I dag kom godværet endelig til vår kant av landet, og da var det tid for å slippe noen av kvigene på beite. Som vanlig var det noen som ikke ville gå, det var noen som var litt for villige til å gå, det vil si løpe, og det var også ei som syntes at gjerde kun var et hinder å komme over. Men fine bilder fikk vi, og noen av dem deler jeg med dere her.

Maja var av det medgjørlige slaget da jeg leide henne etter vegen.

STN-kviga Lykke var lykkelig over å få komme ut på beite.

Lykke har et utypisk utseende til STN å være. Men hun er renraset.

Ikke alle forstod vitsen med å få på grime og bli leid. Caroline strittet i mot alt hun klarte, men virket veldig fornøyd da hun ble sluppet inn til de andre på beitet.

Sofie hadde mye fart i kroppen, men det hadde jeg også.

Sara syntes det var herlig å få fri boltreplass.

Men hun tok seg også tid til å posere for fotografen.

Så var det Anita da, hun gikk pent og pyntelig helt til vi kom innom gjerdet, da slet hun seg med en resolutt bevegelse, tok en stor runde på beitet. Før hun fant ut at hun kunne komme seg over nettinggjerdet og under strømtråden vi har satt øverst på stolpene.

Så tok Anita landevegen fatt, før hun forserte flere gjerder, og tok seg gjennom skog og innmark. Det ble en times jakt på henne før hun kapitulerte. Nå står hun i fjøset igjen. Det må nok litt trening og tilvenning til gress og gjerde før hun får være sammen med de andre jentene på beitet igjen.