For to dager siden fikk vi tvillinger i fjøset. Ikke så veldig uvanlig egentlig, men hos oss er det flere år siden sist. Og forrige gang var begge kalvene dødfødt. Så da jeg kom i fjøset midt på dagen på tirsdagen og fant en knøttliten kalv bak ei ku som skulle kalve midt i november, tenkte jeg ikke på at det kunne være flere på gang. Men etter å ha fått tenkt meg om, syntes jeg at det var litt mistenkelig at kalven var så liten og så tidlig født. Kunne det være en til? Så jeg måtte kjenne etter, og der lå det en kalv til. Var bare å dra den ut, tror det er den letteste kalving jeg har vært med på. Begge kalvene er oksekalver, og selv om de er små, sikkert ikke særlig mer enn 20 kg, så er de veldig vitale og spreke og drikker av hjertens lyst. Og selvfølgelig måtte de ut en tur dagen etter at de ble født for å bli fotografert av min datter. Og mor, Anja, har det bare bra. Etterbyrden kom etter 4-5 timer, helt som normalt. Og det er ingen selvfølge når det er tvillingfødsel.

Gutten til venstre er en time yngre enn han til høyre, han bak er ufattelig mye eldre.

Eldstemann var mye ivrigere på å utforske verden enn yngstemann.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Både spretten og stødig på tross av at han bare er en dag gammel.

Yngstemann ville helst gå helt inntil meg, men Frida fikk da dette bildet av ham.

Stolt bonde med tvillingguttene i fjøsdøra.

I dag så trilla jeg bestefar i trillebåra. Trillebåra veltet to ganger fordi han var så tung. Derfor måtte vi bytte så jeg fikk sitte i trillebåra i stedet. Så kom Hanne ut og hun løp etter meg og stanget meg masse fordi hun trodde jeg hadde melk til henne. Hun satt i fanget til bestefar i stolen i stua fordi vi syntes det var koselig å ha besøk av henne. 

Det er artig å trille bestefar i trillebåra.

Når trillebåra velta, så flira vi høgt begge to.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Så må vi prøve igjen.

Men bestefar er så tung at trillebåra velta igjen. Og vi flira enda meir.

Så måtte vi leik med lillekalven Hanne. Kalva e så artig å leik med.

Når æ spring, så spring kalven etter.

Bestefar er litt tullete, så da fikk kalven og jeg sitte i fanget til bestefar inne i stua. Det var kjempeartig.

Hilsen Ina som er barnebarnet til bestefar. 

I dag var det den store kuslippdagen her på gården. Det er bestandig litt spenning knyttet til denne årlige begivenheten, er det noen som løper ned gjerdet tro? Men selv om det ble mye hopp og sprett og løping, var det ingen som sprang på gjerdet. Men action ble det som seg hør og bør, det er like gøy hvert år å se på kyrnes uforbeholdne glede over å få komme ut. Deres luftige hopp, at de gnir hodet ned i jorda, måler litt krefter med hverandre. Og ikke minst deres åpenbare fryd over å jafse i seg grønt gress igjen. Kort og godt årets beste dag i bondelivet.

Gammelkua Iselin var først ut, og foretok noen riktig så luftige sprang. Dette er ei stor og tung ku, uten at det hemmet henne det minste i dag. Iselin er ei veldig rolig og snill ku, og på tross av hun har -8 i avlsverdi, er hun fjøsets beste melkeku.

Neste ku ut var den vesle STN-kua Julie Desember, hun tok det mer med ro. Men også hun satte åpenbart pris på å komme ut.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Litt jaging for å få dem unna fjøsdøra må til.

Fartsegenskapene må testes ut, og det er ingenting å si på farten.

Friske fraspark blir det en del av på en sånn dag.

Bare så støvføyka står når de løper sammen i pur glede.

Men innimellom all action, tar de seg også tid til å være sosiale.

Det grønne gresset smakte tydeligvis godt, i kveld var det så som så med kraftforspisingen.

Titt titt, her er jeg.

Og bonden selv, han var svært godt fornøyd med hvordan kuslippet forløp.

I dag kom godværet endelig til vår kant av landet, og da var det tid for å slippe noen av kvigene på beite. Som vanlig var det noen som ikke ville gå, det var noen som var litt for villige til å gå, det vil si løpe, og det var også ei som syntes at gjerde kun var et hinder å komme over. Men fine bilder fikk vi, og noen av dem deler jeg med dere her.

Maja var av det medgjørlige slaget da jeg leide henne etter vegen.

STN-kviga Lykke var lykkelig over å få komme ut på beite.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Lykke har et utypisk utseende til STN å være. Men hun er renraset.

Ikke alle forstod vitsen med å få på grime og bli leid. Caroline strittet i mot alt hun klarte, men virket veldig fornøyd da hun ble sluppet inn til de andre på beitet.

Sofie hadde mye fart i kroppen, men det hadde jeg også.

Sara syntes det var herlig å få fri boltreplass.

Men hun tok seg også tid til å posere for fotografen.

Så var det Anita da, hun gikk pent og pyntelig helt til vi kom innom gjerdet, da slet hun seg med en resolutt bevegelse, tok en stor runde på beitet. Før hun fant ut at hun kunne komme seg over nettinggjerdet og under strømtråden vi har satt øverst på stolpene.

Så tok Anita landevegen fatt, før hun forserte flere gjerder, og tok seg gjennom skog og innmark. Det ble en times jakt på henne før hun kapitulerte. Nå står hun i fjøset igjen. Det må nok litt trening og tilvenning til gress og gjerde før hun får være sammen med de andre jentene på beitet igjen.

Når barnebarna er på besøk, og det samtidig er kalving i fjøset, er det bestandig omfattet med stor interesse. De har vært med på mange kalvinger, men når det er Julie Desember, den eneste STN-kua vår som skal kalve, er det helt ekstraordinært spennende. I går kveld kalva Julie endelig, etter å ha gått solid over termin. Det ble en sen og spennende kveld for Ina(7) og Emma(5). Men det var ikke snakk om å legge seg før kalven var kommet. Og i dag var det en selvfølge at Melvin måtte få ut en tur for lufting og fotografering. Jeg regner med at denne kjæledeggen av en kalv, kommer til å få stor oppmerksomhet ut over våren og sommeren. 

Ina synes ikke det er det slag ekkelt med kalving. Hun følger nøye med, og vil gjerne kjenne på det som er. Slim og blod på fingrene gjør ingen ting.

Julie Desember gir her uttrykk for at det ikke er behagelig å føde. Iselin ser medfølende på det som skjer.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Emma syns det er stor stas med kalving, men holder seg for ørene når kua rauter som høyest.

Og så er kalven ute, og Ina og Emma er full av omsorg for den nyfødte.

I dag var det ingen tvil om at Melvin, som den nyfødte heter, måtte få ut og lufte seg en liten tur.

Ina kan ikke få kost nok med Melvin, og synes han er supersøt.

Både bestefar, Emma og Ina syns at Melvin er en vakker skapning.

Og det er vel ingen som ville tenke at Melvin ikke er en pen kalv.

I dag fyller Julie Desember, den eneste STN-kua i fjøset, 5 år. Og det ble behørig markert. To av barnebarna mine var på besøk, og de syntes det var stor stas å gå i fjøset med kake til bursdagsbarnet. Kaken var en sjokoladekake med et et innslag av Favør 80, pyntet med denne kraftforsorten fra Felleskjøpet. Dagen startet forøvrig med at Ina, mitt eldste barnebarn var med på morgenstellet i fjøset, og hun gikk rett inn i fjøset og sang bursdagssangen for Julie Desember. Og ingen av oss var i tvil om at kua syntes det var koslig. Julie Desember er ei lita ku med stor personlighet, som fortjener å bli gjort litt ekstra stas på, og det ble hun i dag. Og Ina og Emma syntes det var den naturligste ting i verden å lage bursdagsfest for Julie Desember.

Julie Desember blir en smule overrasket over serveringen.

Ikke alle kyr som får såpass til kake på bursdagen.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Julie Desember var mest interessert i kraftforet som var dandert rundt kaka.

Emma brøt resolutt av en bit av kaka for å se om kua syntes det var bedre, men Julie Desember var fortsatt skeptisk.

Ina fant ut at hvis hun drysset kraftfor oppå kaka, så ble den mer fristende for kua.

De andre kyrne fikk også tilbud om å få smake kake, og Isabell lot seg ikke be to ganger.

Nelly ville også ha kake.

Denne sommeren har som helhet vært preget av mye regn. Og det har ikke vært uproblematisk med hensyn til å ha kyrne ute på beite. Det blir utrolig fort opptråkket og gjørmete. Det ble så ille en periode i juni, at jeg ble nødt til å holde kyrne inne i nesten 14 dager på grunn av håpløst oppbløtt mark. Det har aldri skjedd før i min tid som bonde. Jeg bruker også å ha kyrne ute om natta, men det har det blitt lite av i sommer. For å spare marka for tråkkbelastning, er det bare i godværsperioden vi fikk i august, at de har vært ute om natta i tillegg til dagtid. Håper å slippe flere slike regnværssommere, for jeg vil helst ha kyrne ute dag og natt hele sommeren. Og jeg ser helt klart at med en mye større flokk enn det jeg har, hadde det blitt mye vanskeligere med beiting. I hvert fall en regnfull sommer som i år. Det er nok med tanke på enda større besetninger, at Sylvi Listhaug og til og med enkelte bønder har tatt til orde for å fjerne beite/mosjonskravet for storfe. Det mener jeg er helt feil, og vil være med på undergrave legitimiteten til landbruket. Og en ting er jeg helt sikker på, hadde jeg ikke kunnet ha dyra ute på beite på vår, sommer og høst, så hadde jeg ikke drevet med dyr.

Nora syns det er fint med litt skogsbeite i tillegg til håa.

Julie Desember, vår eneste STN-ku, er som skapt for denne typen beite.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg ser bare fordeler med å la kyrne få tilgang på denne typen beite.

De store grantrærne som står igjen på beitet, gir skygge for sola, og ly for regnet.

Iselin, som er ei stor ku, har heller ingen problemer med å bevege seg i litt ulendt terreng.

Tidligere var det mye blåbærlyng her, men den rensker kyrne fullstendig bort, så det er tydeligvis noe som smaker godt.

Kvigene her på gården går ute på beite ikke så langt fra husene på gården, så vi ser dem nesten hele tiden. Men av og til er det hyggelig å gå innafor gjerdet til dem og prate litt dem. Dette er kviger som mine barn og barnebarn har holdt på mye med siden de var nyfødt, så de fleste er veldig tamme. Noen av dem er kanskje i tammeste laget, man må passe på sånn at de ikke tråkker deg ned når man er inne hos dem. Det blir neppe noe problem å få tak i dem når de skal inn til høsten.

Kristine er den aller mest PR-kåte av kvigene mine. Poserte overalt, og hvis jeg ikke hadde kamera oppe, dytta hun bare til meg.

Elida er litt forfengelig, og har pyntet seg med kronblader fra mjødurt.

Blir det bra sånn? lurer Kristine på, med bjørka og fjorden i bakgrunnen??

Ta ett bilde med Heilhornan i bakgrunnen og da, sier Kristine.

Elise er også veldig tillitsfull, men ikke fullt så PR-kåt som Kristine.

Adriana, som er oppkalt etter Adrian Jørgensen, er veldig snill og tam. Akkurat som Adrian er.

Kvigene ble etter hvert så nærgående at det ble umulig å ta bilde av annet enn bakkroppen.

Måtte gå på andre sida av gjerdet for å få avstandsbilde av dem.

Å ha kyrne på beite har mange fordeler, en av de største fordelene er at det er så lett å se når de kommer i brunst. Og det er helt vesentlig for å vite når det er tid for å ringe dyrlegen så han eller hun kan komme og legge inn en dose sæd fra en av Genos kvalitetsokser. I dag var det to av kyrne våre som kom i brunst, så det har vært livlig aktivitet ute på beitet i dag. Noe som var ganske åpenbart da de kom inn i kveld. Omtrent samtlige kyr var veldig raske til å legge seg. Tydelig at de var slitne etter dagens beiting og riding. Og alle dagens bilder er tatt av min faste fotograf, Frida Isadåra. Og dyrlegen kan vente seg en telefon fra meg i morgen tidlig.

Julie Desember var ei av kyrne som var brunstig i dag, hun sto stødig selv om de andre kyrne er nesten dobbelt så store som henne.

Ingen tvil om at kua er i skikkelig brunst.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Også Johanne kom i brunst i dag, noe hun sier fra om her.

Her er det bare så vidt Julie Desember bærer vekta av den langt tyngre Anja.

Hva de tenker her er jammen ikke godt å si.

Ingrid er drektig og skal snart kalve, og bryr seg lite om brunsten.

Violeta lurer på om hun også kan bli tatt bilde av selv om hun ikke er brunstig.

Andrea gjør en grimase til fotografen, men det er bare for å være morsom altså.

Så var endelig den store dagen her. I dag slapp vi ut kyrne på beite. Som vanlig og som det skal være, ble det en del hopp og sprett. Men det hele foregikk uten dramatikk av noe slag. Bare pur glede for folk og fe.

Iselin var første ku ut, noe hun markerte med et luftig hopp.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Julie Desember var neste ku ut, og som vanlig demonstrerte hun sine fartsegenskaper for oss.

Også Violeta satte umåtelig pris på å komme ut i friluft.

Julia hadde heller ingenting i mot friheten.

Kviga Anja skal kalve i sommer. Hun har ikke vært med på å gå fritt ut av fjøset før, og skjønte ikke konseptet. Men når jeg satte grime på henne og leide henne ut, forsto hun etter hvert at dette var bra.

Kelly har skjøt at det kan være lurt å posere for fotografen.

Julie Desember i fullt firsprang .

Iselin er ei stor og flott ku som melker godt, rolig og vennlig er hun også.

Violeta nyter grønt gress og sol på kroppen.