I dag kom nyheten om at Islamsk råd har ansatt en kommunikasjonsrådgiver som konsekvent går maskert. Leyla Hasic går med den religiøse hodebekledningen niqab, der faktisk alt utenom øynene er overlatt til fantasien. Selv har jeg tenkt tanken på om jeg skulle satse på en karriere som kommunikasjonsrådgiver når jeg en dag gir meg i bondeyrket. Leyla Hasic sin jobb er blant annet å bygge broer i samfunnet, og lønna kommer fra offentlige midler. Da har jeg tenkt tanken om at i den nye storkommunen som er på trappene her, kunne det vært behov for en kommunikasjonsrådgiver som hadde som oppgave å bygge broer. Det er der jeg kommer inn, og jeg har allerede begynt å forberede meg på oppgaven. Bare sånn i tilfelle det skulle dukke opp noen offentlige midler som kunne brukes til et sånt formål. Og da må jeg jo teste ut både maskert og umaskert kommunikasjon. Eksemplene under her, er selvfølgelig bare tenkt ut i mitt eget hode, og tilhører en mulig framtid. Men likevel føler jeg behov for å kommunisere det!
Leyla Hasic fra Islams råd til venstre, og meg til høyre.
Her kjører jeg en beduin-lookalike-stil, fordelen her er jeg kan kommunisere ethvert budskap uten at noen kan tolke mine følelser ut fra ansiktsuttrykket.
Fremdeles like maskert, men her har stilen en mer ungdommelig look, så dette vil nok ha mer appell til de de unge.
Uten maskering avslører man fort om det er et bra eller dårlig budskap man skal kommunisere. Her ser jeg for meg at jeg er tvunget til å kommunisere at legetjenesten på Leka skal legges ned.
Her derimot, er det et hyggelig budskap jeg skal kommunisere. Jeg ser for meg at jeg her kommuniserer til viknaværingene, at legekontoret på Rørvik styrkes med en lege fra Leka.
Her stiller jeg meg helt uforstående til påstander om at utkantene i den nye sammenslåtte kommunen svekkes for å styrke senteret.
Her kan jeg for eksempel kommunisere at aldri før har Lekaværingene vært friskere enn nå. Aldri før har så få oppsøkt lege.