Det er ikke til å unngå. Dette blir en hyllest av hyllesten til en hyllest. Forvirrende? Kanskje det. Bakgrunnen er at bandet Chicago for 25 år siden ga ut albumet Night & Day, som var deres hyllest til storbandmusikken. Namdal Storband har i den forbindelse ønsket å hylle dette albumet med å spille samtlige låter fra albumet i en storslått konsert med vokalister og solister. Pandemien stakk selvfølgelig kjepper i hjulene for dette prosjektet også, men på søndag var det klart for konsert. Og la meg gjøre det klart med en gang, dette ble en suksess totalt uten forbehold.
Storbandet var for anledningen forsterket med fylkesmusikere og lokale musikere og korister. Og for ikke å snakke om vokalistene Adrian Jørgensen og Atle Pettersen. Og du verden som dette samarbeidet fungerte. Koristene Sandra Dolmen, Helene Øyangen Lindberg og Camilla Brevik, som åpenbart koste seg mellom storband og vokalister, gjorde sine saker utmerket. Torolf Storsul er et funn på Hammondorgel. Og hva skal man si om 12-årige Mikkel Nordstrand, som trakterte en lang rekke perkusjonsinstrumenter gjennom hele konserten? Han imponerte et samlet publikum, det er jeg sikker på. Og for ikke å glemme saxofonisten Anders Bast, dette var spill på høyeste nivå. Og så vokalistene Adrian Jørgensen og Atle Pettersen da. Ikke bare sang de, de gjøglet og underholdt så det holdt, Deres vennskapelige “mobbing” av hverandre framkalte latter og humring gjennom hele konserten, og bidro sterkt til at konserten ble en komplett underholdningspakke. Hvem som var best av de to skal ikke jeg gi meg ut på å bedømme, men som lokalpatriot må jeg si at jeg er mektig imponert over det Adrian Jørgensen leverer. Dette er nok litt på siden av det han holder på med til daglig. Men det skulle man ikke tro, han er også i ferd med å bli en skikkelig crooner. Men for all del, Atle Pettersen sto ikke noe tilbake for Adrian altså. Det ville også vært fryktelig urettferdig om jeg ikke tok med at lys og lyd også var i toppklasse.
Men uansett er det jo Storbandet som er grunnplanken også i dette prosjektet. Noen vil kanskje vite at jeg har fått med det meste av konserter med Namdal Storband de siste 5 årene. Og med fare for å gjenta meg selv, de har aldri vært bedre enn de er nå. Blåserrekkene er så kompakte og samspilte, og kompet er tryggheten selv. Når de trykker til er det som at publikum blir møtt av en massiv vegg av vellyd og spilleglede. Man må være laget av stein for ikke å bli revet med. Det musikalsk leder Øyvind Nordstrand får ut av dette orkesteret er nesten magisk. Mulighet og tid til øving er begrenset, men det er helt åpenbart at tid og ressurser bli utnyttet maksimalt. Nordstrand er heller ikke redd for å dra veksler på ekstern kompetanse for å løfte Storbandets prosjekter. Men det meste av æren må flinke musikere og musikalsk leder ta selv. Jeg tviler egentlig på om det er så mange i distriktet som er klar over hvilken kapasitet musikklivet har i Øyvind Nordstrand.
Kort oppsummert: Chicagokonserten ble en helt enestående opplevelse, BRAVO!