Kalving på nært hold

De fleste beitesesongene opplever vi at kyr kalver ute på beitet. I å gikk det bare et par dager etter utslipp før den første kalven meldte sin ankomst. Det var Petra som fikk sin første kalv. Frida oppdaget at hun trakk seg unna de andre kyrne, til en liten høyde i utkanten av beitet. Etterhvert ble de andre kyrne veldig nysgjerrige og nokså nærgående, så for å la Petra i fred med kalvinga, tok vi resten av flokken inn i fjøset. Og så fikk Frida og Sigurd, som bor i by til vanlig, følge med på kalvinga i ro og fred. Sigurd har vært med på kalving flere ganger før, men aldri ute i det fri. Så dette glemmer han nok ikke med det første. Minner er skapt for alltid, vil jeg tro. Og både ku og kalv har det helt utmerket nå noen dager etterpå.

Nytt liv er ferd med å melde sin ankomst.

Her har kalven kommet nesten halvvegs ut.

Og snart er den nye kalven helt ute.

Petra steller godt med sin førstefødte.

Rett så idyllisk syn med mor og datter.

Barnebarnet vårt, Sigurd på 7 år, var sammen med sin tante under hele seansen. Han måtte selvfølgelig også ta bilder av begivenheten.

Den vesle kukalven har etterhvert kommet seg opp på beina, om enn noe vaklende.

Begynner så smått å lete etter en spene å suge på.

ikke helt enkelt å finne fram, men mor er mer enn klar, melka renner nå.

Lærer seg fort å posere for fotografen.

Etter en tid, lokket jeg med meg kua inn i fjøset med ei bøtte kraftfor. Matlysten var sterkere enn morsinstinktet. Og da ble Sigurd bekymret for at det kunne bli kaldt til den nyfødte kalven, og lot henne låne jakken sin.

 

Full fart med våryre kyr

For noen dager siden slapp vi kyrne på beite. I år ble det ganske tidlig beiteslipp, forholdene er tørre og fine. I motsetning til i fjor da regn og sludd og ufyselige forhold førte til ganske seint beiteslipp. Jeg vet sannelig ikke hvem som koser seg mest denne dagen, kyrne eller bonden. Tror jeg kan konkludere med at det er en av årets beste dager for både folk og fe. Også for fotografen, som også denne gangen er min datter Frida, er denne dagen spesiell. Og her får dere noen av hennes bilder fra denne, på alle måter, fine dagen.

Sofie er ei ung ku som snart får sin andre kalv, og hun hadde mye energi da hun slapp ut.

Hun tok nesten av fra bakken i ren og skjær fryd.

Før hun gikk inn for landing.

Maja er høygravid og en tanke godt på hold, men synes sommerkroppen er perfekt.

Julie Desember er ikke veldig ung lenger, men det bryr hun seg ingenting om.

Emily får sin første kalv utpå sommeren, derfor det beskjedne juret.

Isabell er vår eldste ku, hun fikk nettopp sin åttende kalv, men hun er svært lite preget av alderen.

Freske fraspark av Nelly.

Caroline tar litt av, det gjør ikke jeg lenger.

Kvigene ut i dag

Noen dager er finere enn andre, både for folk og fe. Jeg er ganske sikker på at kvigene våre syntes dagen i dag var fin. Selv om de var litt skeptiske på å gå ut av bingen, og et par av dem ikke var så villige til å gå det lille stykket til beitet, var det bare fryd da de etter tur ble sluppet på beitet. Der skal de gå til nettene atter blir mørke utpå høsten. Der har de god tilgang på grønt gress, godt vatn og skogholt som gir livd i dårlig vær og skygge når sola blir for intens. Det gode kvigeliv skal leves nå!

Jippi, endelig ut på grønt gress, tenker nok Luna, Michelle og Ester.

Noen har det litt travelt når vi leier dem til beitet, mens andre ikke skjønner poenget med å ha det travelt.

Men så fikk Ester det veldig travelt, og tok en tur på egen hånd, men vi ble fort enige om at det var best at hun fulgte med inn på beitet som de skal gå på til utpå høsten.

Ester er mer enn dobbelt så stor som Luna, men Luna mente likevel at hun skulle være sjef.

Men mye tid til krangling hadde de ikke, mest frydet de seg over friheten og saftig grønt beite.

Michelle la heller ikke skjul på sin begeistring over å bli sluppet på beite.

Bonden fryder seg også på sånne dager, selv om han ikke har så friske fraspark lenger.

Vaiana derimot er i sin ungdoms vår, og har ingen problemer med frasparkene.

Ingen tvil om at de koser seg.

 

Gode bein til 17. mai

Det nærmer seg beitesesong med raske skritt, og da er det viktig for kyrne å ha gode klauver å gå på. I dag hadde i besøk av klauvskjærer Børge Eide. Han er en etterspurt mann i disse dager, men heldigvis hadde jeg bestilt ham for lenge siden. Mulig at noen kan synes det ser voldsomt ut med kyr inne i klauvboksen. Men jeg kan forsikre om at kyrne har det helt greit inni den. De aller fleste går inni den uten særlig nøling, de virker å føle seg ganske trygge på situasjonen. Det er heller ingen ulempe at Børge Eide er en rolig og trygg type som ikke stresser opp dyra. Så nå har alle kyrne nystelte klauver, de er også sjekket for skader og sykdommer i klauvene. Veldig fornøyd med at klauvhelsa hos kyrne våre er helt utmerket. Veldig plagsomt for kyr å slite med dårlige klauver, men det slipper våre kyr nå. 

Børge Eide i gang med dagens første kunde i sin omreisende fotpleiesalong.

Iselin var dagens første KUnde, hun er ei gammel ku og har vært gjennom dette mange ganger, og tok det med stoisk ro.

Alle funksjoner i klauvboksen er hydrauliske.

Også Julie Desember som nylig fikk sin sjette kalv, fikk en vårpuss på klauvene.

To solide og brede stropper sørger for at kua holdes trygt og stabilt inni klauvboksen.

Stadig nye kunder, her gikk det på løpende bånd.

Vinkelsliperen er klauvskjærerens viktigste redskap.

Isabell er vår eldste ku, og hun fikk sin åttende kalv i går. Hun er så vant til dette, at hun hevet ikke så mye som et øyebryn da hun fikk sin vårpedikyr.

Så er jobben gjort, utstyret vasket, og både kyr, bonde og klauvskjærer er godt fornøyde. 

Lufte kyrne

Det er ingen jeg omgås mer enn kyrne mine. Muligens med unntak av kona da, og ingen av dem skaper nevneverdige problemer for meg. Riktignok er jeg mer bundet av kyrne, de klarer seg ikke uten meg eller eventuelt en avløser. Kona klarer seg utmerket uten meg, og jeg har heller ikke hørt at hun har ytret ønske om avløser hvis jeg skal bort en tur.  Vinteren kan bli lang for kyrne, selv om jeg tror at de har det bra inne i fjøset også. Gjør jo mitt beste for at kulivet skal være bra. Det blir ikke så mye uteliv på vinteren. Ofte er det enten utålelig oppbløtt, eller alt for glatt ute. Men forleden fikk de seg en luftetur, da forholdene var fine. De syntes nok det var godt med en luftetur, men bortsett fra Julie Desember, som er nokså spesiell, ville de nokså raskt inn i fjøset igjen. 

Vi stiller begge to i veteranklassen, både Julie Desember og jeg. Men vi holder da koken nokså bra.

Maja er ei ung ku, nesten bare barnet. Viktig med litt godbit når man har med ungene på tur.

Penelope er bare en uke gammel her, men syntes en tur ut i snøen var veldig morsomt. Unger og snø vettu!

Her inviterer jeg Maja med på et lite kappløp, greit med et brød å lokke med da.

Og Maja er ikke tung å be, hadde løpet vart lenger, hadde jeg sprukket som Petter Northug i Birken.

Friidretts-VM for kyr

I disse dager er det mange som sitter klistret foran det som tidligere het fjernsynsapparatene. Anledningen er selvsagt VM i friidrett i London. Som den idrettstypen jeg er, kan jeg ikke sterkt nok få understreket hvor viktig det er å selv drive med idrett, og samtidig få med seg alle andre på sportslige aktiviteter. Det holder ikke bare å sitte å se på sport. Derfor inviterte jeg kyrne med på krets-verdensmesterskap i løping, og flere av dem meldte seg umiddelbart på. Det er ikke noen kvalifiseringskrav i dette mesterskapet, så det faller helt klart innenfor begrepet breddeidrett også. Selv tok jeg som så ofte før, rollen som hare. Stevnet ble ikke sendt på TV, så denne reportasjen er eneste pressedekning av begivenheten.

Startfeltet samler seg og gjør seg klar til start, enkelte er litt urolige på startstreken, men her er det ikke snakk om noen diskvalifikasjoner.

Her har starten gått, og innledningsvis er det mye taktisk løping og posisjonering, selv innehar jeg rollen som hare.

Som vanlig når det er snakk om mesterskap, gikk det ikke i rekordtempo.

Her holder haren på å få nok, mens noen av kyrne innser at slaget er tapt.

Til slutt er det outsideren Ingrid som stikker av med seieren.

 

Kuslepp

Da skal jeg endelig få lagt ut bildene fra årets beiteslipp for kyrne. Tirsdagen fikk de slippe ut på grønt gress, ganske seint slipp i år. Det har en usedvanlig kald vår sørget for. Men nå koser de seg ute på dagtid, og snart skal de få nyte sommeren ute både dag og natt. Livet på gården blir behageligere både for folk og fe når beitesesongen er i gang. Det blir litt hopp og sprett første dagen, men ingen dramatikk i år. Ingen som sprang ned gjerdet, og alle kom pent og pyntelig inn igjen til kvelds. Fineste dagen i året for bonden er det i hvert fall.


Dagmar er ingen ungdom, men krefter til friske fraspark har hun i massevis.


Anja på tur til beitet.


Maja er ei kvige som skal ha sin første kalv i slutten av juli.


Isabell og Nora er to av de virkelige veteranene i fjøset.


Maja har levd i overkant godt i vinter, godt hold kalles det.


Violeta, Adriana og Ingrid fryder seg over friheten.


Isabell har hatt sju kalver, men er sprek som ei ungkvige enda.


Violeta.


Julie Desember har nettopp fått sin femte kalv, men er like sprek som før. I hvert fall hvis hun har tenkt det.

Kvigene fikk ut i dag

I dag var det dagen for å slippe kvigene på beite. Dette er en dag som vi ser fram til hvert år. Nå skal kvigene gå ute på beitet til ut sent på høsten, og gjøre seg nytte av beitegress, lauv og friheten på et stort beite. Det er bestandig knyttet litt spenning til hvordan det går å slippe dem. Vi leier dem i grime et stykke, før vi slipper dem. Det er bestandig noen som har litt for stor fart, og det slår aldri feil at det er ei som slett ikke vil gå. Men alt i alt gikk det veldig fint i år. Ingen brøt seg ut, og alle så ut til å sette umåtelig pris friheten. Her er noen bilder som min datter Frida tok i dag. Ta gjerne en titt innom hennes webside theedora.com. Der er det mange flotte bilder av dyrene våre, og det er også nettbutikk med klær med unikt kudesign!

Den drektige STN-kviga Lykke var først ute i dag.


Lykke kvitterer med noen frydefulle og friske fraspark når hun blir sluppet løs.


Caroline var veldig medgjørlig og fulgte villig med til sitt sommeropphold i friluft.


Lisa Isabella hadde heller ingenting i mot å få noen måneders sommerferie.


Det hører bestandig med å måle litt krefter den første beitedagen, men det varer ikke lenge før det hersker full harmoni i flokken.
 

Kjålghilde

De siste par ukene har det kommet fem nye kalver i fjøset hos oss. Først ut var Nelly, og hun var inseminert med 11730 Kjøglum. Kjøglumnavnet var det noe kjent med, for min gode bloggkollega og venninne Hilde Kyllo, alias Bondefrøken, bor på Kjøglum og er gift med en bonde som bærer etternavnet Kjøglum. (Forresten veldig rart å være BondeFRØKEN, når man er gift og dermed uomtvistelig er FRUE.) Etter litt undersøkelser med Kjøglumbonden, ble det klart at 11730 Kjøglum var født hos samdrifta han var med i inntil nylig. Og dermed ser jeg en helt klar forpliktelse til å hedre Bondefrøken med å kalle opp den lille kukalven etter henne. Så da måtte navnet bli Kjålghilde. I dag fikk Kjålghilde bli med ut i nysnøen for en aldri så liten fotoshoot. Og i likhet med hun som hun er oppkalt etter, er hun en riktig så sprek og vilter krabat. Forøvrig er det mer vanlig at kalver er mer viltre enn gifte bondekoner fra Høylandet, men i dette tilfellet er jeg usikker på hvem som er mest sprek og vilter. Bondefrøken har faktisk gjort det til en leveveg å få folk til å utfolde seg med alle slags fysiske aktiviteter. 


Akkurat som med Bondefrøken, må Kjålghilde holdes fast for å få tatt bilde sammen med henne.


Vanskelig å unngå fysisk aktivitet når man er sammen med en liten kalv som Kjålghilde, sånn er det også hvis man er sammen med Bondefrøken.


Freske fraspark kjennetegner både Kjålghilde og Bondefrøken.


Her skiller Kjålghilde og Bondefrøken lag. Bondefrøken suger absolutt ikke på fingrene mine!


Som dere ser, Morten Ulrichsen og jeg måtte holde Bondefrøken i fast grep for å få bilde sammen med henne.
 

Linus fyller to år

I dag fyller vår yngste katt Linus to år. Linus er en liten og spebygd katt, men hvis han hadde kunnet snakke, hadde han nok hevdet at han var blant verdens største katter. Da han kom til oss var han ikke større enn at han lå oppi hånda mi, men han har da vokst siden den gangen. Innimellom har han så stor selvtillit at han sniker seg innpå kyrne og gjør utfall mot dem før han innser at de kanskje er for store for ham. Og andre ganger nøyer han seg med å jakte på fluer. Men han er en veldig snill og god katt, selv om han selv vil velge når det er tid for kos. Deler noen av Fridas blinkskudd av Linus på bursdagen hans.


Her er Linus på fluejakt, denne gangen slapp flua unna. Den flyr sin vei øverst til høyre i bildet.


Hvor ble det av flua?


Okey, det kommer nye sjanser…..


Kenguru-style.


Minner litt om en sibirsk tiger når han kommer gående gjennom snøen.