Nofence kompetanseutveksling

Jeg har tidligere skrevet om Merete Berg Hansen og Martin Kjølstads boergeiter og Nofence-systemet som holder geitene innenfor det området eierne ønsker at de skal oppholde se i. I dag fikk Merete og Martin besøk fra Vevelstad kommune. To gårdbrukerektepar tok turen for å lære om Merete og Martins erfaringer med Nofence. Bøndene fra Vevelstad har nylig gått til innkjøp av hver sin flokk med den utrydningstruede geiterasen Norsk kystgeit. Motivet deres er i første rekke å hindre gjengroing, men de mener også at det er en flott bonus å kunne bidra til å bevare en utrydningstruet norsk husdyrrase. Økonomien i prosjektet er de imidlertid mer usikker på.Disse geitene finnes det i dag bare en bestand av i Selje ved Stad, i tillegg til et par små forvillede bestander på et par øyer på Vestlandet. Kun 600 individer finnes det av denne rasen i dag. Vevelstadbøndene satser også på Nofence for å holde geitene på plass på ønsket sted, og ville lære, og utveksle erfaringer med Merete og Martin. Og det fikk de, både Merete og Martin har tilegnet seg store kunnskaper om det virtuelle gjerdesystemet, og de øste velvillig av sin kunnskap. De har i all hovedsak hatt gode erfaringer med Nofence, selv om de også ser at det finnes forbedringspunkter. Noe som også bare skulle mangle all den tid dette er en nokså ny teknologi. Geitene og og deres egenskaper som kulturlandskapspleiere er de strålende fornøyd med. Foreløpig er de fornøyd med den lille flokken geiter de har, og har ingen umiddelbare planer om å utvide geiteholdet. Bøndene fra Vevelstad virket også svært fornøyd etter besøket.

 

Fra venster: Bernt Andreassen, Kari Anne Bøkestad Andreassen, Martin Kjølstad, Nils Haugann, Merete Berg Hansen og Torhild Haugann. Merete orinterer her om småbruket deres, og bakgrunnen for innkjøpet av både geiter og Nofence.

 

Geitene hos “Granheim geit & kveit” er tamme og sosiale skapninger.

 

Gamlemor i flokken har ingenting i mot å bli klødd på ryggen.

 

Martin ga også en grundig orientering om sine erfaringer med selve klaven.

 

Blåbærlyngen i skogkanten er snadder for geitene.

 

Verken Merete eller Martin har særlige problemer med å prate, her er det Martin som forteller og peker.

 

Besøket ble avrundet med middag og enda mer prat i storstua på Granheim. Vertinnens  kyllingsuppe sto på bordet, den smakte fortreffelig, det kan jeg underskrive på.

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg