Nettbrett i skolen

En nyhetssak på NRK P1 i dag fik meg til å tenke på min egen skolegang for mer enn 40 år siden. Saken i dag handlet om bruk av nettbrett i lese- og skriveopplæringen. Og der gamle professorer advarte mot de frykteligste konsekvenser av å innføre moderne hjelpemidler i undervisningen. Hjernen kunne utvikle seg helt feil må vite. Slik har det tydeligvis bestandig vært. Den gangen, på 70-tallet, da jeg gikk på skolen, drev vi med noe som ble kalt skjønnskrift. Og det jeg skal skrive nå, får meg til å føle meg fryktelig gammel. Vi skrev med penn og blekk! Altså et penneskaft som vi festet en pennesplitt i, som vi så dyppet i et blekkhus, for så å skrive i skjønnskriftboka til blekket var brukt opp. Så var det å dyppe igjen, vi brukte også et trekkpapir som skulle suge opp overflødig blekk. Selv om dette er lenge siden, var det faktisk sånn at utenfor skolen var kulepenna for lengst etablert som det klart foretrukne skriveredskapet. Men det var sikkert sånn den gangen også at en eller annen forkvaklet, men respektert professor hadde bestemt at penn og blekk var det beste for barna. Den dag i dag kan jeg ikke forestille meg at jeg noen gang har blitt satt til noe så idiotisk som denne skriveopplæringen med det allerede totalt avlegse skriveredskapet. Riktignok fikk vi etter hvert gå over til fyllepenn, hvis vi kjøpte det selv. På samme måte tror jeg man begår generaltabber i skolen i dag også, når man vegrer seg for å følge utviklingen i resten av samfunnet.


Jeg er like glad i kulepenna i dag som jeg var som guttunge, for meg har det bestandig vært det eneste som er brukbart å skrive med når det skal skrives for hånd. Jeg husker godt en episode med sivil ulydighet fra min side. Jeg var så opprørsk at jeg skrev med kulepenn i skjønnskriftboka, og fikk spontant skryt for at jeg hadde skrevet så pent. Men pipa fikk en annen lyd når “jukset” avslørt.


Dette er min ultimate hevn, nå har jeg kulepenn med navnet mitt på, en gave fra mine døtre.


Ekspert etter ekspert advarer, står det her. Selv er jeg fristet til å advare mot ekspertene. Hvis skolen ikke skulle ta i bruk det som er i bruk i samfunnet ellers, ville ungene fremdeles kastet bort tiden med å dyppe pennesplitter i blekkhuset.

 

Bindalsdagen 2015

Bindalsdagen 2015 ble i år arrangert på gården Opdal på Nordhorsfjord i et forferdelig vær med regnbyger som kunne minne om beskrivelsene av syndfloden. På tross av været kom det rundt 300 stykker på arrangementet på dagtid. I år som det er kommunevalg, sto Bindals politikere sentralt i arrangementet. Alle partiene hadde stands der de forsøkte å overbevise velgerne om at nettopp deres parti var det beste. I tillegg fikk jeg som konferansier muligheten til å spørre dem om ting som har vært litt uklart fram til nå. Og det må jeg si, ingenting ble særlig klarere etter den runden. Men du verden så hyggelige og vennlige alle politikerne var mot meg, tror at uansett utfall av valget, så får Bindal en hyggelig ordfører etter valget. Og så måtte listetoppene delta i en konkurranse som jeg er helt sikker på at de satte stor pris på at arrangørene hadde funnet på. Dagen var innholdsrik med en rekke aktiviteter og utstillinger. Her får dere et glimt fra det som jeg var med på, stor takk til Fredrik Skillingsås, mannen som kan nesten alt. Denne gangen betyr det at han tok bildene for meg.


Heldige meg som fikk stå på scenen samtidig som Adrian Jørgensen og superbassist Jonas Engan. Adrian startet showet med å framføre to av sine egne sanger til publikums begeistring.


Adrian har blitt en meget rutinert og trygg scenepersonlighet.


Også Adrians lillesøster Leah Jørgensen bidro musikalsk sammen med Kristina Gutvik. Leah har også opparbeidet seg mye sceneerfaring etter hvert.


Og så var det politikernes tur. Ordfører Petter Bjørnli har vært omtalt som mirakelmann i pressen, derfor tester vi her ut om han har evner som håndspålegger.Og skulderen min ble i hvertfall ikke verre etter “behandlingen”. Men Petter konkluderte med at han var mest bekvem med å være en vanlig politiker, og ikke mirakelmann.


Arbeiderpartiets ordførerkandidat Brit Helstad er født og oppvokst på gården som arrangementet foregikk på. Hun taklet godt at det var litt uryddig på scenen, selv om hun tilbakeviste at hun er uryddig selv. Og så fortalte hun muntert om den gangen hun fikk kjøre traktor for første gang.


Elin Lian er ordførerkandidat for SV, og kunne ikke forstå min frykt for SV-damer. Og sant og si så ser ikke Elin så farlig ut heller. Men hun hadde ingen god forklaring på hvorfor de ti første på SV-lista i Bindal er kvinner.


Jeg opplever Bindalpolitikerne som veldig joviale, det gjelder ikke minst Senterpartiets ordførerkandidat Dag Christer Brønmo. Og han hadde egentlig det beste svaret på hvem som var det beste alternativet som ordfører hvis han mot formodning ikke skulle bli valgt. Han pekte uten å nøle på nr. to på SP-lista.


Venstre-topp Mona Erfjord Hald er den eneste av toppkandidatene som ikke vil bli ordfører i Bindal, hun går helhjertet inn for Høyres Petter Bjørnli, mye på grunn av at han er så diplomatisk og hyggelig. Men hun benektet dog at Venstrefolk mangler disse egenskapene. Foreløpig er Mona fornøyd med å være ordfører hjemme.


Så var det arrangørens tur til å gjøre stas på politikerne. Først skulle de bite en bit av et eple som lå og fløt i et vannbad. Deretter skulle de finne en karamell som var gjemt i en bolle med hvetemel. Og det var strengt forbudt å bruke hendene. Det vil vel være synd å si at de ble kjempeglade for utfordringen, men pytt, valgkamp er valgkamp.


Kampen foregikk så melføyka sto. Petter Bjørnli, matkyndig som han er, tok en tidlig ledelse og gikk seirende ut av fighten med overlegen margin.


Jeg har en mistanke om at Mona Erfjord Hald ikke følte seg spesielt fresh etter endt dyst.

Nye gummistøvler

Så kom regnet tilbake etter en lang og etterlengtet periode med herlig sommervær. Og med regnet dukket også behovet for nye gummistøvler opp. Og hvor drar man når det behovet melder seg. Jo selvfølgelig til Joker Bogen, og i dag falt valget på et par Viking Turjogg, dette er støvlene som Torlaug Ulrichsen anbefaler foran alt annet. Ikke det at jeg har tenkt på å jogge så mange turer, men hvem vet. Og som vanlig hos Joker Bogen, fikk jeg med litt ekstra på kjøpet.


Et par nye gummistøvler er nok til å få meg til å stråle av begeistring.


Torlaug Ulrichsen lot meg ikke gå fra butikken før hun hadde pusset og polert støvlene med silikon.


Også Topman-skoene mine fikk en omgang i samme slengen.


Også Tom Antonsens joggesko fikk seg en omgang. Faktisk kan alle få gratis skopuss på handleturen hos Joker Bogen, husk å spørre om det.


Alt er vått i dag, også Mortens 34 år gamle Opel Ascona. Da er det godt å ha nye gummistøvler med silikon.

Norsk-tsjekkisk festaften

En av de utrolig fine augustkveldene vi har hatt, ble vi invitert på fest hos Bogen Feriehus sammen med vertskapet Hilde og Magnor Dolmen, og en gruppe tsjekkiske turister som vi har blitt kjent med. Kjøpmannen Dalibor er ubestridt leder for denne gruppen, og han har blitt en stor fan av melka som jeg produserer på gården. Han får ikke fullrost norsk melk direkte fra tanken, og jeg kan ikke underslå at jeg har gjort noen svært fordelaktige byttehandler med ham. På menyen denne kvelden var det blant annet lettsaltet kveitehode, sushi og tsjekkisk gulasj av villsvin, og ikke å forglemme vertinnens nydelige suppe. Og så var det rikelig tilgang på tsjekkisk drikke av diverse slag, og særlig de hvite vinene var meget gode. Selv bidro jeg med tørrfisk, noe som umiddelbart falt i smak hos våre tsjekkiske venner. Så dette ble en kveld der smaksorganene fikk prøvd mye nytt, og mye godt både i fast og flytende form. Og for meg som er svært lite ute og reiser, er det veldig hyggelig å treffe folk fra andre land og kulturer.


Vertskapet Hilde og Magnor Dolmen klar til å servere kveithau.


Her i landet er kveithau betraktet som en delikatesse, men våre tsjekkiske venner hadde ikke smakt det før.


Disse to tsjekkerne ble veldig begeistret for kveithau.


Tørrfisken jeg spanderte fikk virkelig bein å gå på.


Både denne tjekkeren og alle andre i gruppen, deler nå min oppfatning om at tørrfisk er fantastisk godt.


Snart var det bare skinnet igjen av tørrfisken. Og stemningen var meget god.


Kveithauet vi spiste, stammet fra kveita som Dalibor var så heldig å få noen dager i forveien. Ganske så stolt fisker som har “foreviget” fangsten på brygga i Bogen.


Flott kveite som Dalibor fikk landet etter en lang og seig kamp.

Valgdebatt i Bindal

Selv om jeg ikke har stemmerett i Bindal, fant jeg vegen til ungdomshuset Vonheim i gårkveld. Der hadde de politiske partiene i Bindal satt hverandre i stevne for en liten mannjevning foran kommunevalget 14. september. Med bakgrunn i friske utsagn i lokalaviser og på facebook, hadde jeg håpet på litt “action”, men den uteble. Det er nok lettere å være stor i kjeften på facebook, enn ansikt til ansikt. Faktisk så kunne en få inntrykk av at alle partier som stiller til valg, vil bare godt for Bindal. Og det lover jo godt. En liten debatt om nybygget ved Bindalseidet skole er hall eller gymsal, og om hva det egentlig var ment å være, kunne så vidt spores. Men det tok på ingen måte av. I det store og hele var det liten forskjell å spore i debatten mellom partiene. Selv i det kontroversielle spørsmålet om bygging av vindmøller i Kalvvatnanområdet, var enigheten total, litt overraskende spør du meg. Og spørsmålet om kommunetilhørighet for Austra, øya som er delt mellom 3 kommuner og 2 fylker, er tydeligvis en så varm potet, at ingen tør å ta i den.


Dag Christer Brønmo fra Senterpartiet, Britt Helstad fra Arbeiderpartiet, Petter Bjørnli fra Høyre, Mona Erfjord Hald fra Venstre og Elin Lian fra Sosialistisk Venstreparti utgjorde kveldens panel.


Selv om det er fire ordførerkandidater, står nok kampen i realiteten mellom Britt Helstad og Petter Bjørnli.


Ikke overraskende var Olav Håkon Dybvik aktivt med i debatten fra tilhørerplass.


Det fine været må muligens ta skylda for det noe beskjedne oppmøtet.


Dag Christer Brønmo er debutant i denne sammenhengen, og skjemte seg på ingen måte ut.


Ordstyrerne Torbjørn Gjengaar og Wenche Næsvold gratulerte hverandre med innsatsen etter endt dyst. Og det hadde de grunn til. Debatten ble ledet med en kombinasjon av myndig hånd og glimt i øyet.


Olav Håkon Dybvik og Petter Bjørnli fortsatte debatten utenfor ungdomshuset, uten at det så ut som om de var så veldig uenige.

Digert innsekt

I går kveld kom det et digert innsekt flygende inn gjennom den åpne balkongdøra. Jeg er ganske sikker på at det er en nattsvermer av et eller annet slag, men har ikke vært i stand til å artsbestemme den. Men diger var den, jeg har aldri sett en så stor nattsvermer. Og det hørtes nesten ut som et helikopter når den fløy rundt i stua, og for en fart det var på den. Og den var heller ikke enkel å fatt på, uten å skade den. Jeg hadde jo ikke noe ønske om å ta livet av den. Men til slutt fikk jeg tak i den, og slapp den fri igjen. Og for en fart den hadde da den fløy sin veg. Nesten som en småfugl. Hvis det er noen som kan artsbestemme den, hadde det vært veldig morsomt å få høre det.


Lighteren plassert der for å vise størrelsen på gjesten.


Etter noen runder rundt i stua, satte den seg på denne dørlista.


Fint mønster på den kraftige kroppen.


Med sånne øyne, har den sikkert godt syn.

Med traktor til Lona bru

De fleste opplever det vakre landet vårt fra bilen, og det er vel og bra. Men har man først prøvd å ta turer i traktor, skjønner man fort bilens begrensninger. Ingenting kan måle seg med turer på landevegen i traktor. I gårkveld var jeg på fornøyelsestur blant annet til mitt kjære busskur ved Lona bru. Jeg så laks som plasket i elva under brua, jeg hørte en svane som skrek stygt, og ikke minst fikk jeg oppleve minikabareten “Kongsmoen og Lona, der hi vi leika og tjona”. Artisten bak denne kabareten er Inger Sofie Aune Johannessen fra nettopp Kongsmoen. Hun jobber i kulturetaten i Høylandet kommune, men på fritiden underholder hun i busskuret på Lona. Forestillingen inneholder både sang, dans og resitering. Det er bare å ta kontakt med kulturetaten i Høylandet kommune og avtale forestilling, så stiller Inger Sofie opp.


Inger Sofie synger av full hals under sin forestilling i busskuret.


“Du kan ikke være sur, når du er i et busskur”, sier Inger Sofie i denne monologen.


Dette bildet har jeg lenge sett fram til å få tatt.


Obligatorisk kaffe i busskuret.


Posering på traktoren, med sangerinnen fra Kongsmoen som fotograf.


Some (sosiale medier) flyter over av toppturbilder for tiden, dette er mitt foreløpige bidrag.

Kvigene mine

Kvigene her på gården går ute på beite ikke så langt fra husene på gården, så vi ser dem nesten hele tiden. Men av og til er det hyggelig å gå innafor gjerdet til dem og prate litt dem. Dette er kviger som mine barn og barnebarn har holdt på mye med siden de var nyfødt, så de fleste er veldig tamme. Noen av dem er kanskje i tammeste laget, man må passe på sånn at de ikke tråkker deg ned når man er inne hos dem. Det blir neppe noe problem å få tak i dem når de skal inn til høsten.


Kristine er den aller mest PR-kåte av kvigene mine. Poserte overalt, og hvis jeg ikke hadde kamera oppe, dytta hun bare til meg.


Elida er litt forfengelig, og har pyntet seg med kronblader fra mjødurt.


Blir det bra sånn? lurer Kristine på, med bjørka og fjorden i bakgrunnen??


Ta ett bilde med Heilhornan i bakgrunnen og da, sier Kristine.


Elise er også veldig tillitsfull, men ikke fullt så PR-kåt som Kristine.


Adriana, som er oppkalt etter Adrian Jørgensen, er veldig snill og tam. Akkurat som Adrian er.


Kvigene ble etter hvert så nærgående at det ble umulig å ta bilde av annet enn bakkroppen.


Måtte gå på andre sida av gjerdet for å få avstandsbilde av dem.

Avlutningsdagen på Kolvereid

Tre spennende dager som konferansier på Kolvereiddagene er til ende, og jeg sitter igjen med en lang rekke flotte opplevelser og gode minner. Det er umulig å nevne alt, men noe må jeg likevel ta med fra lørdagen også. Konserten med Kolvereid storband var en stor opplevelse, mye på grunn av at jeg ikke hadde den ringeste anelse om at de var på et sånt nivå. Dette er folk som for lengst har tatt skrittet fra å være musikanter til å bli musikere. Storslagen konsertopplevelse. Og så må jeg nevne møtet med 6 år gamle Signe Flasnes, hun framførte Idas sommervise fra hovedscenen på avslutningsshowet til publikums store begeistring. Sammen planla vi opptredenen hennes, og hun visste nøyaktig hvordan hun ville gjøre entrè og hvordan alt skulle være. For et scenetalent denne jenta er. Videre har proffe arrangørerog herlig og profft husband, Sjalabais, gjort inntrykk på meg. Og alle hyggelige tibakemeldinger jeg har fått fra kjente og ukjente har oppriktig varmet. Tusen takk alle sammen, dette var gøy.


Det tapende laget i kikkertfotballfinalen hadde tungt for å svelge nederlaget, så de prøvde å tilrane seg pokalen med makt. De representerte Autel.


Den første jeg møtte tidlig på formiddagen, var komitèleder Kari Strøm som hadde ryddet opp i etterlatenskapene etter festen kvelden i forvegen. På tross av kun tre kvarters søvn, var smilet på plass.


Dagen bød også på mønstring av Amcar og MC, blant annet dette fete dollargliset.


Morten Ulrichsen stilte med sin BSA 1936-modell med sidevogn. Han vakte berettiget oppsikt, også hos politiet. Han sto ikke i fare for å bli anholdt, de to hyggelige politikvinnene ville bare beundre kjøretøyet.


Kolvereid Storband trakk et stort og begeistret publikum til sin konsert lørdag ettermiddag. Storartet konsert med et storband på skyhøyt nivå.


Kapellmester Øyvind Nordstrand ledet sitt storband myndig og svært kyndig. Marte Volden sto for vokale prestasjoner vi sjelden har hørt live hos oss.


Politikerdebatten mellom de sju listetoppene i Nærøy avslørte først og fremst at debattleder Torkil Marsdal Hansen var best forberedt av alle. Det er også lett å fastslå at det ikke ligger an til kvinnelig ordfører i Nærøy etter høstens valg.


På tross av tettpakket program, fant Rolf Pettersen rikelige anledninger til å slappe av mellom slagene.


Kolvereiddagenes mest sjarmerende innslag. 6 år gamle Signe Flasnes sang Idas sommervise under avslutningsshowet, til publikums store jubel og begeistring.


Jeg fikk også æren av å ønske komiker Sigmund Kveli velkommen på scenen. Publikum humret seg gjennom Kvelis tjue underholdende minutter.


Som konferansier samarbeidet jeg tett med husbandet Sjalabais i tre dager. Og du verden for noen profesjonelle og hyggelige karer det var å forholde seg til. Selv om John Martin Hellesø tidvis prøvde å ta fra meg jobben 🙂 Til gjengjeld sang jeg surt med på refrenget under deres framføring av “Idyll”.


Jaggu fikk jeg ikke blomster også av komitèleder Kari Strøm. Det var en fryd og jobbe med en komitè som la så godt til rette for de innleide underholdningskreftene.

Bildeglimt fra Kolvereiddagan

Da har jeg tilbrakt enda en dag på Kolvereiddagan, med litt underholdningsbidrag og mange hyggelige møter med blide martnasgjengere. Mye flott underholdning og musikk å oppleve. Jeg har på ingen måte klart å få med meg alt som har skjedd, men her er noen bildeglimt av noe som jeg har fått med meg.


Et av dagens høydepunkt var konserten med The Firefoxes.


Niåringen Jonas Flasnes er karismatisk vokalist i The Firefoxes.


Aksel Solvang Rønningen er bandets gitarist.


The Firefoxes tar i mot velfortjent applaus etter konserten. Fra venstre: Aksel Solvang Rønningen, Markus Flasnes, Ludvig Finne, Jonas Flasnes og Jonas Sørenmo.


John Martin Hellesø underholdt både fra hovedscenen og her fra eldretreffet i Kulturhuset.


Fra eldretreffet i kulturhuset, der Nærøysund trekkspillklubb satte sitt tydelige preg på underholdningen.


Kari Toremo Finvik fra Kolvereiddags-komiteen var tilstede og kastet glans over eldretreffet.


I Høyres valgbod var det jovial stemning mellom ordførerkandidatene fra Arbeiderpartiet og Høyre. Lars Fredrik Mørch og Rune Arstein.


Fra Kolvereid Hormusikklags bod, Kjell Stokland og Ingrid Anna Bråtteng. Kjell Stokland var plassert der for å matche de antikke instrumentene i bakgrunnen.