B-gjengens julegave

Lørdagskvelden var det duket for B-gjengens, etterhvert, tradisjonelle julekonsert i Bindal. Denne gangen var hallen på Bindalseidet arena for begivenheten. For det ble virkelig en begivenhet. Ikke bare fikk vi B-gjengen i flott form og julestemning. Som før hadde de invitert musikalske venner med på laget, de ga dem rom til å skinne, og det skal jeg love dere at de gjorde. Tre strykere fra Trøndelag symfoniorkester utgjorde sammen med kommunelege og fiolinist Maria Strøm Slyngstad, en strykekvartett som bidro til et lydbilde som gjorde kvelden til en fryd for alle som liker musikalsk vellyd. Og hvem gjør vel ikke det? Konserten besto av et svært variert repertoar fra mange sjangere innenfor julemusikk, og det som i det minste oppfattes som det. Samtlige solister overbeviste, da inkluderer jeg også B-gjengens egen vokalist og frontfigur Dag Christer Brønmo. Han gjør stadig nye sprang som sanger, og har kort og godt blitt en svært solid vokalist. Julie Vikestad Olsen fra Levanger, og jeg antar at hun har solide røtter i Bindal, rørte publikum med sin klokkeklare røst og tilstedeværelse bak mikrofonen. May-Kristin Vikestad Trøan sjarmerer publikum i senk med sitt friske og rocka uttrykk, og jeg kunne fortsatt med superlativene for samtlige av kveldens aktører. Det er likevel to som jeg ikke kan unngå å fremheve spesielt, samme hvor urettferdig det kan oppleves overfor de andre. Camilla Breviks stemme, måte å synge på og tolkning av sangene, er kort og godt fra øverste hylle. Jeg har hørt henne synge duett med både Ronny Bertelsen og Jørn Hoel. Men det hun ga oss på lørdagskvelden var helt enestående. Og så har vi denne Adrian Jørgensen da. Han har etterhvert tatt steget opp på et nivå som det er internasjonal klasse over. Han synger som en gud, og har en scenesjarm som går utenpå det meste. Ingen bør bli overrasket om han snart blir å se og høre i langt større sammenhenger enn B-gjengens julekonsert. Selv om det var stort nok, for et etter lokal målestokk, rekordstort publikum.  Det ble aldri ble noe av gullutvinningen i Bindal, men med dette konseptet har B-gjengen SKAPT gull.

B-gjengens frontfigur Dag Christer Brønmo og May-Kristin Vikestad Trøan i herlig duett.
Strykekvartetten som løftet hele konsertopplevelsen til nye høyder.
Eivind Sommerseth viste nok en gang at han behersker trompeten, bokstavelig talt til fingerspissene.
Adrian Jørgensens innsats under julekonserten, er vanskelig å få fullrost nok.
Adrian og de fleste fra B-gjengen.
Hvem hadde trodd at Hans Otto Helstad og en strykekvartett skulle være en så fin kombinasjon?
Camilla Brevik, ja her får jeg lyst til å sitere en herværende bladfyk. “Hårene reiste seg på steder jeg ikke visste at jeg hadde hår”! Jeg har hørt at man skal være forsiktig med å bruke ordet fantastisk, men her det på sin plass. FANTASTISK!
Julie Vikestad Olsen fikk virkelig julestemningen fram, blant annet gjennom sin vakre tolkning av Nordnorsk julesalme.
Jørund Lislien står til vanlig litt tilbaketrukket på scenen og trakterer bassen. Her får han stå fremst og framføre sin vise om to-åringen som ser snøen falle. “Sjå snø”.
Tangentmannen Geir Allan Reitan frister også en tilværelse langt bak på scenen. Men du verden så viktig han er for B-gjengens flotte lydbilde.
Hva Adrian sier til Julie her, vet jeg ikke. Men det kan ha vært: “Dit, opp blant stjernene skal vi en vakker dag”. Og jeg ser ikke bort fra at det kan skje, de er begge laget av stjernemateriale.
Ekstranummer var ikke til å unngå, samtlige artister var på scenen da.

Det er jul for swingende

Lørdagen ble for min del en dag i julemusikkens tegn, først med Namdal Storbands svingende juleshow, og senere på kvelden B-gjengens årlige julekonsert. Her skal jeg ta for meg Namdal Storbands juleshow, som gikk av stabelen i det som kveldens konferansier Amund Hellesø omtalte som Nærøysund Kulturhus. Bare for å ha gjort det klart, det er altså snakk om kulturhuset på Kolvereid. B-gjengen kommer jeg tilbake til.

Siden forrige juleshow for to år siden, har storbandet byttet navn fra Kolvereid Storband til Namdal Storband. Det har også vært en del utskiftninger i blåserekkene. Men kompet, og ikke minst kapellmesteren, er de samme. Musikalsk leder Øyvind Nordstrand har siden sist tatt storbandet sitt minst et par hakk opp i nivå. De har nok aldri hørtes så bra ut som de gjorde denne lørdags ettermiddagen. Så samspilte, så presise og tildels virtuose,   at det var en fryd å høre på selv for de som ikke har storbandmusikk blant favorittene. Vi fikk høre en rekke klassiske melodier fra storbandlitteraturen, og som i tillegg selvfølgelig går under kategorien julemusikk. Fire vokalister med nokså lav gjennomsnittsalder bidro til å gjøre den musikalske opplevelsen komplett. Ikke til forkleinelse for noen, men Ove Petter Gansmo sin solistprestasjon på sopransax, var i mine øyne kveldens høydepunkt. Det var rett slett helt imponerende. Men naturligvis er en sånn konsert på alle måter et lagarbeid. Og her har laget fungert godt, ikke bare låt bandet som “kuler og krutt”, scenografien var fantastisk flott, lyd og lys satt som et skudd, ja selv publikum var strålende opplagt. Og kulturhuset var utsolgt og vel så det, utrolig hyggelig at også det lokale kulturlivets julekonserter trekker fulle hus.

Storbandet innleder det som skulle bli en strålende konsert.
Kapellmester og primus motor Øyvind Nordstrand har hatt eventyrlig suksess med å stable på beina et storband med tilnærmet profesjonell kvalitet. Jeg er usikker på hvor mange som egentlig skjønner hvilken kapasitet Nordstrand er i namdalsk musikkliv.
Eskil Laukvik er ikke bare mannen bak trommesettet, han er også en viktig person i det organisatoriske arbeidet i bandet.
Amund Hellesø er en velkjent skikkelse i Ytre Namdal, både som ordfører på Vikna, og som musiker og sanger. I kveld var han vokalist med storbandet. I tillegg hadde han rollen som konferansier, noe han utførte med varme og lun humor.
Unge Eivind Duun Myhre var vokalist på flere nummer, dette er en mann og en stemme vi kommer til å høre mer fra.
Agnes Beate Hamland framsto som en rutinert sanger og enterteiner. Veldig flotte sangprestasjoner.
Øyvind Nordstrand kombinerer lekende lett og elegant pianospill med sikker og myndig orkesterledelse.
Ove Petter Gansmos solistprestasjon på sopransax imponerte et fulltallig publikum. Ove Petter hadde også hovedansvaret for scenografien.
Jostein Busch som solist på basstrombone, imponerte også.
Amund Hellesø og Tina Buvarp i duett med “Baby it`s cold outside”. Flott levert, ikke minst fra unge Tina Buvarp.
Stående ovasjoner ble storband og vokalister til del etter endt show.

Desemberlyset

Vi har slett ikke mørketid her på grensa mellom Trøndelag og Nordland, selv om noen påstår det. Dagslyset varer ikke så lenge som på sommeren selvfølgelig, men de timene vi har lys, skifter lyset mer enn på noen annen tid av året, og det er både vakkert og fascinerende. Her er noen bilder jeg har knipset de siste dagene, der jeg prøver å få fram nettopp det. Men som vanlig, virkeligheten overgår bilder med god margin.

Heilhornan i sol og tåke.
De samme fjellene speiler seg i Årsetfjorden.
Naustet vårt .

 

Raset speiler seg i en blank fjord.
Dagen er på hell.
Kvernahatten titter såvidt opp av tåka.
Årsetfjorden sett fra Bogen.
Majestetiske Heilhornet badet i vintersolas ikke alt for varme stråler.
Heilhornan innhyllet i ettermiddagens frostdis.
Neste dag er det helt klart igjen.