Handle lokalt – velg nærbutikken

I dag var det “Handle lokalt – Velg nærbutikken”-dagen over hele landet. Dette er en kampanje i regi av Merkur-programmet, og også hos Joker Bogen ble dagen behørig markert. Og som vanlig hos Joker Bogen var det med et smil om munnen. Morten hadde ansvaret for vaffelsteiking og kaffetrakting, og han serverte kundene og underholdt dem med alt fra småprat til ramsalte historier fra sin tid i utenriksfart. En jevn strøm av kunder gjennom hele dagen nøt godt av alt dette. Og jeg var til stede med både kamera og selfiestang, og dokumenterte litt fra en lang handledag hos vår fantastiske nærbutikk.


En opplagt Morten Ulrichsen serverer vafler til Bente Øvergård Eiternes og Sissel Larsen. Sissel er til vanlig å finne bak kassen hos Joker Bogen, men i dag inntok hun rollen som kunde.


Til og med jeg fikk vafler og kaffe av Morten.


Enn så lenge er kaffekroken hos Joker Bogen nokså trang, så kundene må innimellom dele på en stol. Petter Bjørnli og Heidi Vollan ser ikke ut til å ha det minste i mot det.

Turid Aarsand og Steinar Vikestad var innom for å levere Lottokupongen, og fikk umiddelbart gevinst i form av kaffe og vafler.


Hallvard Moe Aune var innom for å se på utvalget av kniver.


Egil Reppen gjorde store øyne da han fikk se at det gikk an å ha mobilen på ei stang.


Ann Kristin Halsen smiler veldig her, nesten på grensa til å le. Sikkert på grunn av den utdaterte mobilen min.


Ann-Helen Øvergård inviterte meg bak kassen for å få en selfie med meg. Og jeg var ikke tungbedt for å si det sånn.


Morten Ulrichsen er imponert og strålende fornøyd med at lokalbefolkningen til de grader støtter opp om nærbutikken. Han mener at de har de beste kundene noen kan ønske seg.


Og jeg fikk en veldig trivelig stund sammen med Jorid Grønbech, med selfiestang og vafler.

First House vs Second Cabin

Så stormer det rundt First House igjen. De har kommet i medienes søkelys igjen, denne gangen for en millionkontrakt med Telemark fylkeskommune. Disse millionene fikk gutta boys i First House for å skape nye arbeidsplasser i Telemark. Sikkert vel fortjent, selv om det ikke har blitt en eneste arbeidsplass av det. Men mange har reagert på at de også har fått dekket både alkoholenheter, Snickers, ostepølse, Red Bull og softis med strø fra skattebetalernes midler. Dette kan godt være reaksjoner som bunner i den norske misunnelsen, for hvem skulle vel ellers betale for nødvendig livsopphold til de ansatte i First House. Det er tross alt ikke for ingenting at vi er verdens rikeste land, vi må da også kunne ha råd til å holde oss med denne typen fornemme parasitter. Men når dette er sagt, finner jeg grunn til å understreke at Morten Ulrichsen og mitt konkurrerende rådgivningsbyrå Second Cabin, ikke belaster skattebetalerne når vi inntar våre alkoholenheter og vårt beskjedne inntak av snop. Det kan blant annet forklares med at vi har alternative, og til dels ærlige måter å skaffe inntekter til det daglige brød og den daglige snop.


Hva er galt med norsk presse, kan ikke de stakkars rådgiverne i First House engang unne seg en softis på skattebetalernes regning uten at det blir avisoppslag av det?


Disse alkoholenhetene som vi inntok på Bogen bru, ble i sin helhet betalt av oss selv.


Selv champagnen betaler vi av egen lomme.


Ett lite unntak, da Morten ga råd til kaptein Einarsen på hurtigruteskipet Finnmarken, fikk han en skje tran, uten å betale for den.


Da vi ga råd til Lekaordfører Per Helge Johansen, vanket det kaffe på oss. Men det var ikke Lekas skattebetalere som ble sittende med regningen.


Også under stiftelsesmøtet for Second Cabin vanket det en alkoholenhet på deling, også denne selvfølgelig betalt av egen lomme.

Høst

Høsten er her med all sin melankoli. Det som en gang var så grønt, har gått over til brunt og grått. Men fremdeles er det glimt av skjønnhet å få øye på, om en ser etter.


Trærne står nesten nakne nå, og hornene strever med å holde skyene unna.


Og det skifter fort, dette er en halvtime senere.


Tina nyter de siste lave solstrålene.


De tre siste kvigene som går ute enda, skal få inn over helga. Da blir det plass til dem. Men de har kraftig pels, og tilgang til både skogholt og silofor, så de lider ingen nød.


Lav oktobersol gjennom dis i et høstlig landskap.


Rolig høststemning i Årsetfjorden i ettermiddag.


Selja har bare noen få pjuskete blader igjen.


Rylliken er omtrent den eneste av markblomstene som fremdeles holder stand.


Mer klassisk høstmotiv er vel vanskelig å finne.

Bygdekvinnedagen

I dag er det den internasjonale bygdekvinnedagen. Det inspirerer meg til å lage en aldri så liten hyllest til kvinner jeg kjenner. Og de aller fleste kvinner jeg kjenner er jo bygdekvinner. Både kvinner tilknyttet landbruket, og andre fantastiske kvinner som bor på bygda. Utvalget jeg presenterer her er nokså tilfeldig, så hvis det er kvinner jeg kjenner, og som ikke er med i oversikten, så har det bare sammenheng med at jeg ikke fant bilder av dere i farten. Men det er bare å ta kontakt for fotografering, så skal jeg legge ut en hyllest av hver og en av dere!


Disse to, Mona Teksum Øvergård og Eli Horsberg, er begge bønder. Mona har melkekyr og Eli har sau. Og i en årrekke er det disse to som nærmest på egen hånd har holdt liv i det lokale Bondelaget. Flotte representanter som sin yrkesgruppe.


Tone Aune er suksessrik tonnvareselger i Felleskjøpet, bonde på deltid og en usedvanlig blid og trivelig jente. Felleskjøpet kan prise seg lykkelig for å ha denne flotte bygdekvinnen som sitt ansikt utad i distriktet.


Heidi Vollan er en annen flott bygdekvinne jeg kjenner godt. Revyartist og musiker, i tillegg til at hun er tante til Adrian Jørgensen som flankerer henne her. Men grunnen til at hun får plass her, er at hun fører en veldig viktig bygdetradisjon videre. Hun er ei god gammeldags kokarkjerring. Hun har helt unike egenskaper på kjøkkenet, og ikke bare kan hun kunsten å lage god mat. Hun behersker også å lage mat til store forsamlinger, mange har nytt godt av det, både i glede og i sorg. Sånne kvinner er gull verdt på bygda.


Anita Østby på Høylandet er den sprudlende og kreative lederen for Norsk Revyfestival. Bygde-Norges morsomste happening, og Høylandets viktigste ansikt utad. Selvfølgelig ledes dette av en morsom bygdekvinne.


Trine Pettersen heter denne bygdekvinnen som her framstår som veldig moderne på segway. Tidligere høyt skattet medarbeider på bygdas byggvarebutikk. Nå er hun kokk, baker og potet på kommunens gjestegård. Og ikke overraskende, hun er revyartist og svært aktiv i bygdas kultur- og foreningsliv. En svært blid og lattermild representant for bygdas kvinner.


Anne Lise Hiller fra nabogrenda Gutvik. Hun har vært melkebonde nesten siden tidenes morgen. I tillegg er hun primus motor for svært mye av det som skjer på de fleste fronter i Gutvik. Det hadde blitt stillere i Gutvik uten Anne Lise. Her et bilde fra sommerens svært vellykkede filmfestival.


Torlaug Ulrichsen er daglig leder og usedvanlig hyggelig og serviceinnstilt butikkdame hos Joker Bogen, den fantastiske butikken som betyr så mye for bygda vår. Det er vel knapt noen som skjønner hvilken arbeidsinnsats hun legger ned der. Og det har aldri skjedd at en kunde har blitt møtt med annet enn smil og imøtekommenhet av Torlaug. I tillegg har hun jobben med å holde min gode venn Morten i ørene.


Dette er den bygdekvinnen jeg kjenner best, min kone fra så langt tilbake at jeg knapt husker nå vi ble sammen. Men det er langt over 30 år i hvertfall. Primus motor i bygdas korps og trofast vaffelsteiker og bærehjelp for Bygdekinoen i over 20 år. Og ikke minst en fantastisk livsledsager, mor og bestemor. Og så beskjeden på egne vegne, at hun helt sikkert ikke kommer til å like dette. Det er vel på sin plass å nevne at dette bildet er arrangert.


Var det forresten noen som sa at bygdekvinner ikke er kule????

Fishgape er det nye duckface

Som blogger, også tidvis i den rosa bloggverdenen, prøver jeg så godt jeg kan å følge trendene i tiden. Da har jeg naturligvis fått med meg at duckface er på tur ut. Det nyeste nye nå er fishgape, eller fiskegap. Det krever faktisk litt trening å få til et troverdig fiskegap, det skal verken være for mye eller for lite. Og helst skal blikket også være litt fiskeaktig og tomt. Jeg er stolt over å kunne presentere fiskegap for mine lesere i kveld.


Gode forsøk på fiskegap. Jennifer Lopez og meg, det er meg til høyre.


Dokumentasjon på at fiskegap tar over for trutmunn.


Norske toppbloggere har allerede tatt i bruk fiskegapet, her Andrea Badendyck, Sophieelise, Rannveig Heitmann og Pilotfrue.


Denne er jeg brukbart fornøyd med, fisk i både munn og blikk.


Her blir det muligens for mye, men tro meg, dette er ikke lett.


Her er det ikke tvil om at jeg lykkes dårlig.


Men unngå for alt i verden dette. Trutmunn er SÅÅÅ 2014.

Rik og ulykkelig toppblogger

Denne overskriften skrek mot meg hos Nettavisen i dag. Det var mitt poseringsforbilde Andrea Badendyck som fortalte om sin økonomiske stjernesmell da det gikk opp for henne at hun måtte skatte av sine millioninntekter. Så urettferdig kan altså bloggverden være. Jeg har jo aldri lagt skjul på at Andrea Badendyck er en stor inspirasjonskilde, ikke når det gjelder økonomi da, men når det gjelder kunsten å posere har jeg nesten alt å takke henne for. Derfor har jeg vært i arkivet og funnet noen bilder, som en ren solidaritetshandling. Og når sant skal sies, jeg er fremdeles veldig fornøyd med disse bildene, syns jeg får fram bloggeren i meg på en fortreffelig måte.


Likheten er slående, og det er ikke Andrea Badendyck som har lært dette av meg, det er nok heller tvert om.


Her følte jeg meg nok som Andrea, med veske fra Celine og skjerf fra Acne. Har egentlig aldri forstått dette med kviseskjerf da, men har skjønt at det var veldig hot.


Når det kommer til stykket, så er posering alt, absolutt alt.


Med mobilen blir dette nært optimalt, rent poseringsmessig.


Det var denne overskriften som trigget meg til dett solidaritetsblogginnlegget.

 

Hvordan holde seg ung

Mange har lurt på hvordan jeg holder meg så ung. Jeg er tross alt 53 år blitt, og det er jo ikke særlig ungt. Men mange tar meg innimellom for å være fra 51-52 år, og det er jo veldig smigrende. Egentlig har jeg ikke noen oppskrift på hvordan jeg klarer å holde meg så godt. Men jeg har oppdaget at det å dusje og barbere meg innimellom, hjelper godt på. Derfor legger jeg her ut en bildeserie som dokumenterer hvordan det foregår. Og alle bildene er tatt med selfiestang, jeg kunne ikke drømme om å ha med meg noen inn i dusjen for å ta bilder.


En møkkete og sliten 53-åring, ser faktisk mye eldre ut her.


Klar for dusjen, fortsatt ser jeg nokså gammel ut.


Ikke så lett å ta selfies med shamposkummet rennende nedover ansiktet.


Her klarer jeg så vidt å se litt på det ene øyet.


Her går det mye bedre, og jeg begynner å føle meg yngre.


Nå begynner det virkelig å hjelpe på.


Så er det tid for barbering.


Ikke helt enkelt å manøvrere selfiestang og barberhøvel samtidig.


Og vips, så ser jeg minst et år yngre ut enn det jeg i virkeligheten er. I hvert fall innbiller jeg meg det.

 

Selfiebonanza

Jeg har blitt den lykkelige eier av en selfiestang. Og historien bak den er som følger. Da jeg fikk besøk av Trond Sverre Horn og hans fortryllende kone Anita Bøygard, ga jeg uttrykk for at jeg syntes hans selfiestang var en kul greie. Jeg nevnte også at en selfiestang var det eneste jeg hadde ønsket meg til bursdagen i sommer. Og at jeg selvfølgelig ikke fikk det. To dager etterpå lå det en selfiestang i postkassen, sendt til oss av det herlige radarparet Horn/Bøygard. I dag tok jeg med meg stanga og dro på shopping i Bogen. Og her er resultatet.


Selfie med herlige Jokerdamen Ann-Helen Øvergård og kundene Anne Lise Hiller og John-Arne Engan.


Selfie med Morten Ulrichsen på hans kontor.


Morten ønsket også en selfie i et annet format.


Men Morten har mye å gjøre, så han måtte også jobbe på dataen.


Selfie mellom reolene på Joker Bogen er kult da.


Selfie i kassen med selveste Torlaug Ulrichsen.


Jeg var også innom YX Bogen og drakk kaffe, og Hilde Dolmen spurte pent om hun også kunne få være med på selfies.


Hilde syntes hun så så liten ut på den første, her ble hun mye større. Men egentlig er hun ikke så stor da.


Måtte også ta en selfie ute i blåsten.