Kalving

I går var vi og hentet heim to kviger fra beitet der kvigene går. Grunnen til det var at de skulle kalve om få uker. Det skulle vise seg at det var i grevens tid at vi hentet dem. For allerede i natt ble den ene av de to kvigene kalvklein, to og en halv uke før termin. Og det skulle vise seg at det ble ei tung kalving, til slutt måtte vi trå til og dra kalven fram med rå muskelkraft. Dette er faktisk ganske så uvanlig nå til dags, men innimellom skjer det. Men det gikk riktig fint, både mor og barn har det bra. Og faktisk er den nyfødte den første kukalven vi har fått etter den kjente Lekaværing 10617 Skei, så det er vi jo riktig godt fornøyd med. Kviga som kalva, 445 Ute, er oppkalt etter en tysk vennine, krankenschwester Ute Meier. Vi venter besøk av Ute og hennes mann Gottfried til uka, tenker at hun blir overrasket når hun får vite at hennes to år gamle navnesøster har blitt mor. Bildene her er tatt med mobil, det forklarer den labre bildekvaliteten.

Ute gir utrykk for at dette ikke er behagelig.

Etter at fødselen var over, var både ku, kalv og fødselshjelpere utmattet. Men alle har restituert fint utover dagen.

Siste innlegg