Rørvikdagan – enestående suksess, også for Morten Ulrichsen

Årets Rørvikdager ble en eventyrlig suksess, godt hjulpet av tidenes varmebølge i vårt distrikt. Artistene som opptrådte i Pollen var i storform, selv var jeg der bare lørdagskvelden, og da sammen med Morten Ulrichsen og våre respektive, for ikke å si respekterte ektefeller  Og det er vel liten tvil om at vi likte Janoves show aller best, ikke til forkleinelse for noen, men han er en scenepersonlighet helt utenom det vanlige. Men også for Morten ble dette en kveld for evigheten, han har opparbeidet seg en popularitet som han bare har drømt om tidligere. Men nå fikk han virkelig føle på hvordan det er å være facebookstjerne. Det var tildels kødannelser rundt ham, noe han åpenbart bare hadde beskjedne betenkeligheter med. Her er et lite utvalg inntrykk fra kvelden i Pollen.

Verdens siste fylkesordfører i Nord-Trøndelag, Pål Sæther Eiden var blant de første som ville bli avfotografert sammen med Morten, Morten og min sine fruer ville også være med. De hadde aldri truffet en tidligere fylkesordfører før, så det var stor stas.

Janne-Kristin Thomassen var henrykt over å få treffe Morten. Morten var ikke snauere enn at han dro opp et Visakort fra lommen og ga henne.

Silje Almås tilhører gruppen av unge Morten-fans.

Silje er litt starstruck over å få prate med Morten, mens Anton Bævre venter på tur for å få en prat og et bilde med Morten. 

Her har det blitt Anton Bævres tur til å få Mortens oppmerksomhet.

Og stadig strømmet det på med fans som ville ha bilde.

Og slik ble det bildet, Morten ser veldig fornøyd ut.

Også gamle kjente av Morten har fått øynene opp for hans popularitet.

Jeg måtte også prøve å få litt bilder av artistene, her har jeg ikke oppfattet at Janove vil ha meg ned på kne, som alle aldre. Jeg var for opptatt av å ta bilder.

Til slutt måtte han peke ned før jeg tok hintet 🙂

Så var det bare å konsentrere seg om Morten og fansen igjen.

En liten tur utafor Pollen, og også der sto fansen og ventet på Morten.

Jeg fikk aller nådigst være med på et bilde jeg også.

Her virker det nesten som at Morten har fått nok.

Men på tur bort fra Pollen på tur heim, var Morten pålogget igjen.

 

 

 

Morten Ulrichsen 60 år

I dag fyller Morten Ulrichsen 60 år. Hans posisjon i samfunnet og i Bogen, fordrer at han får et et eget innlegg her. Morten har allerede lagt bak seg et langt liv, og det er vel neppe noen overdrivelse å si at han ganske sikkert har lagt bak seg de beste årene. Han har levd et mangslungent liv på i yrkessammenheng, Han har seilt på de syv hav, han har hatt en suksessrik karriere som rørlegger, og han har vært en svært kjent snekker. De siste årene har han benyttet til, på overraskende kort tid, å opparbeide seg legendestatus som kjøpmann. Sin fritid har han delt mellom mange og spektakulære sysler. Her kan nevnes motorsykkelkjøring, fortrinnsvis med sykler som er like gamle eller eldre enn seg selv. Han er en anerkjent tubaist, og har også en karriere på de skrå bredder bak seg. Og hva denne bloggen hadde vært uten Morten, sier seg i grunnen selv. 

Morten på en av sine gamle motorsykler.

Morten er glad i tradisjoner, julegrantenning inkludert.

Ingen jeg har ledd så mye sammen med som Morten.

Sammen tok vi et løft for å få kommunesenteret i den nye storkommunen til Bogen. Dette er vi ikke i mål med enda, men det blir, det blir!

Den gangen Morten rent midlertidig åpnet bar på hurigrutekaia i Stamsund.

Vi har mange ganger frontet mote- og skjønnhets-tips.

Før det store bruløpet i Bogen, testet vi ut drikkestasjon på brua, med Gammel dansk i glasset.

Morten og tubaen ankommer bruløpet og arrangementet i anledning Bogen bru sitt 50-årsjubileum.

Morten er en ivrig utøver av friluftsliv, her etter at vi besteg Heilhornet barføtt og iført frakk.

Jeg har lært utrolig mye av Morten. Her lærer han meg hvordan jeg skal kjøre når det er lysregulering.

Morten har blitt Bondefrøkens store yndling, selv om det var jeg som fant henne.

Marian Aas Hansen er blant kvinnene Morten har imponert og smeltet hjertene til.

Som kjøpmann har Morten utmerket seg med sine tips til morsdagen.

 

Herlig sommermote – invisible jeans

Motebildet er stadig i endring, og særlig sommermoten har stadig noe nytt å by på. Og når tropevarmen endelig nådde hit også, føles det helt naturlig i iføre meg sommerens kanskje hotteste plagg, nemlig invisible jeans. Det føles luftig og godt, uten at man på noen måte føler seg naken, eller på annen måte føler at man vekker oppsikt. 

På varme sommerdager er dette den perfekte dongeribuksa.

Kendall Jenner blir regnet som opphavsperson til denne luftige moten.

Viktig å påpeke at lommene er intakte, uten lommer blir dette et upraktisk plagg.

Også baklommene er med på denne varianten.

Det er sterkt å anbefale å bære underbenklær når man bruker invisible jeans.

Herlig å slappe av på plenen en varm sommerkveld.

 

Sommerens store must

Sommeren er tiden for å gjøre ting som man gjorde forrige sommer, og sommeren før det. Tradisjoner kalles det, nå er ikke jeg noen stor stor tilhenger av å holde tradisjoner i live bare for at det er en tradisjon. Men når tradisjoner oppleves meningsfulle og givende, er det svært verdifullt. For meg har det blitt en sommertradisjon å dra til Brønnøysund på Rootsfestivalen, og da er det eneste obligatoriske å få med seg, konserten til Trond Horn & Anita Bøygard og Stålfolket. De spiller utelukkende musikk som Johnny Cash og June Carter har spilt. Både deres mest kjente klassikere, men også mer ukjente sanger. Men tro endelig ikke at dette er et show der Cash/Carter etterlignes. Selvfølgelig er konserten sterkt preget av Horn/Bøygards store respekt og beundring for sine forbilders musikk og liv. Men år for år gjør de dette stoffet mer og mer til sitt eget. Ikke minst gjennom det dristige, og svært vellykkede grepet de har gjort med å oversette tekstene til norsk. Tekstene, som i første rekke handler om kjærlighet, men også om motgang og humpete levd liv, blir enda nærere og mer personlig når vi får dem servert på klingende halling- og brønnøydialekt. Vi skjønner at dette materialet betyr mye for disse strålende artistene, og at de på mange måter ser sitt eget liv og kjærlighet i Cash/Carters univers. Det ble atter en gang en konsert til å bli revet med av, til å bli varm om hjertet av, til å slå opp latterdøra av, og til å få en tåre i øyekroken av. Ikke alle sangene blir ytt rettferdighet i en sånn setting, til det er festfaktoren for høy hos en del av et festivalstemt publikum, men pytt, det blir bagateller. Men jeg skulle gjerne sett dette nydelige konseptet i kulturhuskonsert-format. Det tror jeg hadde funka, for å bruke et understatement. Til slutt, to ord om bandet Stålfolket, dette kan knapt gjøres bedre!

Trond og Anita legger ikke skjul på sin kjærlighet til verken hverandre, eller til musikken de framfører.

Trond og Anita sammen med sitt bunnsolide band, Stålfolket. Fra venstre Arne Flatmo, Trond Horn, bak trommene skimtes Roger Svartvatn, Anita Bøygard, Freddy Aspmark og Sindre Lefdal Kvam.

Trond Horn under framføringen av “Personal Jesus”, opprinnelig framført av Depeche Mode. Men selvfølgelig er det Johnny Cash sin berømte versjon av sangen som er utgangspunktet for Horns norske oversettelse. Trond Sverre har gitt den tittelen “Min egen herre”. 

Arne Flatmos lyriske og vakre gitarspill var som vanlig med og løftet opplevelsen til uante høyder.

Bassister er ofte de kuleste i musikkverdenen, Freddy Aspmark er nok ikke noe unntak.

Sindre Lefdal Kvam er forholdsvis ny i Stålfolket, men det skulle man ikke tro.

Stappende fullt i det store teltet under teltkonsertene.

Kommentar overflødig!

Spilleglede, kommunikasjon og stor musikalitet, ligger i bunnen som et bunnsolid fundament for denne gjengen.

Herlige Horn

Så fikk jeg altså oppleve Sommerfesten på Horn i år også. Og jeg var så utrolig privilegert at jeg fikk oppleve det hele fra innsiden. Jeg fikk faktisk fornyet tillit som konferansier, og det er en utrolig hyggelig oppgave å ha på et sånt arrangement. Sommerfesten på Horn er et utrolig arrangement på det lille stedet Horn, nord for Brønnøysund. Nordbygdens Ungdomslag og bygdefolket løfter i flokk og lager en fest for store og små som en knapt kan tro er mulig. Og det hele er et eneste stort spleiselag. Man betaler den inngangsbilletten man ønsker, eller bidrar med mat. Og da får man et 12 timers forrykende musikalsk show, man spiser grillmat og kaker uten å betale noe, og man blir en del av et svært inkluderende og hyggelig fellesskap. For er det noe folket på Horn kan, så er det å få folk til å føle seg velkommen og inkludert. Artistene som spiller på Sommerfesten, stiller opp gratis. Til gjengjeld får de et backstagerom med en service og bevertning som de knapt får andre steder. Bitten Elisabeth Pigato hadde dette som sitt ansvarsområde, og jeg skulle gjerne likt å sett den som gjorde dette etter henne. Ellers er det vel vanskelig å unngå å framheve betydningen Horns store sønn, Trond Sverre Horn, og hans makker både privat og på scenen, Anita Bøygard, har for arrangementet. De trekker i de trådene det er mulig å trekke i, og de trekker riktig. For dette ble et usedvanlig vellykket event. Men uten en dugnadsgjeng som sto på som bare rakkern, hadde det naturligvis ikke gått an å få til dette. Det er nok å nevne dem som sto og grillet mat i 12 sammenhengende timer. Dagen etter sommerfesten drar hele dugnadsgjengen og artistene, i hvertfall de som kan, på tur for for å feire vel blåst Sommerfest. I år gikk turen til vakre Vega. Det er ingen grunn til å legge skjul på at stemningen var god, og tildels stigende utover dagen. Og jeg kan bare si hjertelig takk for at jeg får lov til å være med på dette.

Trond Sverre Horn og Anita Bøygard er selvfølgelige og høyst populære artister på Sommerfesten, med sitt Carter/Cash-show med norske tekster.

Tove og Anita Bøygard utgjør duoen Bøygard, og er garantister for vakre harmonier, nydelige melodier og meningsfulle tekster.

Barna hadde mye å glede seg over, både aktiviteter utendørs, og i festivalteltet. Her n titt bak kulissene der Morten Horn og Rune Brennvik laget et populært barneshow.

Arne Flatmo overbeviste nok en gang med sitt eminente gitarspill.

Den svenske folkrock-artisten Johan Piribauer opptrådte for fjerde gang på rad på Sommerfesten, og skuffet ingen denne gangen heller.

Trond Horn og Stålfolket med sin K.M. Myrland-tribute. De gir virkelig nytt liv til Myrlands gamle klassikere. 

Kystrockerne Trond Nilsen og Bjørn Peder Johansen i herlig samspill.

“Fire herrer” er en samling musikere med stor erfaring og høy musikalsk kompetanse.

Engla & banditta, fikk æren av både å åpne og avslutte Sommerfesten. De behersker alt fra vake vare viser, til fyrverkeriaktig rock`roll.

Gruppebilde med dugnadsgjeng og artister samlet på Sundsvollen på Vega dagen etter Sommerfesten.

Sundsvollen med utsikt mot Søla er slående vakker, og for oss som aldri hadde vært der før, var det en stor opplevelse.

Johan Piribauer var full av lovord om Vega, og nøt opplevelsen i fulle drag.

Christian Amundsen måtte til slutt gjøre seg streng for å få med seg Johan Piribauer, når bussen skulle videre til neste stopp. Nåja, så alvorlig var det nok ikke.

Sundsvollen ble fylt av musikk denne vakre sommerdagen.

Sommerfesten er også stedet for å treffe gamle kjente. Her har jeg møtt på ingen ringere enn selveste Ellinor Alette Pettersen. Det er jo en fest i seg selv.