Mer vinterferie

Søndagen, som var vinterferiens siste dag, brukte vi på fysisk aktivitet, samt å utforske herlighetene i Bogenområdet. Vi søkte råd og tips hos vertskapet, og de øste villig av sin lokalkunnskap. Vi fikk på ingen måte tid til alt de foreslo, men turen til Sjåberget kunne vi ikke la gå fra oss. Jeg brukte skiene også denne dagen, mens mine medferierende benyttet seg av apostlenes hester. Hvis noen har feriedager til gode, kan jeg trygt anbefale noen herlige feriedager i Bogen.


Som seg hør og bør startet vi dagen med sein frokost, der jeg serverte helt perfekte bløtkokte egg. 


Før vi dro ut i terrenget, rådførte vi oss med vertskapet Hilde og Magnor Dolmen. Hva er det vi beskuer her tro?


Jo, det kom et helikopter flyvende over anlegget, men det tilhører ikke Bogen Feriehus.


Sjåberget bød på fantastisk ro og harmoni, sol og stille sjø.


Torlaug viste sine villmarkskunnskaper med å lett fyre opp bål til oss.


Jeg gikk så mye som mulig på ski i vinterferien, mens de andre satset på å forbedre sine gåkunnskaper.


Selvfølgelig måtte jeg ta en tur opp i de bratte Bogenbakkene også på søndagen.


Denne dagen undervurderte jeg det skarpe føret, farten ble hinsides mine ferdigheter, så jeg måtte ned på rompa. Forsmedelig, men det er bare å ta det som en mann.


Så var det bare å tenke på å avslutte ferien, nå venter havreskjorte og strielefse. Men vi måtte selvfølgelig gjøre rent etter oss, og der tok Torlaug stort ansvar. Selv skapene fikk en omgang med støvsugeren.


Torlaug tok også ansvaret for å skrive i hytteboka.

Vinterferie for bonden

Vi er midt inne i den hektiske vinterferiesesongen, og i år har jeg bevilget meg selv vinterferie også. Sammen med min kone og kjøpmannsekteparet Torlaug og Morten Ulrichsen tok en hel weekend i ferieresorten Bogen Feriehus. Og hvilken fantastisk ferie ble det ikke. Jeg tok naturligvis med meg ski, og jeg er dypt imponert over skiterrenget som Bogenområdet kan by på. Ferieopplevelsene er så omfattende at det er helt umulig å få det med i et blogginnlegg, så det kommer en fortsettelse på dette etterhvert. Jeg lar bildene fra ferien tale for seg. Følg med framover, det kommer flere spektakulære bilder fra ferieturen.


Her ved dette praktfulle anlegget til Bogen Feriehus har vi tilbrakt 2 døgns svært innholdsrik vinterferie. Det beste av alt er at det kun er 4,6 km fra gården vår. Her snakker vi om kortreist og bærekraftig ferie. Blir litt forundret over folk fra såkalte miljøpartier som setter seg på fly og tilbringer vinterferien i Spania!!!


Så snart Torlaug og Morten hadde stengt butikken på fredagskvelden, ankom de feriehytta og startet på sin vinterferie. Deres ferie er ikke kortreist, den er ureist, og svært miljøvennlig og bærekraftig.


Lørdagen tilbrakte jeg mye tid på ski.


Naturligvis måtte jeg en tur innom Joker Bogen for å se på utvalget der.


De som tror at jeg gikk på ski rundt om i butikken, må tro om igjen. Selfølgelig tok jeg av meg skiene før jeg tok runden rundt i butikken.


Etter handleturen benyttet jeg meg i omfattende grad av skiterrenget i Bogen.


Bakkene i Bogen er så bratte at farten ble nesten i overkant for mine skiferdigheter.


Torlaug og Morten sto velvillig og så på¨mine skiaktiviteter, alle har vi et behov for å bli sett. Vinket gjorde de også.


Her ønsker de meg hjertelig velkommen tilbake fra skituren.


Etter skituren ble det selvfølgelig afterski med musserende vin i glasset. Er det ferie, så er det ferie.


Etter afterski arrangerte vertskapet hos Bogen Feriehus fiskekonkurrane i marinaen, min fiskeglade kone i forgrunnen, vertskapet i bakgrunnen.


Vinner av konkurransen ble Torlaug med denne fangsten.

Avslutning på skogsdrift

I dag avsluttet maskinlaget fra skogsentrepenør Monrad Lassemo skogsdrifta de har holdt på med hos meg og fire naboer den siste tida. Det siste som ble hogd var en bitte liten teig med sitkagran hos meg. Og tenk, jeg var så heldig at jeg fikk være med i hogstmaskina til Jan Harald Thorvaldsen under den hogsten. Da jeg fikk tilbudet, var jeg ikke tung å be. Syns det er så morsomt å se på hogstmaskina i drift, og å få se på fra orkesterplass gjorde meg til en liten guttunge. Og det gjorde ingen ting at Jan Harald er en usedvanlig trivelig kar heller da. Så langt jeg er i stand til å bedømme, er det gjort meget godt arbeid her de par siste ukene. Det har vært et fullstendig smertefritt samarbeid med både Allskog og entrepenøren. Og kjøreskader er det omtrent ikke.


Hogstmaskina på tur for å ta de siste sitkagranene i denne omgang.


Dette lille feltet ble det siste som ble avvirket under denne drifta.


Hogsten kommet i gang, og jeg har orkesterplass. Nå skjønner jeg småungenes fryd over å få sitte på i traktoren.


De største sitkagranene i dette feltet var på over 2 kubikk.


Vel en time tok det å hogge de 70-80 trærne.


Jobben unnagjort, gjenstår bare å kjøre det fram til vegen.


Maskinfører Jan Harald Thorvaldsen inviterte meg med i hogstmaskina. Det ble en veldig interessant og hyggelig time for meg.


Ikke lenge etterpå er lassbæreren på plass og får tømmeret fram til vegen. Er nok ikke lenge til tømmerbilen er på plass heller.

Foran jordbruksoppgjøret

Nylig gjennomførte vi i Horsfjord Bondelag studieringen som vi har hvert år foran jordbruksforhandlingene. Vi går gjennom de fleste aspektene ved landbrukspolitikken, og kommer med innspill til Bondelaget på fylkesnivå. Som vanlig ble dette svært seriøse diskusjoner, der dedikerte studiedeltakere tok oppgaven på det aller største alvor. Dog ikke uten glimt i øyet, det er ikke til å stikke under en stol at bønder nok er hakket morsommere enn andre yrkesgrupper.


En av de morsomste og muntreste bøndene i laget er Espen Hald.


En konsentrert og dedikert gruppe bønder lytter andektig når studieleder Arild Aarsand doserer.


Arild har en mild, men bestemt lederstil. Det oser tillitt av hele mannen.


Men når Arild har Geir Horsberg ved sin side, klarer han ikke å holde seg alvorlig så mange sekundene i gangen.


Dette er det alvorligste uttrykket Espen Hald har i løpet av en hel kveld.


Her er et gjennomsnittlig uttrykk fra Espens side.


Her har Espen fått en mild irettesettelse av studielederen.


Også lagets ubestridte leder Eli Horsberg lar seg rive med.


Til og med revisor Bjørn Øvergård viser sine muntre sider.


Tro ikke at vi bare ler og studerer under disse møtene, lederens lekre smørbrødfat sørger for at vi holder matchvekta.


Som vanlig avsluttes møtet med at Espen Hald framfører en av sine egne sanger.

 

Tips til morsdag og Valentinsdag

Et sjeldent fenomen inntreffer på søndag. Morsdag og Valentinsdag opptrer på samme dag, det er nesten som om det skulle vært solformørkelse og måneformørkelse på samme dag. Dette sjeldne sammentreffet setter ekstra store krav til mange hva gaver angår. Jeg har vært en runde hos Joker Bogen, og fått kvalifiserte tips av Morten Ulrichsen. Morten har veldig fin fingerspitzgefühl hva angår både romantiske gaver i anledning Valentinsdagen, og mer uromantiske gaver i anledning morsdagen. 


Morten har tatt inn et parti snøskuffer spesielt med tanke på morsdagen.


Morten mener at kjevler kan brukes som en flott kombinasjonsgave.


En svineknoke synes Morten er en flott gave, den kan fungere som et diskret hint til kjæresten hvis man syns at vedkommende har lagt på seg i det siste.


Meloner er en utmerket Valentinsgave, sier Morten, ihvertfall til de som ikke har det fra før.


Oppvaskhansker i forskjellige kvaliteter, er et sikkerstikk både til mordags- og Valentinsgave.


Torlaug er langt mer tradisjonell enn Morten, når hun kommer med gavetips i anledning søndagen.

Effektiv skogsdrift

På nytt har jeg et maskinlag i skogen for å avvirke sitkagran. Og her går det unna, opptil 300 kubikk blir hogd på en dag. Flere naboer får også hogd sitkagran i disse dager, feltene er rundt 50 år gamle. Og tømmerbilene går i skytteltrafikk til Brønnøysund der tømmeret blir skipet til Tyskland. Tyskerne vil gjerne ha sitkagran, men i Norge er det visst helt umulig å finne kjøpere til dette virket. Driftsforholdene i skogen er nesten optimale nå, så de tunge maskinene etterlater seg svært lite spor i terrenget. Og det må også legges til at det er svært profesjonelle folk som kjører maskinene. Ved antydning til at vegen begynner å briste, er de raske til å kjøre på bar som forsterker vegen. Baret av sitkagrana er veldig sterkt og seigt å kjøre på. Jeg kunne her og nå ha startet en opphetet debatt om sitkagrana. For jeg har meninger om den, men akkurat nå tror jeg ikke at jeg gidder å ta den diskusjonen. Faktisk er det få ting det er så stor uenighet, og så steile fronter om, som sitkagrana. Akkurat nå er jeg mest fornøyd med å få avvirket feltene på en god måte.


Her går det unna, tømmerbilen henter og lassbæreren fyller på med nytt tømmer fra skogen.


Sånn ser det ut etter at hogstmaskina har gjort sitt, men de aller verste kvistmonstrene i kantskogen måtte jeg kviste selv med motorsag. De fleste trærne er lange, slanke og nærmest kvistfrie, men de største kan neppe kalles slanke. To graner i kanten av feltet var på over 3 kubikk hver.


Helt på tampen med utkjøring fra denne teigen, lassbæreren går omtrent døgnet rundt nå.


Fine forhold i skogen nå, her har lassbæreren som veier 50 tonn med lass, kjørt mange ganger.


Nytt lass med sitkagran framme ved vegen.


En liten ulempe er at vegen blir sperret mens lasting av tømmerbilen pågår. Men lastingen går så raskt og effektivt, at det ikke blir store forsinkelser i trafikken.


Et ny liten teig skal avvirkes, men her var det så bløtt at hoggeren vil vente på kuldegradene før har tar resten. Karene fra firma Monrad Lassemo vil helst etterlate seg minst mulig med spor og terrengskader.

Svinmærforening kuppet kjendisbursdag

I gårkveld hadde vi den store og udelte ære av å være tilstede i Gutviks herostratisk berømte vannverksjef Jan Tillers 70-årsdag. Og som det sømmer seg når man feirer en celebritet, foregikk feiringen i dannede og sømmelige former, dog ikke helt blottet for munterhet. Vannverksjefen ble utsatt for et surpriseparty, men det skulle vise seg at det ble mer surprise utover kvelden. For plutselig dukket deler av den lokale svinmærforeningen opp. Jeg har store problemer med å forklare hva en svinmærforening er. Men ut fra det jeg kan se, er det et slags husmorlag som vektlegger en kombinasjon av gamle dyder, 60-tallets estetikk blandet opp med vår egen tids sviktende moral. De hadde uansett bestemt seg for å gjøre stas på vår kjære Jan, og det gjorde de med bravur. I hyllesten inngikk både sang, massasje, ømme kyss og mye omsorg.


Svinmærene Trine Pettersen, Kristine Kjeldsand og Lisbeth Borgen visste virkelig å hylle Jan Tiller.


Svinmærer byr på seg selv, noe Jan Tiller ikke har det minste i mot.


Også øyekontakten var tilstede.


Å bli hedret av svinmærer, setter sine spor på både kropp og sjel.


Kristine Kjeldsand i klassisk svinmærpositur.


Lisbeth Borgen og Trine Pettersen står ikke noe tilbake hva posering angår.


Hvem ville vel ikke ha ønsket seg en hyllest av disse på sin 70-årsdag?


Jan Tiller ble også utnevnt til Årets vannmann av Svinmærforeningen.


Svinmærforeningen er fanatisk opptatt av renhold og hygiene, her får jeg en omgang med støvkostene.


Jubilantens kone Bjørg, ble generøst innlemmet i Svinmærforeningen.


Svinmærer har også stor omsorg for bevegelseshemmede, Trond Hiller som for tiden benytter krykker i sin framdrift, nyter her godt av denne omsorgen.


Men først og fremst var det Jan Tiller som var gjenstand for svinmærenes omsorg denne kvelden, her får han øremassasje av Lisbeth Borgen.

Mannen fra Snåsa på Bygdekinoen

I går kveld var det igjen kino på ungdomshuset vårt, og det ble nok en opptur hva publikumstilstrømning angår. “Mannen fra Snåsa” trakk hele 140 skuelystne til Vonheim. Dette er nøyaktig samme publikumstall som vi oppnådde med “Bølgen” i fjor høst. Noe som var nest beste publikumstall i løpet av de 22 årene vi har holdt på med dette. Bare “Jul i Flåklypa” har oppnådd høyere publikumstall. Skal jeg si noe om “Mannen fra Snåsa? Vel, jeg skal ikke her si noe som helst om tro eller ikke tro på hans evner. Men filmen syns jeg var vellykket, overraskende mye humor, og jeg syns filmen i stor grad bidro til å avmystifisere Joralf Gjerstad. Men for meg er det først og fremst gledelig at det kommer filmer som trekker mye folk til Bygdekinoens forestillinger. I disse ulvetider, er det usedvanlig viktig at publikum synliggjør Bygdekinoens berettigelse. Denne gangen var det mange som jeg sjelden eller aldri ser på kino, håper noen av dem også tar turen innom når andre skikkelser enn Snåsamannen fyller lerrettet.


Et forventningsfullt publikum legger sine varme hender på hverandre, som en fin innledning til filmen om mannen med de varme hendene.


Også denne kvelden hadde vi mange på kaffe og vafler. Helen Elvheim, lengst til høyre, er like gammel som Snåsamannen, men hun er enda sprekere enn ham.


Mange kjøpte snop i kinokiosken før filmen ble vist.


Og så fikk Joralf Gjerstad utfolde seg på lerrettet den neste halvannen timen.


På bakrommet kunne en utmattet maskinist Jan Ove Brøndbo, etter å ha solgt 140 billetter, ta noen viktige telefonsamtaler, samt gjøre unna det omfattende papirarbeidet.


De fleste hadde nok noe å prate om etter å ha sett filmen om Snåsamannen.


Ingen ble i dårlig humør av å se denne filmen.


Som så mange ganger før, også denne gangen var det velvillige publikummere som uoppfordret hjalp til med å stable stoler og rydde salen etter endt forestilling. Her Lisbeth Margrethe Borgen og Hanne Marit Reppen. Og det beste av alt, de så ut til å like det.


Det kan ha vært det nylakkerte golvet som gjorde at Lisbeth Borgen og Ståle Antonsen ble liggende langflat på golvet.


Det skal mer enn et lite uhell til for å ta fra disse to humøret.