vanskelig å få noe særlig sommerfølelse. Ina, mitt barnebarn på 4 år, mente at det var en god ide at bestefar fikk lakkert tåneglene. Og jeg måtte bare si meg enig i det, tror faktisk at bloggere ofte benytter seg av neglelakk i sin streben etter å oppnå perfeksjon. Så da var det bare å skride til verket, med Ina som engasjert fargekonsulent. Og jeg må si at jeg er kjempefornøyd med resultatet. så er spørsmålet bare hva leserne mine synes.

Ina er minst like spent som bestefar.

Denne er veldig fin, bestefar!

Meget godt sluttresultat, litt mer sommerfølelse nå.