Så lenge jeg kan huske har jeg abbonert på Ytringen, ikke bestandig den mest spennende avisa, for det er jo begrenset hvor mye spennende som skjer i avisas dekningsområde. Men det har bestandig vært et anstendig redaktørstyrt medium. Nå virker det mer som et medium der også de som ikke kan styre seg, får styre seg selv.
I en videoblogg i helga, sender bestyrer for Ytringens Tønsbergkontor, Knut Sandersen, en bredside mot Bindal kommunes administrasjon. Han sier blant annet: « Jeg opplever en kommuneadministrasjon i Bindal som noe av det minst profesjonelle jeg har vært borte i i mitt liv. Denne kommunen her, er så lite framoverlent og interessert i å utvikle seg og bli bedre, og noe av det verste jeg har sett.» Videre sier Sandersen: «Tror det må skiftes ut mye der». Ja det har blitt så ille at Sandersen ikke ser råd for å bo i Bindal, på tross av at han synes det er helt fantastisk å være der, natur og folk er visstnok helt fantastiske. Han forteller også hvorfor han «måtte» flytte, han fikk for sent svar på melding til kommunelege og kommune på når han kunne få sin covid-vaksine. På en effektiv måte gir han i-landsproblemer et ansikt. Lurer for øvrig på hvordan det føles for de to navngitte bindalingene som blir gjenstand for Sandersens omfavnelse, personlig hadde jeg betakket meg.
Så kommer det store cluet. Knut Sandersen har som kommentator i Ytringen bygd seg et image som refser og moralsk fyrtårn i Ytringens nedslagsfelt. Noen av hans kommentarer har vært riktig gode, andre ganger syns jeg han har bommet stygt, som for eksempel da han kritiserte #Bondeopprøret. Men det er jo en kommentators priviligeum.
For et halvt år siden skrev Knut Sandersen kommentaren «Det blåser på kommunetoppene». Der går han i rette med folk som kommer med beskyldninger og uberettiget kritikk og annen styggedom mot kommunale ledere. Og spør retorisk: «Vil vi ha det slik?»
Han avslutter kommentarartikkelen slik:
«Jeg mener bestemt at mediene har et medansvar for hvordan vi har vært med på å utvikle debattklimaene. Vi skal stille kritiske spørsmål til maktpersoner, og vi har et ansvar for å bringe til torgs viktig og riktig informasjon til leserne. Det er spissingen, under dekke av å skulle skape engasjement, av budskapet som uroer meg mer og mer. Det gjør at man skaper sterke frontene som blir unødvendig steile og uforsonlige.
Mange er ikke interessert å komme frem til gode løsninger. Nei, det skal tas, tas, TAS. Vi diskuterer ikke på sosiale medier for å få ny kunnskap og innsikt. Nei, vi diskuterer for å ha rett, og kan jeg korsfeste og drite ut motparten så er dagen reddet. Det er til å bli kvalm av, og er en av hovedgrunnene til at jeg ikke lenger bruker sosiale medier så aktivt som før.
VI trenger å møtes mer ansikt til ansikt. Vise respekt for hverandres synspunkter, og kanskje oppdage at vi kanskje ikke er så forskjellige likevel? De som jobber i kommunen fortjener å bli respektert selv om vi er uenige med dem.
Vanlig høflighet har aldri skadet. Ikke er det for mye forlangt heller.»
Et halvt år er for så vidt lang tid, men at han skulle glemme sitt kloke budskap såpass fort, er en smule oppsiktsvekkende. Jeg kan heller ikke erindre at Ytringen har hatt redaksjonelle saker som har handlet om de påstått kritikkverdige forholdene i Bindals administrasjon, noe jeg vil tro Sandersen har hatt alle muligheter til hvis han ville. Så kan det innvendes at denne famøse videobloggen ligger på hans private facebookside, og at han har ytringsfrihet. For all del, men det forhindrer ikke at avisas omdømme svekkes, og at kommentatorens troverdighet smuldrer bort.
Hvorfor sier jeg nå takk for laget til Ytringen? Er det fordi de har opprettet kontor i Tønsberg? Neida, selvfølgelig er rart, men det kan jeg leve med. Nei, det er fordi jeg ikke gidder å bruke tid og penger på en avis som inneholder pompøse kommentarartikler, med politisk korrekte meninger som jeg vet at kommentatoren ikke mener noe med! Jeg innser at risikoen for å bli kvalm er reell, så derfor blir ikke mitt abbonement på Ytringen fornyet ved neste forfall!