Høsten er her med all sin melankoli. Det som en gang var så grønt, har gått over til brunt og grått. Men fremdeles er det glimt av skjønnhet å få øye på, om en ser etter.
Trærne står nesten nakne nå, og hornene strever med å holde skyene unna.
Og det skifter fort, dette er en halvtime senere.
Tina nyter de siste lave solstrålene.
De tre siste kvigene som går ute enda, skal få inn over helga. Da blir det plass til dem. Men de har kraftig pels, og tilgang til både skogholt og silofor, så de lider ingen nød.
Lav oktobersol gjennom dis i et høstlig landskap.
Rolig høststemning i Årsetfjorden i ettermiddag.
Selja har bare noen få pjuskete blader igjen.
Rylliken er omtrent den eneste av markblomstene som fremdeles holder stand.
Mer klassisk høstmotiv er vel vanskelig å finne.
