I dag lanseres boka “Bygdekinoen i Norge – En reise i utkanten av lerretet”. Forfatteren Sveinung Wålengen og fotografen Marius Nyheim Kristoffersen har fulgt bygdekinomaskinistene på jobb gjennom et helt år, og nå foreligger resultatet mellom to permer. 

Noen vil kanskje vite at jeg har et nært og entusiastisk forhold til Bygdekinoen, så det sier seg nesten selv at jeg er henrykt over at en av Norges fineste kulturinstitusjoner, som jeg mener Bygdekinoen er, har fått sin egen bok. Og jeg skal ikke gjøre noe som helst forsøk på å skjule at jeg er kjempestolt over å ha fått lov til å skrive forordet i boka. Det er en stor ære. 

Boka har blitt en fantastisk flott dokumentasjon om hvordan Bygdekinoen fungerer i dag. Vi får et unikt innblikk i kinomaskinistenes arbeidsdag, og vi blir kjent med hvem disse menneskene er. En kan godt se på boka som en hyllest til Bygdekinomaskinistene, kinobransjens ekte fotsoldater. Boka er rikt illustrert med bilder fra de ytterst forskjellige lokalene som huser Bygdekinoen regelmessig, og fra bygdene som lokalet ligger i. Dessverre klaffet det ikke slik at de to som står bak bokprosjektet, fikk til å være med til vårt kinolokale, Vonheim Sørhorsfjord, da de fulgte vår maskinist Jan Ove Brøndbo på jobb. Men vi er likevel behørig omtalt i boka. Og jeg kan ikke si annet enn at det varmer når jeg kan lese i boka at “Ungdomshuset Vonheim Sørhorsfjord  i Bindal er blitt et helt unikt visningssted”.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Jeg er ingen bokanmelder, jeg er ikke engang noen lesehest, men denne boka syns jeg er en viktig bok, og en god bok. Mange jeg treffer blir faktisk overrasket over at Bygdekinoen eksisterer, bare av den grunn er det viktig med oppmerksomhet rundt den. I disse ulvetider i kultur- og medie- Norge, er det viktig å få fram at kulturtilbud må finnes overalt, også der det ikke er så kommersielt interessant. 

Bygdekinoen er en institusjon som oser av tradisjon, men den er samtidig moderne. Bygdekinoen var blant de aller første kinoene i Norge som i 2011 gikk over til digitalt utstyr. Vår maskinist har i høst tatt i bruk helt nytt digitalt utstyr, noe jeg tolker som et tegn på at det fremdeles blir satset på Bygdekinoen, og det gleder en Bygdekinoentusiast. 

Veldig fornøyd med boka jeg fikk i posten i går.

Mye godt lesestoff og flotte bilder i praktverket om Bygdekinoen.

Det er ikke bestandig vi har så godt oppmøte på filmene som her, men vi har gode publikumstall, så bygdekinoen er viktig for oss.

Disse to staute karene, Jan Ove Brøndbo og Jan Haugen, blir behørig omtalt i boka.

I går gikk den årlige “Handle lokalt”-dagen av stabelen over det ganske land. Rundt 300 distrikts-butikker var med på opplegget. Også Joker Bogen deltok, og markerte dagen med å spandere kaffe og vafler på alle kunder som hadde tid til det. Dette er et opplegg gjennom Merkur-programmet, som har som mål å bevisstgjøre folk på viktigheten av å bruke sine lokale tilbud på handelsfronten. Nå tror jeg ikke at en sånn bevisstgjøring er så viktig i Bogen, folk bruker allerede nærbutikken sin i svært stor grad, ganske enkelt fordi de er veldig fornøyd med både utvalg, atmosfære og ikke minst service. Men en litt ekstra hyggelig handledag ble det.

I Olavshallen ble kundene servert kaffe og vafler. Her er det Jann Aune som hjelper Sverre Bakken med å få rømme på vaflene.

Jevnt med biler på parkeringsplassen i Bogen gjennom hele dagen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Namdalsavisas utskremte medarbeider ble innvilget audiens på Morten Ulrichsens kontor for intervju.

Morten hadde en stri tørn med å forsyne sultne kunder med vafler. – Det er morsomt å gjøre litt ekstra for alle de trofaste og hyggelige kundene innimellom, sier Morten.

Torlaug Ulrichsen var som vanlig allestedsnærværende i butikken. Her har hun akkurat ordnet i brødhyllene.

Jeg syntes nesten jeg måtte handle litt jeg også på en sånn dag, og da falt valget på denne osten fra Tine.

Denne ukens ku er 487 Amalie. Hun er født 21. juli 2014, og er ekte nærøyværing. Hun er datter av oksen 10948 Val, en okse som er født på Val videregående skole som ligger i vår kommune. Amalie har hatt en kalv til nå, en oksekalv som hun fikk tre dager før sin toårsdag nå i sommer. Amalie er ei snill og rolig ku til vanlig. Men jeg har funnet ut at hun nok er kilen på juret, så hvis jeg setter på melkeorganet forsiktig, kan hun finne på å sparke. Hvis jeg derimot setter på litt konsist og “brutalt”, står hun helt rolig. Amalie har en avlsverdi på 11.

Ser i grunnen veldig snill ut.

Som de andre kyrne liker Amalie å få tilgang til litt utmarksbeite.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Poserer villig for fotografen.

Vet ikke hva Amalie sier her, men det er sikkert noe vennlig.

Som blogger er det en selvfølge at jeg holder meg oppdatert på det som skjer av nye ting  og trender i moteverdenen. Det aller hotteste nå om dagen er “underboob”, et fenomen som jeg ikke behøver å forklare, det holder i massevis med bilder. Jeg har nå testet det ut, og jeg overlater til leserne å bedømme graden av velykkethet. Det er svært lenge siden jeg har hatt innlegg i kategorien “Hot or not?”, så da legger jeg det der. Men det kan vel ikke være så mye tvil om at dette er hot, eller?

Lady Gaga og meg med “underboob”. Lady Gaga til venstre.

Her har jeg koblet meg med Kylie Jenner.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Nærstudie av min underboob.

Ulempen med denne trenden er at man fort kan havne i nippleslip-fella hvis man ikke tenker seg nøye om.

Her presterer jeg en dobbel nippleslip bare på grunn av ubetenksomhet.

Dagbladets nyhetssak som på forbilledlig vis gjorde meg oppmerksom på at verden går framover og hva trender angår.

Onsdagskvelden var det igjen kino på ungdomshuset Vonheim. Og det var en spesiell kinokveld. Vi var så heldige at vi fikk premiere på Børning 2, og ikke nok med det. Film nummer to var Kongens nei. Jeg hadde på forhånd satt meg som mål å få 200 stykker forbi billettluka denne kvelden. Nokså hårete mål, når en tar i betraktning at det ikke bor særlig flere enn det i bygda. Men utrolig nok klarte vi å samle 202 publikummere tilsammen på de to filmene. Det er faktisk rekord gjennom de 22 årene vi har hatt Bygdekino. Faktisk opplever vi stadig økende oppslutning om kinokveldene hver fjerde onsdag. Jeg vet ikke, men jeg tror at vi har det aller hyggeligste kinopublikummet i hele Norges land. Og filmene, joda de falt i smak hos de aller fleste.

Premierepublikummet talte 122 stykker på Børning 2.

Før vi kan slippe folk inn på kino, må salen gjøres klar. Denne gangen fikk jeg god hjelp av mitt barnebarn Ina.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Det var Jan Haugen som var kveldens kinomaskinist, og han hadde det travelt i billettluka.

Vår faste maskinist avvikler sin høstferie denne uka, men vi var ikke kvitt ham av den grunn. Han tok like godt med seg familien og kom på kino hos oss. Stolt viser han fram billettene han akkurat har kjøpt.

Når vi har som godt innarbeidet tradisjon å spandere vafler på alle som vil ha, må ekstra krefter settes inn på dager med stort innrykk. Her er Morten Ulrichsen godt i gang.

Og vaflene fikk god avfart, hele 9 liter røre gikk med denne kvelden.

Også Kongens nei fikk et stort publikum hos oss. Men snittalderen var betraktelig høyere enn hos Børning-publikummet.

Det bruker bestandig å bli muntert når Jan Ove Brøndbo og Njål Torgnes Kristensen møtes.

En kinomaskinist i feriemodus, og en i jobbmodus.

Gutvikværingene Tom Antonsen og Jarle Kjærstad i engasjert samtale etter Kongens nei.

Kristine Enora Kjeldsand og John Arne Engan med restbeholdningen av vafler etter endt dyst. De to utgjorde sammen med Morten og undertegnede, arrangørstaben denne kvelden.

Denne ukens ku, 474 Tone, er blant våre yngre kyr. Hun er født 19. juli 2013, og har hatt en kalv så langt, en oksekalv. Tone er ei stor og høyreist ku, hun er nok den høyeste kua vår, hun melker godt, og hun er veldig snill og medgjørlig. Dette har hun nok arvet etter sin far, 10617 Skei. Han er en av de beste oksene Geno har hatt i katalogen, og han har lynne som sin aller beste egenskap. Denne oksen er født på Leka hos Tone Rennemo og Per Helge Johansen. Derfor var det helt naturlig å døpe denne kukalven for Tone da vi endelig lyktes med å få en kukalv etter Skei. Vi fikk mange avkom etter ham, men alle utenom Tone var oksekalver. Tone har en avlsverdi på 15. 

Ikke bare er hun snill, men hun ser snill ut også.

Tone ute i regnet, litt regn plager ikke kyrne nevneverdig.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Tone viser gjerne fram hvor lang tunge hun har.

Høstbilde av Tone, i det fine høstværet som råder nå, får kyrne fremdeles noen timer utendørs hver dag.

Her er 10617 Skei, Tones far. Ikke til forkleinelse for noen lekaværinger, men dette er vel den lekaværingen som har satt mest spor etter seg.

Sunn fornuft-plakaten for bloggere sitt 5. punkt lyder sånn:

Fokuser heller på treningsgleden framfor hvor langt du selv løper og hvor mange repetisjoner du tar. Husk at du ikke trenger å skrive om hver eneste gang du selv trener for å dele treningsinspirasjon. Poster du et treningsopplegg, så presiser hvem det er laget for, og hvem det ikke er laget for.

Her må jeg si at jeg kommer godt ut av min egen uhildede granskning av egen blogging. I utgangspunktet regner jeg ikke meg selv som en treningsblogger, men jeg ble ganske overrasket over at jeg faktisk har blogget så mye om min egen trening. Men til min store glede ser jeg at jeg ikke har skrevet særlig mye om hvor langt jeg løper eller hvor mange repetisjoner jeg tar. Heldigvis har jeg ikke gått i fella og postet noe treningsopplegg. For sikkerhets skyld må jeg understreke at all trening som jeg legger ut, kun passer for meg, og i noen sjeldne tilfeller Morten Ulrichsen. 

Som blogger er det helt naturlig at mye av treningen jeg får, består i å gå den røde løper.

Trampolinehopping er en flott treningsform, men jeg må understreke at dette ikke passer for Morten Ulrichsen.

Staurgang er vanlig treningsform hos bønder, og passer bare for bønder, ikke kjøpmenn, aksjemeglere og sykepleiere etc.

Å stå på hendene er fin trening, men passer bare for de som er myke nok.

Motbakkeløp passer for alle, men pass på at bakken ikke er for bratt og lang, ellers går det kraftig utover treningsgleden.

En gang var jeg så godt trent at jeg deltok med startnummer på brystet, her blir jeg intervjuet av Hallgeir Martin Lundemo. Han er så godt trent at han løper terrengløp i flere døgn. Det passer bare for ham.

Her trener Morten Ulrichsen og jeg på løping med høye kneløft. Det passer for alle med pene knær.

Lange gåturer med innlagt akevitt-skåling passer for alle som liker akevitt. Men vær obs på 20-års aldersgrense på akevitt. Og det er lett å ha fokus på treningsgleden her.

Langrenn passer best for astmatikere.

Denne ukens ku er 447 Dagmar. Hun ble født 27. desember, altså 3. juledag, i 2011. Akkurat da herjet ekstremværet Dagmar, vi var strømløse, så hun ble født i lyset av ei lommelykt. Navnet kunne da ikke bli annet enn Dagmar. Det kan virke som at navnet, og omstendighetene rundt hennes fødsel, har preget henne litt. Dagmar er ikke noen koseku, kos er noe hun helt klart vil ha seg frabedt. Hun har et litt skarpt gemytt, noe som gir seg utslag i at hun sjefer litt med de andre kyrne. Men hun er grei å melke, så hennes litt strie vesen har ingen praktiske konsekvenser i det daglige. Dagmar har hatt tre kalver, to oksekalver og en kukalv. Hun venter ny kalv i mars. Hun melker litt under snittet av kyrne våre. Hennes sterkeste egenskap er at hun har god fruktbarhet, hun er inseminert bare en gang for hver drektighet. Dagmar er datter av 11065 Kråbøl, en okse, som i likhet med Dagmar, er kollet.

Man kan i grunnen se at Dagmar har et litt skarpt gemytt.

Selv om hun ser ganske brysk ut, er hun på ingen måte aggressiv mot folk når hun er ute. Hvis det hadde vært tilfelle, hadde hun nok ikke vært en del av flokken særlig lenge.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Noen ganger ser hun da nokså godlynt ut også.

Dagmar setter like stor pris på utelivet som de andre kyrne våre.