Kjålghilde

De siste par ukene har det kommet fem nye kalver i fjøset hos oss. Først ut var Nelly, og hun var inseminert med 11730 Kjøglum. Kjøglumnavnet var det noe kjent med, for min gode bloggkollega og venninne Hilde Kyllo, alias Bondefrøken, bor på Kjøglum og er gift med en bonde som bærer etternavnet Kjøglum. (Forresten veldig rart å være BondeFRØKEN, når man er gift og dermed uomtvistelig er FRUE.) Etter litt undersøkelser med Kjøglumbonden, ble det klart at 11730 Kjøglum var født hos samdrifta han var med i inntil nylig. Og dermed ser jeg en helt klar forpliktelse til å hedre Bondefrøken med å kalle opp den lille kukalven etter henne. Så da måtte navnet bli Kjålghilde. I dag fikk Kjålghilde bli med ut i nysnøen for en aldri så liten fotoshoot. Og i likhet med hun som hun er oppkalt etter, er hun en riktig så sprek og vilter krabat. Forøvrig er det mer vanlig at kalver er mer viltre enn gifte bondekoner fra Høylandet, men i dette tilfellet er jeg usikker på hvem som er mest sprek og vilter. Bondefrøken har faktisk gjort det til en leveveg å få folk til å utfolde seg med alle slags fysiske aktiviteter. 


Akkurat som med Bondefrøken, må Kjålghilde holdes fast for å få tatt bilde sammen med henne.


Vanskelig å unngå fysisk aktivitet når man er sammen med en liten kalv som Kjålghilde, sånn er det også hvis man er sammen med Bondefrøken.


Freske fraspark kjennetegner både Kjålghilde og Bondefrøken.


Her skiller Kjålghilde og Bondefrøken lag. Bondefrøken suger absolutt ikke på fingrene mine!


Som dere ser, Morten Ulrichsen og jeg måtte holde Bondefrøken i fast grep for å få bilde sammen med henne.
 

Vinterens siste krampetrekninger?

Snodige greier dette, selv om det er helt normalt med snøfall i slutten av mars, så blir man like skuffet og oppgitt hver gang det skjer. For nå vil vi ha vår. Her har vinteren gjort et lite comeback. I den grad vi kan si at vi har hatt vinter i vinter da. Snø har vi hatt minimalt av, og det lille som har kommet har vært flyktige greier. Innimellom har vi også hatt minusgrader, men de har ikke vært mange og særlig langvarige. Jeg frykter heller ikke for at den lille “indian winter” (går det an å si det?) vi opplever nå, skal bli særlig langvarig. For Yr.no lover at det snart skal komme en langvarig periode med regn, og jeg er ikke så sikker på om jeg liker det noe bedre.


Jaggu kom det så mye snø i natt at jeg måtte brøyte gårdsvegen.


Når det verste er skubbet bort, tar sola resten.


Men utsikten fra traktoren innover mot Bindalen er upåklagelig.


Heller ikke i motsatt retning er det så verst.


Isen som la seg i osen i natt, tar floa knekken på.


Balenoen føler seg som vanlig helt nedsnødd.


Og jaggu kom det ikke påfyll etter at jeg var ferdig med å brøyte.


Men til kvelds var det blå himmel igjen, dog hang det noen truende skyer over Bindalen, men det bruker det jo å gjøre.

Kommunikasjonsrådgiver

I dag kom nyheten om at Islamsk råd har ansatt en kommunikasjonsrådgiver som konsekvent går maskert. Leyla Hasic går med den religiøse hodebekledningen niqab, der faktisk alt utenom øynene er overlatt til fantasien. Selv har jeg tenkt tanken på om jeg skulle satse på en karriere som kommunikasjonsrådgiver når jeg en dag gir meg i bondeyrket. Leyla Hasic sin jobb er blant annet å bygge broer i samfunnet, og lønna kommer fra offentlige midler. Da har jeg tenkt tanken om at i den nye storkommunen som er på trappene her, kunne det vært behov for en kommunikasjonsrådgiver som hadde som oppgave å bygge broer. Det er der jeg kommer inn, og jeg har allerede begynt å forberede meg på oppgaven. Bare sånn i tilfelle det skulle dukke opp noen offentlige midler som kunne brukes til et sånt formål. Og da må jeg jo teste ut både maskert og umaskert kommunikasjon. Eksemplene under her, er selvfølgelig bare tenkt ut i mitt eget hode, og tilhører en mulig framtid. Men likevel føler jeg behov for å kommunisere det!


Leyla Hasic fra Islams råd til venstre, og meg til høyre.


Her kjører jeg en beduin-lookalike-stil, fordelen her er jeg kan kommunisere ethvert budskap uten at noen kan tolke mine følelser ut fra ansiktsuttrykket.


Fremdeles like maskert, men her har stilen en mer ungdommelig look, så dette vil nok ha mer appell til de de unge.


Uten maskering avslører man fort om det er et bra eller dårlig budskap man skal kommunisere. Her ser jeg for meg at jeg er tvunget til å kommunisere at legetjenesten på Leka skal legges ned.


Her derimot, er det et hyggelig budskap jeg skal kommunisere. Jeg ser for meg at jeg her kommuniserer til viknaværingene, at legekontoret på Rørvik styrkes med en lege fra Leka.


Her stiller jeg meg helt uforstående til påstander om at utkantene i den nye sammenslåtte kommunen svekkes for å styrke senteret.


Her kan jeg for eksempel kommunisere at aldri før har Lekaværingene vært friskere enn nå. Aldri før har så få oppsøkt lege.

Vaffelsentrum i storkommunen

25. mars er som de fleste vil vite, den store vaffeldagen. Hos Joker Bogen går man aldri glipp av en mulighet til å feire vaffelen. Så i går var det vaffelservering i Joker Bogens gedigne kaffekrok, Olavshallen. Mange benyttet seg av tilbudet, også jeg måtte smake på Mortens fortreffelige vafler. I disse kommunesammenslåingstider, vil både Morten og jeg gjøre det helt klart at Bogen/Horsfjord må få vaffelsenterfunksjonen i den nye sammenslåtte kommunen. Det vil være helt uaktuelt å godta at denne funksjonen skal havne f.eks. på Rørvik, Kolvereid eller Terråk. – Det er her vi har kulturen og tradisjonene, sier Morten bestemt. Det spises nok vafler ellers i distriktet også, men da er det kun som mat. Her har vafler en langt større funksjon og anvendelse, avslutter han.


Å spise vafler i Olavshallen er det nærmeste vi kommer en hellig handling.


Børge Lysfjord er henrykt over å få servert gratis vafler.


Også Arnfinn Anda setter pris på en vaffelplate en lørdags ettermiddag.


Villy Aune, Frank Hanssen og Harry Edvardsen tar for seg av Mortens vafler.


Og Morten serverer kaffe fra morgen til kveld når det er vaffeldag, selvfølgelig går det i Ali kaffe, her skal alle tendenser til gruff kureres.


Men innimellom må Morten også ta seg av businessen, kunden Kristin Horsberg har problemer med å finne ut hvordan hun skal stille klokka når det går mot sommertid. Og Morten er det nærmeste man kommer en urmaker uten å være urmaker. Legg merke til hvor overraskende klok Morten virker med urmakerbrillene på.


Her undersøker Morten uret på sitt kombinerte kontor og verksted, mens kunden forventningsfullt følger med.


Så travel har denne lørdagen vært for Morten, at han ikke har fått tid til å innta sin faste lunsj. 

Vidunderlig ny teknologi

Jeg er den forholdsvis lykkelige eier av en smarttelefon, av merket Samsung, modell Galaxy S5. Jeg er godt fornøyd med den, men samtidig smertelig klar over at jeg er langt i fra å inneha den kompetansen som kreves for å utnytte alle mulighetene den gir. Men av og til oppdager jeg nye muligheter, som oftest ved tilfeldigheter, og ikke på grunn av teknologisk kompetanse. Nylig oppdaget jeg at man kunne sortere bildene i galleriet i forskjellige kategorier. Kategoriene er blant annet Mat, Kjæledyr, Kjøretøy, Blomster osv. Så dette måtte jeg teste ut. Så er det store spørmålet om denne teknologien virker, tja jeg vet ikke helt. Men dere skal selv få bedømme, jeg deler raust ut med bilder fra min “smarttelefon”.


Dette bildet av Morten Ulrichsen havnet i kategorien “Kjæledyr”. Mange synes jo at Morten er en going, men kjæledyr da……


Også dette “fingermouthing”-bildet av meg kom blant kjæledyrbildene. Jeg kjenner flere som vil være helt uenig i den kategoriseringen.


Spekemat og gløggingredienser er jo godsaker, men kjæledyr? Joda, jeg koser meg jo med spekemat, men ikke på samme måte som jeg koser meg med katten……


Men her har programmet truffet blink, valpen i forgrunnen kan godt kalles kjæledyr, litt mer i tvil om eier Lars Berg-Hansen….


Morten Ulrichsens noe uheldige forsøk på å lage kaffe under en ferietur på Leka, finner jeg i kategorien “Mat”. Vel, jeg fikk ikke lyst til å spise dette….


Dette bildet var derimot helt korrekt plassert i matkategorien.


Disse to bildene oppfatter min smarte telefon som kjøretøy. Motorsaga har, i likhet med mange kjøretøy, motor, men kjøretøy? Nei! Og jeg er helt sikker på at min datter ikke syns at hun er et kjøretøy, selv om hun har god framdrift på ski her.


Her bruker jeg ostehøvelen på smør rett fra kjøleskapet, men telefonen mener jeg har tatt bilde av en blomst.

Konklusjon, man kan ikke stole på en telefon, uansett hvor smart den er!

Coop Kolvereid hos Joker Bogen

Ikke alle som kommer innom hos Joker Bogen kommer for å handle. Det vil si, de fleste gjør det, men noen unntak er det. I dag fikk Morten besøk av selveste generaldirektøren fra Coop Kolvereid, Marit Dille og hennes underordnede, butikksjef Geir Kongensøy hos Coop Extra på Kolvereid. Dille har nylig tiltrådt sin stilling i en konstituerende status, og hun har satt seg som mål å utvikle og forbedre driften i alle ledd. Derfor søker hun etter kunnskap overalt, også hos konkurrenter. Og Morten er av den rause sorten som villig øser av sin avgrunnsdype brønn av kunnskap. Vel vitende om at ingen klarer å kopiere ham uansett om de har oppskriften eller ikke. Og så vet vi jo alle at det er noe helt annet å drive butikk i en by som Kolvereid enn det er i Bogen. Det som funker i rurale Bogen behøver ikke å funke i urbane Kolvereid.


I Olavhallen øste Morten villig vekk av sin store kunnskap til de kunnskapstørste gjestene fra Coop Kolvereid.


Marit Dille er har nylig tiltrådt som direktør hos Coop Kolvereid, mens Geir Kongensøy er butikksjef hos Coop Extra på Kolvereid.


Når Morten forteller at de har en maskin der kundene kan putte inn tomgods, og få kvittering som de tar med til kassen, tror ikke de to gjestene sine egne ører.


Morten måtte ta med seg de tilreisende ut til panteautomaten for å overbevise dem. Geir Kongensøy ville se hvor det ble av boksene og flaskene, mens Marit Dille var skeptisk til å gå for nært.


Men etterhvert våget også Dille seg nærmere, etter at Morten forsikret om at det var helt trygt.


Morten er kjempestolt over den flotte panteautomaten som han er driftsansvarlig for, Han er selve pantemannen i Bogen. I tillegg har han også ansvaret for papp-pressa, så Morten har nok å henge fingrene i.


Og så er det tid for de to prominente Coop-representantene å reise videre, fulle av inntrykk og ny lærdom om butikkdrift.